I en kronikk i Dagsavisen 21/8 drøftet Per Kleppe en rekke ulike temaer. Kronikken var hovedsakelig et angrep på meg, der ham til dels bygde på uriktige gjetninger om hva jeg mener.

Jeg tar meget gjerne en debatt med deg, Per Kleppe. Men skal den kunne bli ryddig, må vi til å begynne med holde oss til ett tema om gangen.

Jeg forslår at vi i første omgang holder oss til følgende:

Min begrunnelse for påstanden om at Arbeiderpartiet ikke kan klare å oppfylle sine valgløfter.

Dette innebærer at både du og jeg inntil videre lar være å komme inn på bl. a. forskjellene mellom Høyres og Arbeiderpartiets poltikk, og framtidsutsiktene hvis det innføres restriksjoner på kapitaloverføringer til og fra utlandet. Jeg diskuterer meget gjerne også dette med deg, men fortrinnsvis ikke "sauset sammen" med diskusjonen om min begrunnelse for at Arbeiderpartiet ikke kan klare å oppfylle sine valgløfter.

La meg også ha nevnt at virkningene av Arbeiderpartiets politikk selvfølgelig ikke påvirkes av om vi kan peke på en annen poltikk vi synes er bedre.

BEGRUNNELSEN

Dette er hovedpunktene i min "begrunnelse":

Det offentliges utgifter. I årene framover kommer eldre mennesker til å utgjøre en stadig større andel av befolkningen. Det trekker i retning av sterkt økte offentlige utgifter til velferdstjenester. Økende effektivitet i ytingen av slike tjenester trekker i motsatt retning, men aldringen vil bety mer enn effektivitetsøkningen. Hvis vi skal unngå nedbygging av velferdsstaten, må derfor de offentlige utgiftene vokse sterkt.

Finansieringen. Myndighetene kan finansiere de økte utgiftene ved å øke skattene og/eller ved å bruke mer av oljepengene. Så lenge vi har så store doser av frihandel og fri flyt av kapital som nå, kan imidlertid økte skatter og økt bruk av oljepenger føre til kapitalflukt og dårlig konkurranseevne. Under slike forhold kan disse tiltakene derfor bare brukes til å finansiere en mindre del av det som trengs for å unngå nedbygging av velferdsstaten.

Konklusjoner. Arbeiderpartiet ønsker at vi i årene framover skal ha minst like store doser av frihandel og fri flyt av kapital som nå. Hvis partiets politikk skal "henge sammen" kan det ikke både gå inn for dette og for at velferdsstaten skal bevares i sitt nåværende omfang. Men partiet går inn for begge delene. Følgelig kan det ikke innfri sine valgløfter.

Grunnlaget for de tallene jeg bruker i detaljerte versjoner av begrunnelsen. Med visse modifikasjoner som vil bli nevnt senere, bruker jeg tall fra Holdenutvalgets utredning. Den utredningen ansees for å være meget solid.

KLEPPES INNVENDINGER

I Dagsavisen 21/8 beskjeftiget Kleppe seg bl. a. med behovet for pleie og med mulighetene for å gjøre produksjonen av offentlige tjenester mer effektiv. Begge deler er relevante i den debatten jeg ønsker, og det er i den forbindelse verdt å merke seg at ifølge Holdenutvalget vil pleiebehovet vokse mye raskere enn effektiviteten.

Behovet for pleie. Medisinske framskritt fører til at mange eldre holder seg friske lenger enn det som var vanlig før. Dette reduserer behovet for pleie. På den andre siden fører et bedre helsestell til at noen av dem som blir syke, krever mer pleie enn før. Eksempel: Et kraftig hjerteinfarkt førte tidligere vanligvis til at den syke døde, og følgelig ikke fikk behov for pleie. Muligheter for å komme raskt til sykehus og få akutthjelp der, fører nå ofte til at den syke overlever, men blir pleietrengende i lengre tid. Begge forhold viser at medisinske framskritt kan endre det bildet vi har av det framtidige pleiebehovet. For å redusere sjansene for at det skal vise seg at jeg har overvurdert pleiebehovet, har jeg derfor forutsatt at det kommer til å vokse noe saktere enn Holdenutvalget anslo.

Effektivisering. Jeg har ikke noe grunnlag for å tvile på Holdenutvalgets tall for hvor raskt tjenesteytingen i offentlig sektor kommer til å effektiviseres. Men siden det er vanskelig å anslå denne effektiviseringen, har jeg - for å redusere sjansene for at jeg overvurderer den - antatt at den kommer til å skje dobbelt så raskt som anslått i Holdenutvalgets utredning. (Mer om effektiviseringsmulighetene her på min hjemmeside.)

Min konklusjon. Verken en påstand om at jeg overvurderer behovet for pleie, eller en påstand om at jeg undervurderer effektiviseringsmulighetene, er overbevisende argumenter mot min drøfting av Arbeidspartiets valgløfter.