Meny:
Startsiden
H 74
OVERSIKT OVER KRITIKKEN AV ARBEIDERPARTIETS OG HØYRES VALGLØFTER
avFritz C. Holte
Første gang lagt ut: 30. september 2001
Under valgkampen hevdet jeg at verken Arbeiderpartiet eller Høyre vil kunne innfri sine valgløfter. Her er hovedpunktene i begrunnelsen min for å hevde dette:
Det offentliges utgifter.
I årene framover kommer eldre mennesker til å utgjøre en stadig større andel av befolkningen. Det trekker i retning av økte offentlige utgifter til velferdstjenester. Økende effektivitet i ytingen av slike tjenester trekker i motsatt retning, men aldringen vil bety mer enn effektivitetsøkningen. Hvis vi skal unngå nedbygging av velferdsstaten, noe som i så fall antakelig også vil ramme støtten til barnehager, skolefritidsordningen, ungdom under opplæring osv., må derfor de offentlige utgiftene vokse sterkt.
Finansieringen.
Myndighetene kan finansiere de økte utgiftene ved å øke skattene og/eller ved å bruke mer av oljepengene. Så lenge vi har så store doser av frihandel og fri flyt av kapital som nå, kan imidlertid økte skatter og økt bruk av oljepenger føre til kapitalflukt og dårlig konkurranseevne. Under slike forhold kan disse tiltakene derfor bare brukes til å finansiere en mindre del av det som trengs for å unngå nedbygging av velferdsstaten.
Konklusjoner.
Både Arbeiderpartiet og Høyre ønsker at vi i årene framover skal ha minst like store doser av frihandel og fri flyt av kapital som nå. Hvis deres politikk skal "henge sammen" kan de ikke både gå inn for dette og for at velferdsstaten skal bevares i sitt nåværende omfang. Men de går inn for begge delene. Følgelig kan verken Arbeiderpartiet eller Høyre innfri sine valgløfter.
I årene framover kommer eldre mennesker til å utgjøre en stadig større andel av befolkningen. Det trekker i retning av økte offentlige utgifter til velferdstjenester. Økende effektivitet i ytingen av slike tjenester trekker i motsatt retning, men aldringen vil bety mer enn effektivitetsøkningen. Hvis vi skal unngå nedbygging av velferdsstaten, noe som i så fall antakelig også vil ramme støtten til barnehager, skolefritidsordningen, ungdom under opplæring osv., må derfor de offentlige utgiftene vokse sterkt.
Finansieringen.
Myndighetene kan finansiere de økte utgiftene ved å øke skattene og/eller ved å bruke mer av oljepengene. Så lenge vi har så store doser av frihandel og fri flyt av kapital som nå, kan imidlertid økte skatter og økt bruk av oljepenger føre til kapitalflukt og dårlig konkurranseevne. Under slike forhold kan disse tiltakene derfor bare brukes til å finansiere en mindre del av det som trengs for å unngå nedbygging av velferdsstaten.
Konklusjoner.
Både Arbeiderpartiet og Høyre ønsker at vi i årene framover skal ha minst like store doser av frihandel og fri flyt av kapital som nå. Hvis deres politikk skal "henge sammen" kan de ikke både gå inn for dette og for at velferdsstaten skal bevares i sitt nåværende omfang. Men de går inn for begge delene. Følgelig kan verken Arbeiderpartiet eller Høyre innfri sine valgløfter.
Drøftingene av Arbeiderpartiets og Høyres valgløfter illustrerer følgende tese:
Hvis dosene av frihandel og fri flyt av kapital skal være minst så store som nå, vil faren for kapitalflukt og dårlig konkurranseevne få en dominerende innflytelse på den økonomiske politikken i Norge. Dersom dette skjer, kan ikke velferdsstaten bevares i sitt nåværende omfang.
