KAPITTEL 2 ÅPNE GRENSER OG VELFERD

Det er i dag meget gode vilkår for handel mellom Norge og andre land. Viktige årsaker til dette er at det er få offentlige restriksjoner på denne handlelen, og at varer kan transporteres raskt og billig over lange distanser.

Det er også meget gode vilkår for kapitaloverføringer mellom Norge og andre land. Viktige årsaker her er at det er få restriksjoner også på slike overføringer, og at det fins et velfungerende internasjonalt kapitalmarked.

Jeg skal dele utviklingen i det tjuende århundre i to deler, en fra 1900 til 1980, den andre fra 1980 til 1999.¹

Bl. a. fordi bruken av toll og importrestriksjoner varierte en god del i den første perioden, varierte også vilkårene for internasjonal handel. Men i hvert fall sammenlignet med det alternativet som består i at Norge er uten økonomisk kontakt med andre land, kan vi si at vilkårene var nokså gode.

Det var i denne perioden visse muligheter for kapitaloverføringer til og fra Norge. Men av flere grunner var de nokså dårlige. Viktige årsaker til dette var restriksjoner på kapitaloverføringer, lite kjennskap i det enkelte land til forholdene i andre land, og fraværet av et internasjonalt kapitalmarked.

Disse vilkårene for vår utenriksøkonomi var grunnlaget for at vi fikk den norske velferdsstaten.

For det første: En nødvendig forutsetning for å kunne bygge opp velferdssten var at det norske samfunnet ble mye rikere enn det hadde vært i 1900. Utenrikshandelen betydde svært mye for at det skjedde. Hvis et så lite land som Norge hadde vært uten handel med andre land i det tjuende århundre , ville vi ha forblitt fattige.

Det var også viktig at det fantes visse muligheter for å få kapital fra utlandet. Store deler av norsk industri ble nemlig bygd opp ved hjelp av utenlandsk kapital.

For det andre: At vilkårene for kapitaloverføringer var nokså dårlige, ga politikerne et betydelig spillerom. Uten å måtte vurdere om dette kunne føre til kapitalflukt fra Norge. kunne de nemlig øke skattene og sette i verk andre tiltak som også var nødvendige for bygge opp velferdssten.

Noe av det viktigste som skjedde i perioden fra 1980 til 1999 var at vilkårene for handel gikk over fra å være gode til å bli meget gode, og at vilkårene for kapitaloverføringer gikk over fra å være nokså dårlige til å bli meget gode. ("Avvikling av restriksjoner", "ny transportteknikk", og "etableringen av et internasjonalt kapitalmarked" er stikkord for viktige årsaker til at dette skjedde.)

Dem utviklingen som er skissert foran har ført til at Norge i dag er en forholdsvis godt utbygd velferdsstat og en har en meget åpen økonomi.

I referatet av et intervju med Jens Stoltenberg står bl. a. følgende:

Når Stoltenberg sier dette i et intervju der han prøver å tilbakevise min påstand om at Arbeiderpartiet ikke kan klare å oppfylle sine valgløfter, virker det rimelig å anta at han har resonnert slik:

Hvis Stoltenberg har resonnert slik, tar han feil. Feilen består i at han ikke har tatt hensyn til at den norske velferdsstaten - og for øvrig også velferdsstatene i Finland, Danmark, Sverige og Nederland - ble bygd opp i en periode der vilkårene for kapitaloverføringer over landegrensene var andre enn de er i dag.