Meny: Startsiden

H 47 INNVENDINGENE MOT MIN KRITIKK HOLDER IKKE av Fritz C. Holte   KAPITTEL 4 KOMMENTARER TIL FORNYELSESALTERNATIVET   Innhold: INNLEDNING KAN VELFERDSSTATEN BEVARES HVIS FORNYELSESALTERNATIVET BLIR REALISERT? Det skal brukes mer oljepenger enn Holdenutvalget forutsatte Effektiviteten i tjenesteproduksjonen vil vokse mye raskere enn Holdenutvalget forutsatte. Høyere pensjonsalder og lavere alder ved endt utdanning enn Holdenutvalget forutsatte Konklusjon KAN FORNYELSESALTERNATIVET REALISERES Øke bruken av oljepengene Sørge for raskere vekst i effektiviteten i tjenesteproduksjonen Sørge for at gjennomsnittsalder ved pensjonering økes med ett år Sørge for at ungdommer kommer ett år tidligere i fullt arbeid Konklusjon STOLTENBERGS BRUK AV FORNYELSESALTERNATIVET I VALGKAMPEN Stoltenbergs reaksjon på min kritikk Min kommentar PER KLEPPE

  INNLEDNING

Vi kan stille disse spørsmålene:

Jeg skal drøfte det andre spørsmålet først.

  KAN VELFERDSSTATEN BEVARES HVIS FORNYELSESALTERNATIVET BLIR REALISERT?

I det følgende skal jeg først drøfte ulike deler av Fornyelsesalternativet og deretter trekke en konklusjon

Det skal brukes mer oljepenger enn Holdenutvalget forutsatte

I Arbeiderpartiets valgprogram står følgende:

Inntil jeg har hørt noe annet, går jeg ut fra at Arbeiderpartiet vil holde fast ved denne programposten, og at andre regjeringsaktuelle partier vil gå inn for en tilsvarende politikk. I så fall vil det være så sterke begrensninger på bruken av oljepenger at følgende gjelder: Bruk av oljepenger kan finansiere bare en meget liten andel av det beløpet myndighetene må bruke hvis de skal kunne bevare velferdsstaten i sitt nåværende omfang når vi om få år blir rammet av eldrebølgen.

Effektiviteten i tjenesteproduksjonen vil vokse mye raskere enn Holdenutvalget forutsatte.

I mine drøftinger av partienes valgprogrammer har jeg for sikkerhets skyld regnet med at effektiviteten vil vokse så raskt som forutsatt i Fornyelsesalternativet. Likevel har jeg kunnet konkludere med at det ikke vil være mulig å bevare velferdsstaten hvis vi skal ha minst like store doser av frihandel og fri flyt av kapital som nå.

Høyere pensjonsalder og lavere alder ved endt utdanning enn Holdenutvalget forutsatte

Begge disse forskjellene mellom de to alternativene, vil bidra til å redusere spriket mellom offentlige utgifter og inntekter. Men ingen av dem vil endre verken (1) at eldrebølgen vil føre til en enorm økning i behovet for pleie og omsorg, eller (2) at frihandel og fri flyt av kapital setter grenser for hvor høye skattene kan være og for hvor mye vi kan bruke av oljepenger. Derfor vil heller ingen av disse forskjellene føre til at vi kan unngå spriket mellom (1) størrelsen på de offentlige utgifter hvis vi skal bevare velferdsstaten, og (2) det beløpet det offentlige kan bruke til å dekke de offentlige utgiftene. Derfor vil ingen av dem være noe avgjørende bidrag til at vi kan bevare velferdsstaten.

Konklusjon

Hovedsakelig på grunnlag av drøftingene foran konkluderer jeg slik:

  KAN FORNYELSESALTERNATIVET REALISERES

I det følgende skal jeg først drøfte ulike deler av Fornyelsesalternativet og deretter trekke en konklusjon

Øke bruken av oljepengene

Hvis myndighetene ønsker å bruke mer av oljepengene, kan de gjøre det.

Sørge for raskere vekst i effektiviteten i tjenesteproduksjonen

Når det i beskrivelsen av Fornyelsesalternativet sies at det er "lagt til grunn" at effektiviteten i offentlig tjenesteproduksjon årlig skal øke ¼ prosent raskere enn forutsatt i Referansealternativet, indikerer det antakelig at denne forskjellen mellom forutsetningene i de to alternativene bygger på synsing, ikke på beregninger. I alle fall kjenner ikke jeg til at Finansdepartementet i år har lagt fram beregninger som gir grunnlag for et nytt anslag om hvor raskt tjenesteproduksjonen i offentlig sektor kan effektiviseres.

Det er neppe tvil om at offentlig sektor kan bli mer effektiv. En mulighet, som er nevnt i en rapport fra ECON, er at en i en del institusjoner får flatere struktur, dvs. færre sjefer på mellomnivå. Men denne og en del andre muligheter kan ikke gi grunnlag for stadig økninger i effektiviteten. Det fins for eksempel grenser for hvor lenge en hvert år kan kutte ut sjefer på mellomnivå.

Jeg har gått nokså grundig gjennom rapporter som denne sommeren kommet fra ECON, De Facto og Statskonsult, og der effektiviseringsmulighetene i tjenesteproduksjonen er drøftet. Min vurdering på grunnlag av disse rapportene er at det i dem ikke er påvist noe som tilsier at effektiviteten gjennom en lengre periode årlig kan øke betydelig raskere enn forutsatt i Referansealternativet.

Drøftingene mine av de nevnte rapportene fins på min hjemmeside på Internett.

Sørge for at gjennomsnittsalder ved pensjonering økes med ett år

Min vurdering er at det er urealistisk å anta at en kan nå målet om et års reduksjon av gjennomsnittlig avgangsalder. I kapittel 5 i denne artikkelen gjør jeg rede for grunnlaget for denne vurderingen.

Sørge for at ungdommer kommer ett år tidligere i fullt arbeid

Her må jeg innrømme at dette har jeg ikke rukket å vurdere.

Ut fra de jeg har sett av begrunnelser for at målene om raskere effektivitetsvekst og høyere pensjonsalder kan realiseres, har jeg disse mistankene: Troen på at myndighetene kan sørge for at ungdommer kan komme et år tidligere i arbeid, bygger delvis på synsing. Dem synsingen preges noe av hva synserne ønsker.

Jeg ser imidlertid ikke bort fra at disse mistankene kan vise seg å være ubegrunnede.

Konklusjon

Hovedsakelig på grunnlag av drøftingene foran, konkludere jeg slik:

  STOLTENBERGS BRUK AV FORNYELSESALTERNATIVET I VALGKAMPEN

Stoltenbergs reaksjon på min kritikk

I Aftenpostens intervju 2. august med Jens Stoltenberg om min kritikk av Arbeiderpartiets valgløfter står bl. a. dette:

Denne reaksjonen på min kritikk følges opp av følgende uttalelsen:

Min kommentar

Jeg er skuffet over Stoltenbergs reaksjon. Det er sterkt ønskelig at tilliten til politikerne i hvert fall ikke blir lavere enn den er i dag. Jeg tror at blant dem som har tid og muligheter for å sette seg inn i hva Fornyelsesalternativet er, og i grunnlaget for dette alternativet, vil hans bruk av dette alternativet i valgkampen svekke tilliten til han.

  PER KLEPPE

I et intervju sa Per Kleppe følgende:

Det er vanskelig å argumentere mot denne uttalelsen så lenge Kleppe ikke sier noe om hvilke andre beregninger han tenker på. Jet anser det imidlertid for mest sannsynlig at han tenker på Fornyelsesalternativet. I så fall er mine kommentarer til Kleppe de samme som mine kommentarer til Stoltenberg.

Jeg hører for øvrig svært gjerne fra Kleppe om hva han tenker på når han snakker om "en rekke andre beregninger".