U-landenes framtid av Fritz C. Holte [H 31]

Det er meget store problemer i u-landene. De har en mye mer ujevn fordeling av inntekter og velferd enn industrilandene, og også på mange andre måter er forholdene mye verre i u-land enn i industriland.

Hva som kommer til å skje i u-landene de neste tiårene, vil bl.a. avhenge av hva som kommer til å skje i industrilandene. Her er en teori om dette:

A. La oss først anta at industrilandene etter å ha endret sitt økonomiske system klarer å løse sine hovedproblemer. De klarer å bli kvitt massearbeidsledigheten, og - bl.a. på grunn av det - klarer de også å håndtere sine forurensings- og fordelingsproblemer nokså godt. Fordi industrilandenes alvorligste problemer kommer til å bli løst, kommer langsiktige overveielser til å få betydelig innflytelse på deres politikk. Dette kan være en av disse overveielsene:

Våre interesser er av flere grunner best tjent med å unngå en verden der u-landene fremdeles har store problemer av de typene de har i dag. Hvis vi ikke unngår en slik verden, vil nemlig forurensninger fra u-landene etter en tid bli så store at de gjør den globale utviklingen ikke-bærbar. I en slik verden vil det også være vanskelig for oss å unngå masseinnvandring fra u-landene, og masseinnvandring vil skape store problemer for oss. I en slik verden vil vi dessuten antakelig få kriger mellom u-land. Det kan bli meget alvorlig også for oss, bl.a. fordi noen u-land allerede har atombomber, og fordi flere av dem kommer til å få slike bomber i nær framtid.

Det er derfor i vår interesse å føre en politikk som øker sjansene for forbedringer i u-landene.

B. La oss i annen omgang anta at Industrisamfunnet enten beholder sitt økonomiske system eller endrer det bare ved å gjøre politikken mer internasjonal. Så langt jeg kan bedømme vil dette bety at Industrisamfunnet beholder massearbeidsledigheten, og at det ikke klarer å håndtere sine miljø- og fordelingsproblemer på en tilfredsstillende måte. Fordi disse problemene kommer til å være meget alvorlige, kommer politikerne hovedsakelig til å være opptatte av kortsiktige innenlandske problemer. Hvordan politikken påvirker u-landene, vil sjelden bety særlig mye for hvilken politikk som vil bli ført.

Under slike forhold vil mulighetene for betydelige forbedringer i u-landene være så små at det er nesten sikkert at det fortsatt kommer til å være mye elendighet i disse landene.

Mange nordmenn er mer opptatte av den elendigheten markedsliberalismen skaper i i-landene enn av den elendigheten den skaper i Norge. Sett at den teorien som er skissert foran er riktig. I så fall er det god grunn for disse til å interessere seg for om Norge og andre industriland kan få endret sine økonomiske systemer på en måte som forbedrer u-landenes framtidsutsikter.

U-LANDENES FRAMTID