To forklaringer på hvorfor kapitaloverføringer langt på vei er frie i dag av Fritz C. Holte [ H 86 ]

I boka The Return of Depression Economics. (1999) drøfter økonomen Paul Krugman tre alternativer for hvordan Malaysia kan tenkes å organisere sin økonomiske kontakt med andre land. I ett av dem er det restriksjoner på kapitaloverføringer. Om det alternativet skriver Krugman dette:

"På den andre siden, kapitalrestriksjoner som gjorde det mulig for industriland å kombinere faste valutakurser med Keynesiansk politikk i det første etterkrigsårene er, nå gått av moten. Det grunnleggende problemet ved slike restriksjoner er at det er vanskelig å skille mellom "gode" og "dårlige" internasjonale transaksjoner. En spekulant som trekker sine penger ut av Malaysia fordi han forsøker å tjene penger på en devaluering, foretar en usosial handling; en malaysisk eksportør som vinner utenlandske kunder ved å la dem kjøpe nå, men betale senere, hjelper sitt land til å komme inn på verdensmarkedet. Men sett at eksportøren antar at malaysiske penger vil bli devaluert med det første, og at han derfor ber kundene om å betale i dollar og oppfordrer dem til å ta lang tid før de betaler. Virkningen er den samme som om han mottok betalingen i malaysiske penger og kjøpte dollar på svartebørsen. Det er dusinvis av andre måter der skillet mellom produktive forretninger og valutaspekulasjoner kan bli uklart. Hva det betyr er at enten vil forsøkene på kontroll bli lette å omgå, eller at regjeringen kan begrense spekulasjonene bare ved å bruke restriksjoner som skaper besværlige problemer for ordinær virksomhet. For førti år siden betraktet de fleste regjeringer slike restriksjoner som en pris det var verdt å betale. Men i dag lever vi i en verden som har lært på ny fordelene ved frihandel, er mistenksom overfor inngrep fra regjeringene, og er spesielt oppmerksom på det faktum at jo mer som blir regulert, desto større muligheter er det for bestikkelser og kameraderi.
(Krugman (1999) s. 107-108. Min oversettelse og min kursivering. FCH. Med kameraderi menes her at folk i maktposisjoner hjelper sine venner og bekjente.)

Mine kommentarer til Krugmans forklaring

1. Krugman skriver at vi lever i en verden som har lært på ny fordelene ved frihandel. Jeg har inntrykk av at i den verden vi lever i nå også har lært på ny ulempene ved frihandel.

2. Krugman skriver at vi lever i en verden som er mistenksom overfor inngrep fra regjeringene. Her er en teori jeg skal kalle Krugmans teori, og en annen jeg skal kalle min teori:

Krugmans teori: Det er grunn til å tro at de negative virkningene av offentlige inngrep vanligvis er større enn de positive virkningene. (Jeg vet ikke om denne teorien gir uttrykk for noe Krugman mener. Men i hvert fal gir den uttrykk for noe mange mener.)

Min teori: Skal vi kunne å få en akseptabel framtid, må det offentlige påvirke utviklingen i sterkere grad enn de gjør i dag.

Framtidsutsiktene er dystre hvis begge teoriene er riktige.

3. Krugman skriver også at vi lever i en verden som er spesielt oppmerksom på at jo mer som blir regulert, desto større muligheter er det for bestikkelser og kameraderi.

En mulig tolkning av dette utsagnet er at det innebærer at restriksjoner på kapitaloverføringer nødvendigvis vil føre til bestikkelser og kameraderi. Hvis denne tolkningen er riktig er jeg uenig med Krugman.

Det er nemlig mulig å ha sterke restriksjoner på kapitaloverføringer ved hjelp av få og enkle regler som gir lite rom for vurderinger. Slike regler vil ikke føre til bestikkelser og kameraderi. En annen sak er at de også uten tvil noen ganger forhindre overføringer som ville ha vært gunstig for landet. Det er imidlertid noe myndighetene kan være villige til å akseptere hvis de legger stor vekt både på å unngå bestikkelser og kameraderi og på å kunne kontrollere kapitaloverføringene.

BHAGAWATIS FORKLARING

I sin forklaring på hvorfor kapitaloverføringene langt på vei er frie i dag, peker økonomen Jagdish Bhagawati på st den amerikanske regjeringen har stor innflytelse i dag.

Bhagawati hevder at det fins et nettverk han kaller the Wall Street-Treasury complex. (Med "Treasury" menes her det amerikanske finansdepartementet. Wall Street er navnet på en gate der mange av de viktigste private amerikanske finansinstitusjonene har sine hovedkontorer. "Wall Street" brukes derfor ofte som et felles navn på disse institusjonene.)

Om nettverket sier Bhagawati at "det er ute av stand til å se særlig lengere enn Wall Streets interesser, som det anser for å være det samme som hva som er godt for verden." (Jagdish Bhagawati: "The Capital Myth", Foreign Affairs , mai-juni 1999 s. 7712, Min oversetting. FCH))

Bhagawati mener at kombinasjonen av den amerikanske regjeringens innflytelse og nettverkets oppfatning av hva som er godt for verden, er den viktigste grunnen til at i dag langt på vei er frie.