Meny:
Startsiden
H 84
HVA BØR VÆRE ATTAC NORGES ALTERNATIV(ER)
TIL INTERNASJONAL MARKEDSLIBERALISME?
avFritz C. Holte
Første gang lagt ut: 2. desember 2001
Meny: Startsiden |
H 84
HVA BØR VÆRE ATTAC NORGES ALTERNATIV(ER)
av |
BERGE OG LYSBAKKENI en debatt på globaliseringskonferansen i Oslo 11-13 september i år gjorde Unni Berge og Audun Lysbakken rede for sine syn på strategien i kampen mot globaliseringen. I denne artikkelen skal jeg bl.a. peke på og kommentere visse deler av det de mener. Jeg bygger på Klassekampens referat av debatten, og på intervjuer i samme avis. Sitatene i det følgende er fra Klassekampen for 15. september.
Jeg tar det for gitt at både Berge og Lysbakken er enige i ATTAC NORGES hovedmål, som er at vi i fellesskap krever tilbake makten over verdens framtid.
Begge ser et behov for å kunne peke på alternativer til markedsliberalismen.
"Det mest skumle med markedsliberalismen er at den staker ut en vei for hele verden og presenterer den som Svaret med stor S. Men det fins ikke bare ett svar." (Berge)
"Et system som mangler støtte er avhengig av en ting for å kunne overleve. At det ikke fins noe alternativ. Derfor må vi presentere alternativer for å mobilisere støtte og forståelse i anti-globaliseringskampen (Lysbakken)
"Lysbakken - - - presenterte det sosialistiske folkestyret som et alternativ til markedsliberalismen, og understreket at et folkestyre må innebære en utvidelse av demokratiet til også å gjelde økonomien" (Klassekampens reporter.)
"Selv vil ikke Berge presentere noe alternativ til markedsliberalismen." (Klassekampens reporter.)
"Man må ha mulighet for å velge nasjonale løsninger og åpne for en rekke forskjellige styringsformer." (Berge)
"Unni Berge mener - - at det er viktig at globaliserningskritikerne slipper stempel som venstreradikale ,for å oppnå bredde i mobiliseringen".
Om ATTAC binder seg til en ideologi, dreper man litt av den verdifulle debatten som man oppnår ved å være åpne for andre alternativer", uttaler Berge.(Klassekampens reporter.)
"Venstresiden er en svært viktig del av bevegelsen, men samtidig fins det en god del mennesker som ikke ønsker å definere seg på en høyre- venstre-akse." (Berge)
"Lysbakken mener at det ikke er nødvendig å gi antiglobaliseringsbevegelsen merkelapper." (Klassekampens reporter)
"Men samtidig tror jeg at bevegelsen har veldig god bruk for sosialistene. Og for oss er det viktig å være leverandører av en ideologi", sier Lysbakkken til Klassekampen. (Klassekampens reporter.)
"Det er et feil bilde om det ser ut som vi kommer med en ferdig pakke. Ingen av oss løper rundt med den ferdige oppskrifta. For oss er det noen grunnleggende ting som må på plass. En folkestyrt økonomi og en behovsstyrt økonomi. Når vi er kommet dit, er det tusen andre debatter som må tas. Bevegelsen må heller binde seg til et sett av alternative løsninger." (Lysbakken)
LITT OM VIRKNINGENE AV INTERNASJONAL MARKEDSLIBERALISMEFør jeg kommenterer Berges og Lysbakkens oppfatninger, kan det være nyttig å si litt om markedsliberalisme.
Det er i noen sammenhenger formålstjenlig å skille mellom internasjonal og nasjonal markedsliberalisme.
Internasjonal markedsliberalisme er en form for organisering av den økonomiske kontakten over landegrensene. Fullt utviklet består den i fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeid.
Nasjonal markedsliberalisme, er som det følger av navnet, en from for organisering av den økonomiske virksomheten i et land.
Det er vel kjent blant ATTACs medlemmer at frie kapitalbevegelser fører til valutaspekulasjoner, og at slike spekulasjoner kan skape økonomiske kriser. Utgangspunktet for bevegelsen var ideen om en Tobinskatt, dvs. om en avgift som tar sikte på å begrense valutaspekulasjonene. Ideen er fortsatt en fanesak for ATTAC.
Internasjonal markedsliberalisme har imidlertid også andre negative virkninger. Jeg skal gi et eksempel på en drøfting av slike virkninger, årsakene til dem, og hvordan vi bør reagere på dem, For å forenkle skal jeg holde meg til Norge, og til virkninger av frihandel og fri flyt av kapital.
Her er den første delen av eksemplet:
Denne delen av eksemplet peker på noen virkninger av internasjonal markedsliberalisme. Resten av det dreier seg om hvordan vi bør reagere på de virkningene:
TILBAKE TIL DEBATTEN MELLOM BERGE OG LYSBAKKENSom nevnt mener både Berge og Lysbakken at ATTAC NORGE bør skissere et eller flere alternativer til markedsliberalismen.
Hvis vi skisserer bare ett alternativ, er det fare for at mange vil være uenige i dette alternativet, Som Berge peker på, vil en del av dem som ønsker å kjempe mot markedsliberalismen ikke føle seg hjemme i en bevegelse som arbeider for noe som kan kalles sosialisme.
På den andre siden byr det også på ulemper å peke på flere alternativer; i alle fall hvis det pekes på mange alternativer. Å gjøre det, kan skape inntrykk av at det ikke fins noe samlende alternativ til markedsliberalismen, og at betraktet som gruppe er globliseringsmotstanderne sterkt i villrede om hva de egentlig vil. Tilhengerne av markedsliberalisme vil sikkert gjøre hva de kan for å forsterke et slikt inntrykk.
Her er en mulighet:
At Berge sikkert vil støtte et slikt forslag, viser følgende sitat: "Hvis vi skal klare å ta et troverdig oppgjør med markedsliberalismen, må vi studere den." (Berge i Klassekampen 15.september.)
Jeg tror også at både Lysbakken og de aller fleste andre ATTAC-medlemmer vil støtte forslaget.
Forhåpentligvis vil en slik debatt føre til konklusjoner som har så sterk støtte i ATTAC NORGE at i alle fall inntil ny informasjon blir tilgjengelig, kan de være bevegelsens svar på hvorfor internasjonal markedsliberalisme skaper uakseptable forhold.
Når ATTAC NORGE har nådd fram til et svar på dette spørsmålet, blir det neste:
Her blir det nok vanskeligere å nå fram til enighet. Kanskje er det likevel mulig å finne et svar som både Berge, Lysbakken og de fleste andre ATTAC-medlemmer i hvert fall langt på vei kan akseptere.
De to spørsmålene det er pekt på foran, gjelder problemer skapt av internasjonal markedsliberalisme, og om hvordan vi bør takle dem. Dette er spørsmål jeg mener at ATTAC NORGE i lengden ikke kan unnlate å ta standpunkt til hvis hovedmålet skal være at vi skal få kontroll over vår egen framtid. Et standpunkt bør tas, selv om det vil føre til at bevegelsen mister noen medlemmer. Bredde i tilslutningen kan kjøpes for dyrt, hvis prisen skal være at ATTAC Norge skal gå utenom viktige spørsmål knyttet til internasjonal markedsliberalisme.
Så langt jeg kan bedømme er den nåværende ledelsen i ATTAC NORGE enig i dette prinsipielle synet. Jeg synes det var et utmerket brev den skrev til norske myndigheter før WTO-møtet i Quatar. Det er imidlertid neppe tvil om at noen deler av brevet ga uttrykk for oppfatninger som ikke alle ATTAC-medlemmer er enige i.
Det er en del som taler for at ATTAC NORGE bør la ligge de spørsmålene som har å gjøre med en hvor store innslag vi bør ha av nasjonal markedsliberalisme i Norge; spørsmål hvor antakelig Berge og Lysbakken er uenige. Bl.a. kan det være en fordel for bredden i tilslutningen at ATTAC NORGE ikke tar standpunkt til hvor store doser av sosialisme det bør være i Norge. En annen sak er at slike spørsmål kan drøftes i lokallagene. De kan jo selv bestemme hva de vil beskjeftige seg med.