Meny:
Startsiden
    
H 88  

RAMMEBETINGELSER KONKURRANSEEVNE OG STYRINGSMULIGHETER

av
Fritz C. Holte

Første gang lagt ut: 3. mars 2002

 

  DEL 1

  KAPITTEL 1 INNLEDNING

Det er en vanlig oppfatning at Norge vil kunne ha en tilfredsstillende konkurranseevne bare hvis rammebetingelsene for norske bedrifter er like gode som for utenlandske bedrifter.

Under dagens forhold er det vanskelig å være uenig i denne oppfatningen. I denne artikkelen skal jeg imidlertid argumentere for følgende:

Ved å endre organiseringen av vår utenriksøkonomi og sørge for at norske kroner blir "passe mye" verdt i forhold til utenlandske penger, kan vi innrette oss slik at konkurranseevnen er god nok selv om rammebetingelsene er dårligere for norske bedrifter enn for utenlandske.

Jeg skal også argumentere for dette:

Så lenge det kreves at rammebetingelsene må være like gode i Norge som i andre land, er det umulig å få en demokratisk styring av den økonomiske utviklingen i Norge. Derimot vil slik styring være mulig hvis vi kan avstå fra dette kravet.

Organisering av artikkelen

Artikkelen er organisert slik:

I kapittel 2 peker jeg på en del rammebetingelser, og i kapittel 3 gir jeg en oversikt over den nåværende organiseringen av vår utenriksøkonomi. I kapitlene 4 og 5 gjør jeg rede for en annen måte den kan tenkes organisert på. Denne andre måten kalles Det alternative systemet.

Antakelig vil noen ha følgende innvending mot Det alternative systemet:

I systemet forutsettes det at det er mulig å devaluere uten at de positive virkningene av devalueringer blir "spist opp" av innenlandsk prisstigning. Forutsetningen er urealistisk.

I kapittel 6 drøfter jeg denne innvendingen. I det samme kapitlet drøfter jeg også hvordan en overgang til Det alternative systemet vil påvirke størrelsen av nasjonalproduktet.

I kapittel 7 gjør jeg rede for at kravet om like gode rammebetingelser fører til at vi er inne i en utvikling som kanskje flertallet av den norske befolkningen misliker. Konklusjonen blir at det er derfor sterk grunn til å drøfte hvilke muligheter Norge har for å frigjøre seg fra dette kravet.

I kapittel 8 gjør jeg først rede for seks krav fra aksjonen For velferdsstaten. Deretter drøfter jeg mulighetene for å få oppfylt disse kravene hvis vi beholder det nåværende økonomisk systemet. Til slutt drøfter jeg mulighetene hvis vi går over til Det alternative systemet.

I kapittel 9 pekes jeg på hva som er de to viktigste konklusjonene i denne artikkelen.

Jeg vil allerede her i innledningen nevne følgende:

Jeg drøfter ikke de midlertidige problemene vi vil møte ved en eventuell overgang fra den nåværende organiseringen av utenriksøkonomien og valutapolitikken til Det alternative systemet. Det innebærer at jeg interesserer meg bare for hvordan Det alternative systemet vil virke etter at overgangsproblemer er blitt overvunnet. Jeg drøfter heller ikke mulighetene for å få politisk støtte for å gå over fra den nåværende framgangsmåten til den alternative.

Overgangsproblemer og politiske muligheter må drøftes før vi kan si noe om hvorvidt Det alternative systemet kan tenkes å ha praktisk interesse. Men jeg tror at debatten blir ryddigere hvis vi - slik jeg gjør det - i første omgang forenkler ved å se bort fra disse problemene.

En innvending og mine kommentarer til den

En venn av meg sa følgende etter å ha leste et utkast til denne artikkelen:

En så stor systemendring som den du foreslår, er det ikke mulig å få gjennomført. Hvorfor drøfter du ikke heller hva som kan oppnås ved noe mindre systemendringer?

Her er mitt svar:

For det første: Mange hevder at det ikke fins noe seriøst alternativ til det nåværende økonomiske systemet. Denne oppfatningen kalles TINA (There Is No Alternative). Du ser ut til å støtte en utvannet versjon av TINA, du mener at systemet kan endres, men bare nokså lite.

Jeg er uenig i både i den vanlige versjonen av TINA og i den utvannede. Jeg tror at hvis misnøye med de økonomiske forholdene blir meget utbredt, vil det være mulig å få gjennomført store endringer i det økonomiske systemet.

For det andre: Jeg synes at det er viktig å finne fram til et økonomisk system som gjør at vi kan frigjøre oss fra kravet om at rammebetingelsene må være like gode hos oss som hos våre handelspartnere. Ut fra den innsikten jeg har i dag, kan ikke det gjøres ved å endre det økonomiske systemet mindre enn vi gjør hvis vil går over til Det alternative systemet. Derfor mener jeg at Det alternative systemet er av interesse. En annen sak er at jeg ville synes at det ville være utmerket om noen kan vise at vi kan frigjøre oss fra kravet om like rammebetingelser ved hjelp av en systemendring som er mindre enn overgangen til Det alternative systemet er.

Jeg vil også nevne dette:: Sammenlignet med hvordan mange av de økonomiske systemene som har vært brukt tidligere, avviker fra det nåværende systemet, kan ikke forskjellen mellom Det alternativet systemet og det nåværende kalles stor. F.eks. hadde vi i Norge i nokså mange år etter 1945 økonomiske systemer som avvek mye mer fra det nåværende systemet enn Det alternative systemet gjør.

  KAPITTEL 2 RAMMEBETINGELSENE

Med rammebetingelser for norske bedrifter menes innenlandske forhold som påvirker deres evne til å konkurrere med utenlandske bedrifter.

Med rammebetingelser for utenlandske bedrifter menes her forhold i disse bedriftenes hjemland som påvirker deres evne til å konkurrere med norske bedrifter.

Tabell 2.1 gir en oversikt over de mest omtalte rammebetingelsene for henholdsvis norske og utenlandske bedrifter.

 

TABELL 2.1
OVERSIKT OVER EN DEL RAMMEBETINGELSER
Rammebetingelser for norske bedrifter Rammebetingelser for bedriftene i land vi konkurrerer med
Skattenivået Skattenivåene
Lønnstakernes andel av de de verdiene som skapes i produksjonen Lønnstakernes andeler av verdiene som skapes i produksjonen
Hvor lett det er for bedriftene å si opp ansatte Hvor lett det er for for bedriftene å si opp ansatte
Hvor hardt de sysselsatte arbeider for at bedriftene skal klare seg i konkurransen med bedrifter fra andre land Hvor hardt de sysselsatte arbeider for at bedriftene skal klare seg i konkurransen med bedrifter fra andre land
Hva som fins av infrastruktur norske bedrifter har nytte av Hva som fins av infrastruktur utenlandske bedrifter har nytte av
Den vekten som legges på at utdanningen skal tilfredsstille næringslivets behov Den vekten som legges på at utdanningen skal tilfredsstille næringslivets behov
Miljøverntiltak som øker produksjonskostnadene Miljøverntiltak som øker produksjonskostnadene

 

  KAPITTEL 3 DEN NÅVÆRENDE FRAMGANGSMÅTEN FOR Å UNNGÅ DÅRLIG KONKURRANSEEVNE

Forhold som påvirker konkurranseevnen

Figur 3.1 gir en oversikt over forhold som påvirker Norges konkurranseevne. For å forenkle har jeg antatt at det er bare en valutakurs som betyr noe for konkurranseevnen. Jeg har også forenklet ved å se bort fra en del forhold som det ikke er nødvendig å trekke inn i drøftingene av de spørsmålene jeg skal beskjeftige meg med. Her er et eksempel på et slikt forhold: Endringer i produksjonsteknikk kan føre til at produktiviteten i konkurranseutsatt næringsliv øker med ulik fart i henholdsvis Norge og de landene vi konkurrerer med.

At konkurranseevnen påvirkes av valutakursen, går fram av følgende eksempel. Sett at valutakursen øker med 10% uten av det skjer noe annet som påvirker konkurranseevnen. Det vil føre til at målt i norske kroner vil utenlandsk produserte varer bli 10% dyrere. Dyrere utenlandske varer og tjenester betyr bedre konkurranseevne for oss.

FIGUR 3.1.
FORHOLD SOM PÅVIRKER NORGES KONKURRANSEEVNE

 

RAMME-
BETINGELSENE
FOR NORSKE OG
UTENLANDSKE
BEDRIFTER
PRIS-
NIVÅET I
UTLANDET
 NORGES
KONKURRANSE
-EVNE
 PRIS-
NIVÅET
I NORGE
VALUTAKURS

 

Framgangsmåten

Norske myndigheters framgangsmåte for å unngå dårlig konkurranseevne består av to ledd.

Det ene leddet er prispolitikken. Myndighetene antar at det utenlandske prisnivået vil øke med 2.5% per år, og tar sikte på at de norske prisene skal øke med samme fart. Derfor har de gitt Norges Bank i oppdrag å føre en pengepolitikk som fører til at også det norske prisnivået øker med 2.5% per år.1

Det andre leddet er et mål for rammebetingelsene. Her er sitat fra utenriksminister Jan Petersens innlegg på NHOs årskonferanse 1 januar 2002:

"For at norske bedrifter skal kunne konkurrere - - - må norske rammebetingelser - ikke bare være like gode som andre lands, men helst litt bedre."

Så langt jeg kan bedømme er dette er ikke bare Petersens oppfatning, men også regjeringens.

Målet for rammebetingelsene uttrykkes iblant ved å si at de samlet sett må være minst like gode for norske bedrifter som for utenlandske. I praksis tar imidlertid myndighetene langt på vei sikte på at fra bedriftenes synspunkt skal hver enkelt rammebetingelse for norske bedrifter være like god som den tilsvarende betingelsen er for utenlandske bedrifter.

Den holdningen som LOs ledelse har til rammebetingelsene, er den samme som myndighetenes. Det aksepteres at norske bedrifter bør få like gode rammebetingelser som utenlandske.

Konkurranseevnen påvirkes også av valutakursen (jf. figur 3.1). Den bestemmes av et samspill mellom tilbud og etterspørsel i et internasjonalt valutamarked. Norske myndigheter har ikke noen politikk for styring av valutakursen. Så langt jeg kan bedømme, kan vi som en akseptabel forenkling anta at de mener de dette:

Vi regner med at valutakursen vil variere en del på kort sikt. Men vår politikk for prisene og rammebetingelsene vil føre til at valutakursen vil holde seg noenlunde konstant på litt lengre sikt.

Virkningene på konkurranseevnen

La oss for å forenkle forutsette at valutakursen holder seg konstant. Vi kan da resonnere slik:

Eventuelle endringer i vår konkurranseevne må skyldes prisutviklingen og/eller endringer i forholdet mellom rammebetingelsene for henholdsvis norske og utenlandske bedrifter.

Fordi myndighetene sørger for at prisene øker med samme fart ute og hjemme, vil ikke prisutviklingen føre til endringer i konkurranseevnen.

Fordi myndighetene sørger for at rammebetingelsene hele tiden er de samme for norske og utenlandske bedrifter, vil ikke endringer i rammebetingelsene føre til endringer i konkurranseevnen.

Av dette følger at den nåværende politikken vil føre til at konkurranseevnen vår holder seg konstant. Det innebærer bl.a. at hvis den er "passe god" nå, vil den holde seg "passe god" i årene som kommer.

 

  NOTER

1 Forutsetningen om at myndighetene tar sikte på samme prisutvikling som i utlandet, er en forenklet beskrivelse av den nåværende økonomiske politikken slik den presenteres i Økonomisk utsyn over året 2001 fra Statistisk sentralbyrå.

La meg først nevne at regjeringenes såkalte handlingsregel for finanspolitikken er følgende: Av oljepenger kan de på statsbudsjettet bruke et beløp som er lik realavkastningen av oljefondet. (Med realavkastningen menes avkastningen korrigert for prisendringer.)

I Økonomisk utsyn står det på s. 12:

Det valgte inflasjonsmålet på 2,5 prosent må ses i sammenheng med handlingsregelen for finanspolitikken. Ved å tillate en noe høyere inflasjon enn i euro-området og dermed trolig også enn gjennomsnittet av handelspartnerne, skapes det rom for å innfase en økt bruk av oljepenger. Høyere inflasjon innenlands kombinert med en stabil valutakurs mot handelspartnerne innebærer tap av konkurranseevne og frigjøring av ressurser til skjermede næringer og til offentlig sektor.

Jeg har i hovedteksten av denne artikkelen forutsatt at myndighetene prøver å la innenlandske priser øke med samme fart som utenlandske. Av to grunner er dette ikke noen ikke dramatisk forenkling.

For det første: Vedtaket i 20001 om å gå over til å bruke handlingsregelen for finanspolitikken førte til myndighetenes bruk av oljepenger øker med bare 0.5% av bruttonasjonalproduktet til 2.3% Det er disse 0.5% som ifølge Økonomisk utsyn er ment å svekke konkurranseevnen.

For det andre, og det viktigste i denne sammenheng: Søkelyset i denne artikkelen rettes mot de rammebetingelsene som er nevnt i tabell 2.1 i kapittel 2. Såvidt jeg vet jar ingen representanter for myndighetene gått inn for noe annet enn at disse rammebetingelsene bør være minst like gode for norske bedrifter som for konkurrerende utenlandske bedrifter. (Jf. Jan Petersens uttalelse på NHO-konferansen.) Hovedtemaet i denne artikkelen - som er et angrep på tesen om at disse rammebetingelsene bør være like gode for norske bedringer som for deres utenlandske konkurrenter - blir derfor ikke mindre relevant om myndighetene ønsker å bruke prispolitikken til å svekke konkurranseevnen.

 

Webmaster: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.