45 milliarder - Fakta eller synsing? av Fritz C. Holte [H 45]

Etter at jeg hadde skrevet artikkelen "H 45 Hva vil skje med de offentlige utgiftene til eldreomsorg" offentliggjorde Statskonsult en rapport som drøftet mulighetene for å effektivisere produksjonen av de tjenestene som skal betales av den offentlige sektor.

DEA-STUDIENE

Statskonsult-rapporten gir en del opplysninger om såkalte DEA-studier (Data Envelopement Studies) I den typen studier finner en først fram til "beste praksis", dvs. til den produsenten av en bestemt gruppe produsenter som har lavest kostnader i forhold til størrelsen på produksjonen. Ved å sammenligne hver av de øvrige produsentene med beste praksis, beregnes et potensiale for kostnadsreduksjon.

Merk at framgangsmåten i DEA-analyser er en annen enn den som ble brukt av ECON og De Facto. (Jf. H 45.) Mens "virkningene av konkurranseutsetting" kan brukes som en kort karakteristikk av ECONs og De Factos analyser, kan "produktivitetsforskjeller mellom produsenter" brukes som en kort karakteristikk av DEA-analysene. Forskjellene i analysemåte gjør at det langt på vei vil være en tilfeldighet om disse analysene fører til samme anslag for potensialet for effektivisering.

Dette er noen resultater fra DEA-studier Statskonsult viser til:
Videregående skoler	25%	(1992-1994)
Somatiske sykehus	8-9%	(1994-1997)
Somatiske sykehus	6-7%	(1996)
Grunnskolen	20%	(1997)
Pleie og omsorg	20%	(1997-2000)

Her er prosentene det beregnede potensialet for kostnadsreduksjoner, mens årstallene viser når studiene ble publisert. De årene som dannet grunnlagt for tallene, ligger som oftest (alltid?) noe lengere tilbake i tid enn årsne for publisering.

ET GROVT ANSLAG FOR POTENSIALET FOR KOSTNADSREDUKSJONER

På grunnlag av DEA-studier har Statskonsult laget et anslag for det samelde potensialet for kostnadsreduksjoner i statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet. Her er noe av det Statskonsult skriver om grunnlaget for anslaget:

"Det er fortsatt mange områder der det ikke er gjort studier eller der det ikke foreligger data om effektivitet". (s. 40.)

"Det fins få eller ingen oppfølgende utredninger eller analyser der det tidligere er gjort analyser." (s. 40)

"Det fins få eller ingen data som viser utviklingen over tid." (s. 40.)

"Studiene viser - - - et samlet effektiviseringspotensial på 2.5-35 prosent med et gjennomsnitt på omlag 20 prosent. Det må understrekes at dette er beregninger som er gjort under bestemte forutsetninger og med usikkerhet både i data og metode. Disse tallene sier noe om hva som med de gitte forutsetninger kunne være mulig å oppnå, men er ikke uttrykk for at hele dette potensialet lar seg realisere fullt ut" (s. 29)

"Analyser basert på DEA-metoden er beheftet med flere metodiske problemer - særlig knyttet til datakvalitet". (s. 29)

Et av de metodiske problemene som er nevnt i det siste sitatet er at potensialet for kostnadsreduksjoner vanligvis blir overvurdert hvis en sammenligner "produsenter" som leverer ulike "produkter". Her er et eksempel.

La oss tenke oss ett sykehjem der pasientene er såpass friske at de trenger lite pleie, og et annet der pasientene er mye sykere og derfor trenger mye mer pleie. Kostnadene per pasient vil antakelig være betydelig lavere i det første enn i det andre. Det vil imidlertid være urimelig å slutte av dette at det fins et stort potensiale for kostnadsreduksjoner i det sykehjemmet der pasientene trenger mye pleie.

På et grunnlaget som ifølge sitatene foran har store svakheter, har Statskonsult som alt nevnt anslått det samlede effektiviseringspotensialet i offentlig sektor . Anslaget presenteres slik:

"Som en illustrasjon kan vi med utgangspunkt i et effektiviseringspotensial på 20 prosent i gjennomsnitt grovt anslå dette til å tilsvare størrelsesorden 45 milliarder kroner for hele offentlig sektor." (S. 29. Mine understrekninger.)

HVORDAN KOMMER ANSLAGET PÅ 45 MILLIARDER TIL Å BLI BRUKT?

Når aviser skal informere om forskningsresultater, unnlater de ofte å ta de forbeholdene forskerne har tatt. Dagsavisen for 19/7 2001 gir et eksempel på dette. En artikkel om Statskonsult-rapporten har denne overskriften:

"Kan spare 45 mrd. på effektivisering"

"Ifølge Statskonsult er det gjennomsnittlige effektiviseringspotensialet 20 prosent. Det tilsvarer omlag 45 milliarder i besparelse for hele offentlig sektor." (Min understrekning.)

Vi er nå inn i en valgkamp. I hvert fall de fleste politiske partier lover både skattelettelser og økte bevilgninger til gode formål. Valgløftene blir mer troverdige hvis partiene kan vise til forskningsrapporter der det hevdes at mye kan spares på å effektivisere offentlig sektor. Tallet "45 milliarder" kommer derfor antakelig til å bli brukt i valgkampen både av aviser og av politikere, og da sannsynligvis ofte uten at det blir pekt på hvor usikkert dette tallet er.