Meny:
Startsiden
   
H 88  

RAMMEBETINGELSER KONKURRANSEEVNE OG STYRINGSMULIGHETER

av
Fritz C. Holte

Første gang lagt ut: 3. mars 2002

 

  DEL 2

  KAPITTEL 4
DET ALTERNATIVE SYSTEMET
DEL 1: KONTROLL OVER VALUTAHANDELEN

Innledning

Formålet med dette og det neste kapitlet er å vise at myndighetene kan klare å sørge for at vi unngår dårlig konkurranseevne selv om forholdet mellom rammebetingelsene endres slik at de blir dårligere for innenlandske bedrifter enn for utenlandske.

Ut fra figur 3.1 kan vi slutte at det er to tenkelige muligheter.

Den ene muligheten er at myndighetene sørger for at norske priser øker saktere enn utenlandske. Hvis de klarer det, vil prisutviklingen forbedre konkurranseevnen vår. Forbedringen vil, hvis den er stor nok, utlikne den svekkelsen av konkurranseevnen som følger av endringen i rammebetingelsene.

De utenlandske prisene øker imidlertid nå med bare 2.5% per år. Så lenge disse prisene øker så sakte - og de vil antakelig øke så sakte en god stund framover - er det vanskelig å oppnå særlig mye ved å prøve å la innenlandske priser øke saktere enn utenlandske. Jeg skal derfor i det følgende anta at norske myndigheter ikke prøver å motvirke svekkelser av konkurranseevnen ved å la prisene øke saktere innenlands enn utenlands.

Den andre måten myndighetene kan bruke for å unngå dårlig konkurranseevne, er å sørge for at valutakursen øker. Hvis den gjør det, vil kursøkningen forbedre konkurranseevnen. Forbedringen vil, hvis den er stor nok, utlikne den svekkelsen av konkurranseevnen som følger av endringen i rammebetingelsene.

Når vi skal vurdere denne måten er det nærliggende å spørre:

Kan myndighetene styre valutakursen?

Kan de også unngå at økt valutakurs ikke fører til en innenlandsk prisstigning som "spiser opp" den forbedringen av konkurranseevnen som følger av økt valutakurs?

Jeg skal drøfte det første spørsmålet i dette kapitlet. Det andre spørsmålet vil bli drøftet i kapittel 6.

Omorganiseringen av kjøpene og salgene av norske kroner mot betaling i valuta

I dag kjøpes og selges norske kroner i internasjonale valutamarkeder. Så lenge det skjer, blir "verdien av norske kroner, målt i forhold til utenlandske penger" bestemt av samspillet mellom tilbud av og etterspørsel etter norske kroner på disse markedene. Og så lenge det skjer, har ikke norske myndigheter den kontrollen over valutakursen som de må ha hvis den skal kunne bli et viktig redskap i en politikk for å bevare konkurranseevnen.

Det er derfor nødvendig at kjøpene og salgene av norske kroner mot betaling i utenlandske penger foregår på en annen måte enn nå; en måte norske myndigheter kan kontrollere. Jeg skal anta at dette oppnås ved at de krever at disse kjøpene og salgene skal foregå i Norges bank.

Drøftingene ville ha blitt mer realistiske hvis jeg hadde forutsatt at kjøpene og salgene av kroner mot valuta kunne foregå ikke bare i Norges bank, men også i norske banker som følger retningslinjer fastsatt av Norges bank. De poengene jeg vil peke på i det følgende, kan imidlertid presenteres på en enklere måte hvis jeg antar at all handel med norske kroner foregår i Norges bank. Derfor gjør jeg det.

Jeg skal forutsette følgende:

Det kreves lisens fra myndighetene både for å overføre kapital til utlandet og for å overføre kapital fra utlandet.

Alle nordmenn og norske foretak kan importere det de vil. De må riktignok ha lisens fra myndighetene for å få kjøpt i Norges bank den valutaen de trenger for å kunne betale for det de ønsker å importere. Men dette begrenser ikke importen. Når et ønske om valutakjøp skyldes et ønske om å kunne importere, gis nemlig valutalisens automatisk, dvs. uten noen vurdering fra myndighetene av om ønsket bør oppfylles.

Eksportørene plikter å selge til Norges bank valuta de mottar som betaling for varer og tjenester de selger.

Figur 4.1 viser strømmene av valuta til og fra Norges bank.

Figur 4.1
Strømmer av utenlandsk valuta til og fra Norges bank

I figuren betyr en pil til Norges bank at banken mottar valuta. En pil fra Norges bank betyr at banken gir fra seg valuta.

 

EKSPORTØRER IMPORTØRER
NORGES BANK
DE SOM OVERFØRER
KAPITAL FRA
UTLANDET
DE SOM OVERFØRER
KAPITAL TIL
UTLANDET

 

To kommentarer til omorganiseringen av handelen med norske kroner

Jeg skal forutsette at myndighetene bruker lisenspolitikken til å sørge for at kapitaloverføringene til og fra utlandet blir så små at vi kan forenkle ved å se bort fra de valutakjøpene og valutasalgene som disse overføringene fører til. Det betyr følende:

Hvis Norges banks valutabeholdning på noe lengere sikt skal holde seg konstant, må på noe lengre sikt importørenes kjøp av valuta og eksportørenes salg av valuta være like store.

En importør får automatisk lisens til å kjøpe valuta. Er det ikke en unødig komplikasjon å kreve at vedkommende skal skaffe seg en slik lisens? Her er svaret:

Myndighetene ønsker å kunne kontrollere om den som sier at han ønsker å kjøpe valuta for å kunne importere, ikke bruker valutaen til å få overført kapital til utlandet. En slik kontroll er mulig hvis og bare hvis det kreves lisens for alle valutakjøp.

 

  KAPITTEL 5
DET ALTERNATIVE SYSTEMET
DEL 2: FASTSETTINGEN AV VALUTAKURSEN

Valg av indikator for hvor god konkurranseevnen er

Jeg skal forutsette at forholdet mellom inntektene og utgiftene på vare- og tjenestebalansen overfor utlandet brukes som indikator på hvor god konkurranseevnen er. Jeg skal også forutsette følgende:

Hvis utgiftene er en del større enn inntektene, ansees konkurranseevnen for å være for dårlig.

Hvis inntektene og utgiftene er omtrent like store, ansees konkurranseevnen for å være passe.

Hvis inntektene er en del større enn utgiftene ansees konkurranseevnen for å være for god.

Det er ikke formålstjenlig å bruke plass i denne artikkelen på å drøfte

at det kan skape problemer hvis konkurranseevnen blir for dårlig eller for god,

om det vil være bedre å velge en annen indikator, eller

hva som skal menes med "en del" og "noenlunde".

Reglene for endring av valutakursen

Valutakursen fastsettes av Norges bank. Hver hverdag, dvs. ca. 300 ganger i året, bestemmer banken om valutakursen skal endres eller ikke. Banken følger disse reglene:

Hvis konkurranseevnen er for dårlig, økes kursen. Økningen skal være akkurat så stor at den svarer til 2% økning på årsbasis. (Med økningen på årsbasis mener vi "den økningen vi får i løpet av et år hvis kursen øker med jevn fart dette året.)

Hvis konkurranseevnen er passe god, endres ikke kursen.

Hvis konkurranseevnen er for god, reduseres kursen. Reduksjonen skal være akkurat så stor at den svarer til 2% reduksjon på årsbasis.

Hver økning (reduksjon) i valutakursen vil selvsagt være meget liten hvis endringer i samme retning 300 ganger i året til sammen skal føre til at valutakursen øker (reduseres) med 2% i løpet av ett år.

Figur 5.1 er en grafisk framstilling av hvordan valutakursen blir fastsatt. I figuren har vi sett bort fra at konkurranseevnen påvirkes av prisutviklingen. Det kan vi gjøre fordi vi forutsetter at Norges bank sørger for at prisene øker med samme fart i Norge og i utlandet.

 

Figur 5.1.
Fastsettingen av valutakursen

 


Webmaster: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.