Meny: Startsiden

H 73   SPREDTE TANKER ETTER PARTILEDERDEBATTEN OG VALGKAMPEN av Fritz C. Holte Første gang lagt ut: 8. september 2001 Siste avsnitt lagt til : 9. september 2001 Innhold: SKOLEPOLITIKK SKATTEPOLITIKK MIN PÅSTAND OM VALGLØFTENE EØS-AVTALEN VALGKAMPEN OG NETTSIDEN Disse tankene er skrevet ned i løpet av meget kort tid, og er derfor betydelig mindre gjennomarbeidet enn artiklene og notatene på denne nettsiden pleier å være. Når jeg likevel publiserer dem nå, er det fordi de er mer aktuelle jo raskere de blir publisert, og fordi neste oppdatering er planlagt å komme så sent som i slutten av oktober.

SKOLEPOLITIKK

I partilederdebatten gikk alle inn for å satse på skolen.

Hvis en velger å bruke betydelig mer ressurser på skolen, kan dette skje på ulike måter.

Vi kan satse mer på skoler utenfor de store byene, og kanskje særlig på skoler i grissgrendte strøk. Begrunnelsen kan være denne: Vi ønsker å bevare bosettingen i distriktene. Fraflyttingen fra et lokalsamfunn øker gjerne når det mister skolen. Hvis skoler med få elever skal opprettholdes, må de få nokså mye ressurser per elev for å kunne gi god nok undervisning.

Jens Stoltenberg sa i partilederdebatten at det bør være viktigere enn før å sørge for at folk ikke bare har noe å leve av, men også noe å leve for. Hvis vi vil bruke skolen til å bidra til dette, bør vi tilføre mer ressurser til de fagene som faller inn under det utvidede kulturbegrepet.

Det er viktig å skape et godt forhold mellom de som har "norsk" bakgrunn og de som er innvandrere eller barn av innvandrere. Skolen kan bidra til dette, men det krever ressurser.

Når deltakerne i partilederdebatten snakket om å forbedre skolen, var det så vidt jeg husker med ett unntak ikke de forholdene som er nevnt foran, de tok opp. Unntaket var at Enoksen nevnte skolenes betydning for bosettingen.

Så vidt jeg oppfattet ble målet om en bedre skoler hovedsakelig presisert og begrunnet slik:

Debatten om skolen illustrerte et forhold jeg har skrevet en del om på nettsiden min, nemlig dette:

Dette overordnede målet får en dominerende innflytelse også på vår skolepolitikk.

SKATTEPOLITIKK

Høyre gikk inn for lavere skatter, og begrunnet dette bl.a. med at våre skatter er så høye at det er fare for kapitalflukt.

Arbeiderpartiet angrep Høyres skattepolitikk ved å hevde at våre skatter ikke er så høye at de skaper fare for kapitalflukt. Partet gikk ikke mot påstanden om at faren for kapitalflukt setter en grense for hvor høye skattene bør være.

Skattedebatten mellom Høyre og Arbeiderpartiet er også et eksempel på at slik vår utenriksøkonomi er organisert nå, , har målet om å være attraktive for lokalisering av næringsliv, en dominerende innflytelse på vår politikk.

MIN PÅSTAND OM VALGLØFTENE

I et intervju i Aftenposten 2. august hevdet jeg at verken Høyre eller Arbeiderpartiet kan innfri sine valgløfter. Begrunnelsen er at med de nåværende dosene av frihandel og fri flyt av kapital er spillerommet for norsk poltikk svært lite.

Intervjuet vakte en del oppsikt. En av Aftenpostens journalister skrev en kronikk med tittelen "Brannfakkelen ingen ville se".

Etter en uke ville ingen, heller ikke journalistene i Aftenposten, se brannfakkelen lenger. De gikk over til å interessere seg for andre emner. "Brannfakkelen" ble ikke nevnt i partilederdebatten.

EØS-AVTALEN

EØS-avtalen ble debattert i partilederdebatten. Det ble hevdet at den er helt nødvendig for vårt næringsliv, uten at det ble debatt om den påstanden.

I andre filer på denne nettsiden har jeg gjort rede for at jeg overfor partiene har foreslått å utrede virkningene av å si opp EØS-avtalen. RV-leder Aslak Sira Myhre og SP-leder Odd Roger Enoksen har støttet forslaget. Partisekretær Bård Vegard Solhjell i SV skrev at han vil ta opp med den nye stortingsgruppen i SV at partiet bør gjøre framlegg om "ei offentlig utgreiing av positive og negative konsekvensar av avtalen." Så vidt jeg husker har Solhjell i en avisartikkel hevdet at det vil være taktisk uklokt om en i valgkampen foreslår oppsigelse av EØS-avtalen.

Arbeiderpartiet, Høyre, og Venstre støtter ikke forslaget. Kristelig Folkeparti vil ikke foreslå oppsigelse, men sier:

Forlaget om utredning av virkningene av EØS-avtalen ble ikke drøftet i partilederdebatten.

VALGKAMPEN OG NETTSIDEN

Når jeg nå leser det jeg har skrevet på nettsiden min i løpet av valgkampen, synes jeg at det med rette kan innvendes at jeg har brukt for mye plass på å kritisere Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet, og for lite plass på å kritisere de andre partilederne og partiene. Vi kan ikke - for å si det svært forsiktig - se bort fra muligheten av at andre partier enn Arbeiderpartiet heller ikke kan klare å oppfylle sine løfter. I hvert fall er det sterk grunn til å anta at det er dårlig sammenheng i programmene til de partiene som ønsker å beholde minst like store doser av frihandel og fri flyt av kapital som nå; med de konsekvensene dette får for spillerommet i den økonomiske politikken.

Tre forhold førte imidlertid til at jeg skrev mye om Stoltenberg og Arbeiderpartiet, en god del mindre om Jan Petersen og Høyre, og svært lite om de andre partilederne og partiene.

Det ene er at Arbeiderpartiet og Høyre i begynnelsen av valgkampen utpekte hverandre til hovedmotstanderne i den. Det gjorde det rimelig å begynne med å drøfte disse partienes programmer.

Det andre er at Stoltenberg, men ikke Jan Petersen, viste til Langtidsprogrammets Fornyelsesalternativ som en viktig del av grunnlaget for å kunne påstå at hans partis valgløfter kan oppfylles. For meg som er økonom var det nærliggende å bruke en del tid og krefter på å kommentere denne bruken av Fornyelsesalternativet.

Det tredje er at jeg ikke rakk å kommentere mer enn det jeg kommenterte.