Høyres program ved valget 2001 av Fritz C. Holte [H 35]

Det meste av det som sies i programmet om Høyres velferdspolitikk, er lite konkret. Men det fins unntak. Her er to:

Høyre vil innføre egenandeler hvor den enkelte betaler en del av utgiftene ved sykelønnsordningen." (Avsnitt 7.13)

"Begrensinger i frivillig overtid og forbudet mot midlertidige ansettelser må fjernes" (Avsnitt 6.12)

Her foreslår Høyre at vi skal svekke eller avvikle visse nåværende velferdsordninger. Men det er uklart hva Høyre ønsker skal skje med de andre delene av velferdspolitikken.

Det har vært og er fortsatt et viktig prinsipp for den norske velferdsstaten at hvis samfunnet blir rikere, skal også de som er avhengige av offentlig støtte og omsorg få sin andel av velstandsøkningen. I sitt valgprogram sier Arbeiderpartiet klart fra om at det skal være slik også i framtiden. Høyre gjør ikke det. Men hvis Høyre ønsker å gå bort fra dette prinsippet, er det en så viktig endring av velferdspolitikken at det vil være urimelig ikke å gjøre tydelig rede for den i valgprogrammet. Jeg er derfor tilbøyelig til å anta at Høyre mener at en velstandsøkning må komme alle til gode. Antakelsen blir kanskje styrket av dette sitatet:

Høyre vil - - - ha godt utbygde velferdstjenester - høyere kvalitet og - - " (Avsnitt 1.1. Min understreking FCH)

Her er imidlertid to andre sitater som kanskje betyr et brudd med det prinsippet om at alle skal ha del i velstandsutviklingen:

Høyre fastholder det offentliges ansvar for å finansiere grunnleggende velferdstjenester knyttet til utdanning, pleie, helse og omsorg. (Avsnitt 7.3. Min understreking FCH.)

Høyre mener at nødvendig pleie og omsorg skal være et offentlig ansvar. (Avsnitt 7.18. Sitatet gjelder omsorg for, og pleie av, eldre. Min understrekning. FCH.)

Er det meningen at bruken av ordene "grunnleggende" og "nødvendig" betyr at pleien og omsorgen skal tilfredsstille visse minimumskrav som ikke påvirkes av velstandsutviklingen? Hvor lave er i så fall disse kravene?

ALDRING OG NY MEDISINSK TEKNOLOGI VIL TREKKE I RETNING AV EN STERK ØKNING I OFFENTLIGE UTGIFTENE

"Velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Ny medisinsk teknologi og endret livsførsel gjør at vi lever lenger. Andelen eldre over 90 år vil fordobles de neste 50 årene. Samtidig reduseres den reelle pensjonsalderen slik at det blir stadig færre yrkesaktive for hver pensjonist. Ordninger som avtalefestet pensjon har lagt til rette for at stadig flere velger å slutte å arbeide før 67 år. Den gjennomsnittlige avgangsalderen er nå 65 år.

Sykdommer man tidligere ikke kunne helbrede, har man i dag funnet medisiner mot og behandling for. Etterspørselen etter helsetjenester vil øke. Vi forventer god behandling med det siste innen medisinsk teknologi uten at det skal koste noe for den enkelte." (Avsnitt 7.2 )

I sitt program avsluttet Arbeiderpartiet en tilsvarende beskrivelse av aldringen og den medisinske teknologien ved å si: "Alt dette skal betales." Høyre gjør ikke det i sitt program. Men alt skal likevel betales, og det trekker i retning av en sterk økning i de offentlige utgiftene. Dette gjelder uansett om omsorgs- og helsetjenester skal utføres av offentlige ansatte, eller av private firmaer som betales for dette av det offentlige.

HØYRES SKATTEPOLITIKK

(a) Nødvendig for å unngå tap av arbeidsplasser

"Globaliseringen fører til reduserte skatteinntekter for det offentlige. Vi kan imidlertid velge måten det kan skje på. Holder vi på dagens høye skattesatser vil reduksjonene komme gjennom utflytting og handelslekkasjer. Arbeidsplasser, investeringer og handel vil flytte til andre land. - - Derfor mener Høyre ar det totale norske skatte- og avgiftsnivået må reduseres ned mot nivået i EU-landene." (Avsnitt 2.5- Min understrekning)

Høyre og Arbeiderpartiet er enige om at skattenivået ikke bør bli så høyt at det fører til betydelig tap av arbeidsplasser til utlandet, men uenige om hva dette innebærer. Hvis jeg har forstått Arbeiderpartiet rett, mener det at nivået i hvert fall kan være nesten så høyt som nå uten at mange arbeidsplasser går tapt. Høyre mener derimot at det må være betydelig lavere enn nå hvis vi skal kunne bevare arbeidsplassene. Så vidt jeg vet har ingen av partiene lagt fram utredninger for å begrunne sin oppfatning. Partiene har følgelig ikke gitt velgerne noe tilfredsstillende grunnlag for å kunne bedømme hvem av dem som har rett.

(b) Mer valgfrihet for den enkelte

" - det høye norske skatte- og avgiftsnivået innebærer betydelige merkostnader som ikke står i forhold til gjenytelsene fra det offentlige. Den enkeltes valgfrihet og mulighet for å klare seg på egen hånd blir redusert. - - Høyre vil la folk bestemme over mer av sin egen inntekt, - " (Avsnitt 6.4)

La oss et øyeblikk tenke oss at Høyre hadde vært enig med Arbeiderpartiet om at vi kan beholde det nåværende skattenivået uten store tap av arbeidsplasser. Sitatet foran tyder på at Høyre likevel ville ha gått inn for store kutt i skattene.

Jeg tviler ikke på at "arbeidsplasser" og "valgfrihet" er stikkord for grunner som er tilstrekkelige for Høyre til å gå inn for store skattelettelser. Men - for å si det forsiktig - ser jeg ikke bort fra følgende: Høyre har registrert at mange ønsker lavere skatt. Ut fra målet om å få flest mulig stemmer ved stortingsvalget, har dette økt den vekten partiet legger på skattelettelser. En slik vektlegging kan jo for øvrig også begrunnes ved å si at det må være er riktig av et parti å la seg påvirke av hva folk ønsker.

HØYRES BRUK AV OLJEPENGER

Den økonomiske politikken må være forsvarlig og balansert, og gi en stabil lønns- og prisvekst (Avsnitt 1.5.) Sitatet viser at Høyre mener at hensynet til prisutviklingen tilsier at bruken av oljepenger begrenses. (Mer om prisutvikling og bruk av oljepenger i avsnitt 4 i min artikkel "Velferd, skatter og bruk av oljepenger".)

TILGANGEN PÅ ARBEIDSKRAFT

Høyre vi øke tilgangen på arbeidskraft bl. a "ved at det blir mer lønnsomt for eldre å være i arbeid framfor å gå av med pensjon." (Avsnitt 6.10)

Jeg tror ikke det vil være mulig å øke tilbudet av arbeid særlig mye på denne måten, og bygger da på dette sitatet fra Holdenutvalgets utredning. "Yrkesdeltakelsen er nå svært høy i de fleste aldersgrupper og mulighetene for ytterligere vekst er begrenset. - - - Alt i at er det neppe grunn til å tro at arbeidsstyrken vil kunne øke mer enn endringene i befolkningen tilsier. (Holdenutvalgets utredning s. 212.)

Jeg tror også det er begrenset hvor raskt tilbudet av arbeid kan økes ved økt innvandring.

HØYRES MULIGHETER FOR Å FINANSIERE SIN VELFERDSPOLITIKK

Jeg skal i første omgang anta at Høyre ønsker at alle - også de som er avhengige av offentlige omsorg og støtte - skal få del i en eventuell velstandsøkning.

I artikkelen om Arbeiderpartiets program argumenterte jeg for at det partiet ikke kan klare å finansiere sin velferdspolitikk. Det er visse forskjeller mellom Høyres og Arbeiderpartiet syn på bl. a. hvor høye skattene bør være og hva som bær gjøres for å gjøre øke ytingen av velferdstjenester mer effektiv. Men likhetene er mellom de to partienes programmer er betydelige. Derfor kan det i stor utstrekning med buk av de samme poengene som ble brukt i drøftingen av Arbeiderpartiets politikk, argumenteres for at heller ikke Høyre kan klare å finansiere sin velferdspolitikk.

Foran har jeg pekt på muligheten av at Høyre vil nøye seg med å sørge for at offentlig omsorg og pleie fyller visse minimumskrav. Antakelig kan Høyres velferdspolitikk finansieres hvis de kravene settes lavt nok. Men Høyre vil både senke skattenivået kraftig, bruke lite oljepenger og øke utgiftene til forsvar, politi, veiinvesteringer, grunnskole og helsevesen. Så vidt jeg kan bedømme vil dette innebære at Høyre kan klare å dekke utgiftene til sin velferdspolitikk bare hvis standarden på omsorg og pleie er så lav at den er uforenlig med følgende programpost: "Kommunenes hovedansvar er å sikre befolkningen tilgang på pleie- og omsorgstjenester av høy kvalitet". (Avsnitt 7.18. Min understreking,)

På grunnlag først og fremst av det som er pekt på foran, konkluderer jeg slik:

Uklarheter i Høyres program gjør at det kan tolkes på ulike måter. Jeg klarer imidlertid ikke å finne en tolkning som både virker rimelig og gjør det mulig å få finansiert Høyres velferdspolitikk.

Webmaster: John Vedde. Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.

HØYRES PROGRAM

HØYRE VIL HA EN VELFERDSSTAT, MEN PÅ HVILKET NIVÅ?