Motstanden mot globalisering av Fritz C. Holte [ H 89 ] del 1

Markedsliberalistisk ideologi går ut på at det bør være færrest mulig offentlige restriksjoner på den økonomiske virksomheten. Som følge av bl.a. denne ideologien er det i dag langt på vei fri flyt av varer, tjenester og kapital over landegrensene. Visse virkninger av dette for den økonomiske utviklingen blir av mange kalt økonomisk globalisering.

I det følgende skal jeg med "globalisering" mene "økonomisk globalisering", og med "globaliseringsmotstanderne" mene "motstanderne av økonomisk globalisering".

Globalisering av produksjonen, dvs. stadig svakere forbindelse mellom hvor varer og tjenester produseres og hvor de brukes. En side av dette er at stadig mer av det som produseres i et land brukes i andre land, En annen side er at stadig mer av det som brukes i et land, produseres i andre land.

Globalisering av finanskapitalen, dvs. at stadig mer av den finanskapitalen som fins i et land, eies av foretak, fond og personer i andre land.

Globalisering av eierskapet til bedriftene, dvs. at stadig flere av de bedriftene som fins i et land, eies av foretak og personer i andre land.

Det fins store meningsforskjeller blant globaliseringsmotstanderne både om hva som er de viktigste negative virkningene av globaliseringen og om hvordan disse virkningene bør bekjempes. Antakelig vil det være vanskelig å finne globaliseringsmotstandere som er opptatte av alt jeg nevner i det følgende. På den andre siden vil det uten tvil være globaliseringsmotstandere som er opptatte av forhold jeg ikke nevner.

På flere av de områdene jeg skal gjøre rede for, er mine kunnskaper betydelig mindre enn jeg kunne ønske. Når jeg likevel publiserer artikkelen i den formen den har nå, er det fordi jeg håper at dette vil føre til kommentarer som vil gjøre det mulig å lage en bedre versjon av den senere.

Artikkelen består av to deler. Del I, dvs, denne delen, er en forholdsvis kortfattet oversikt over en del krav. I Del II drøftes visse sider av spørsmålet on hvordan de negative virkningene av globaliseringen bør bekjempes.

NB! Henvisninger i det følgende er til artikler som fins på min nettside fritzholte.com.

KRAV OM ENDRINGER I INTERNASJONALE AVTALER

Tre viktige organisasjoner

De internasjonale avtalene som regulerer Norges økonomiske kontakt med andre land er først og fremst knyttet til tre organisasjoner.

Verdens handelsorganisasjon, WTO, har som medlemmer de fleste land i verden, og organisasjonens medlemmer står for det aller meste av internasjonal handel. Norge er med i WTO.

Når WTO gjør rede for hva denne organisasjonen gjør, peker den på tre hovedoppgaver:

Fastsette "kjøreregler" for internasjonal handel, og påse at disse reglene blir fulgt.

Være et forum for forhandlinger om endringer i "kjørereglene". WTO arbeider for at endringene skal føre til stadig svakere hindringer for internasjonal handel.

Være et organ for løsning av handelstvister mellom landene.

Antakelig vil de aller fleste være enige om at det bør være et internasjonalt organ som fastsetter kjøreregler for internasjonal handel, fører tilsyn med at reglene blir fulgt, og bidrar til løsning av handelstvister. Uten et slikt organ vil nemlig handlen mellom landene antakelig bli preget av de sterkestes rett, og det vil i hvert fall ikke de små landene være tjent med.

Men i hvert fall de fleste globaliseringsmotstandere er uenige i at WTO skal arbeide for at hindringene for internasjonal handel skal bli stadig svakere.

OECD er en organisasjon som har som medlemmer "industrilandene i det som tidligere ble kalt den vestlige delen av verden" + noen få andre land. Norge er med i OECD.

OECD arbeider bl.a. for avvikling av restriksjoner på handel og kapitaloverføringer mellom medlemslandene.

EU består av en gruppe land som har innført et såkalt indre marked. Gjennon EØS-avtalen er Norge en del av dette indre markedet. Det innebærer at det meget langt på er fri flyt av varer tjenester. arbeid og kapital mellom EU-landene og Norge. Det fins imidlertid unntak fra den frie flyten, bl.a. for handelen med landbruksprodukter og fisk.

Krav om endringer i avtalene om kapitaloverføringer

De nåværende avtalene. Medlemmene i WTO, plikter å avstå fra å innføre restriksjoner på visse typer av kapitaloverføringer knyttet til handel. Denne plikten betyr imidlertid lite fordi det dreier seg om små grupper av kapitaloverføringer.

OECD-landene har inngått en avtale om å følge visse regler som kalles kapitalkoder. Avtalen bidrar til en høy grad av fri flyt av kapital mellom disse landene.

Vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen fører som alt nevnt til fri flyt av kapital mellom EU-landene Norge

I noen utstrekning gjelder avtalene de samme gruppene av kapitaloverføringer. Her er et eksempel: Restriksjoner på visse typer av kapitaloverføringer er forbudt for Norge både fordi vi er medlem av WTO, fordi vi har sluttet oss til OECDs kapitalkoder og fordi vi har EØS-avtalen. Hvis vi vil legge restriksjoner på disse typene, må vi følgelig både gå ut av WTO. si opp tilslutningene til OECDs kapitalkoder, og si opp EØS-avtalen.

Kravet om tobinskatt for å redusere valutaspekulasjonen. Det foregår i dag en omfattende handel med valuta. For å oppnå fortjeneste på kursendringer, er det en rekke foretak, fond og personer som stadig selger én valuta mot betaling i en annen. At denne handelen kan skape økonomiske kriser har vi mange eksempler på.

En viktig forutsetning for at valutaspekulasjonene er blitt så omfattende som de er i dag, er at for i hvert fall de fleste valutaer fins det verken avgifter eller kvantitative restriksjoner på handlen med disse valutaer.

Mange av motstanderne mot økonomisk globalisering mener at for å redusere omfanget valutaspekulasjoner bør det innføres en såkalt tobinskatt, dvs. en avgift på handel med valuta.

Kravet om å kunne kontrollere kapitaloverføringene til utlandet. Den frie flyten av realkapital skaper muligheter for kapitalflukt. For å unngå dette blir det et overordnet mål for den økonomiske politikken i det enkelte land at rammebetingelsene for innenlandske bedrifter skal være minst like gode som for utenlandske. At dette blir et overordnet mål, fører til at mulighetene for å bruke politikken til å arbeide for andre mål, blir sterkt redusert. (Mer om dette i HA 2000:1 og H 79.)

For å unngå en slik reduksjon av mulighetene for å arbeide for andre mål enn målet om unngå kapitalflukt, krever noen motstandere av økonomisk globalisering følgende: De internasjonale avtalene om fri flyt av kapital, erstattes av avtaler som gjør det mulig for et lands myndigheter å innføre restriksjoner på kapitaloverføringer til utlandet.

Krav om endringer i avtalene om varehandel

De nåværende avtalene. GATT-avtalen, som er en av de avtalene medlemmene av WTO er forpliktet til å følge, fører til at det nå meget langt på vei er frihandel med industrivarer i verden. Det er en del bremser på handelen med landbruksprodukter og fisk, men en WTO-avtale som ble inngått i 1993 har ført til at disse bremsene er blitt betydelig svakere de siste årene.

EØS-avtalen fører til at restriksjonene på Norges handel med EU-landene er svakere enn det som følger av at både EU-landene og Norge er medlemmer av WTO.

Noen krav. Globaliseringsmotstandernes krever bl.a. at reglene for den internasjonale handelen med varer endres på måter som fører til følgende:

Handelen over lange distanser blir mindre enn nå. (Kravet skyldes et ønske om å redusere de forurensningene som skyldes transport av varer.)

Nasjonale myndigheter får større muligheter enn nå for å forby import av mat og fõr. (Kravet skyldes først og framt et mål om å hindre smitte over landegrensene.)

Nasjonale myndigheter får større muligheter enn nå for å kunne yte støtte til utkantdistrikter.

U-landene får økt adgang til å bruke oppfostringstoll. (I H 87 er det gjort rede for ha som menes med oppfostringstoll.)

Kravet om at WTO-avtalen om handel med tjenester ikke blir mer vidtrekkende

Den internasjonale handelen med tjenester er mye mindre enn den internasjonale handelen med varer. Det skyldes bl.a. at GATS er my mindre vidtrekkende enn GATT, som er WTO-avtalen om handelen ned varer.

Så langt jeg kjenner til, har ikke globaliseringsmotstanderne gått inn for å svekke GATS. Derimot er mange av dem opptatte av at en bør avvise visse forslag fra bl.a. ledelsen i WTO om å endre denne avtalen slik at bremsene på internasjonal handel med tjenester blir svakere enn nå.

Kravet om endringer i WTO-avtalen om patentrettigheter

TRIPS er en WTO-avtale som bl.a. krever at hvis et foretak har tatt patent på et produkt, har ikke bedrifter i andre land rett til å lage tilsvarende produkter.

Mange globaliseringsmotstandere mener at bestemmelsene i TRIPS favoriserer store foretak og rike land på bekostning av befolkningen i andre land. De krever derfor endinger i TriPS.

KRAV OM ØKT INTERNASJONALT SAMARBEID OM Å BEKJEMPE NEGATIVE VIRKNINGER AV GLOBALISERINGEN

Kravene om endringer i de internasjonale avtalene om handel og kapitaloverføringer bygger for en stor del på ideen om å styrke nasjonale myndigheters styringsmuligheter. Mange av dem som er opptatte av de negative virkningene av globaliseringen, har imidlertid ingen tro på at nasjonale myndigheter skal kunne bekjempe dem effektivt. Derfor mener de at internasjonale organer, først og fremst FN, bør gjøre mer enn nå for å sørge for at vi unngår disse virkningene. (Mer om dette i del II av denne artikkelen.)

KRAV OM ENDRINGER I VALUTAFONDETS OG VERDENSBANKENS POLITIKK

Valutafondet (INF) ble opprettet i 1944, og har nå ca. 150 land som medlemmer. Norge er medlem.

Bl.a. som følge av innskudd fra medlemmene disponerer Valutafondet over betydelige midler. Disse midlene brukes til å yte kortsiktige lån til medlemsland som får vansker med å klare betalingene sine til andre land.

Verdensbanken (IRDB) ble også opprettet i 1944. Bortsett fra Sveits og de landene som inntil slutten av 1980-årene var kommunistiske, er praktisk alle land medlemmer av Verdensbanken.

Verdensbanken yter lån til prosjekter den anser for å være lønnsomme. Pengene den låner ut, skaffer den seg først og fremst ved å ta opp obligasjonslån.

I de senere årene har Verdensbanken hovedsakelig lånt ut penger til prosjekter i u-land.

Valutafondet og Verdensbanken stiller ofte politiske krav som betingelser for å innvilge lån. Kravene har gjerne vært at offentlige inngrep i næringslivet må reduseres, og at offentlige budsjetter må komme i balanse. Kravene kan karakteriseres ved å si at de bygger på markedsliberalistiske oppfatninger, og på hva de fleste sosialøkonomer mener kreves for å ha en sunn økonomi.

Det er mange eksempler på at krav fra Valutafondet eller Verdensbanken har ført til at en regjering for å få lån har foretatt en drastisk omlegging av politikken, og at dette har ført til økt innenlandsk arbeidsledighet og økt fattigdom.

Mange globaliseringsmotstandere krever at Valutafondet og Verdensbanken må gå over til en poltikk der konsekvensene av eventuelle krav som stilles til lånsøkere blir bedre utredet i stedet for at kravene baseres på markedsliberalistiske oppfatninger.

KRAVENE OM SLETTING AV U-LANDSGJELDA OG AVVIKLING AV SKATTEPARADISER

Globaliseringen har bl. a ført til at mange u-land har opparbeidet seg stor gjeld, og at det har oppstått såkalte skatteparadiser.

Det er et utbredt krav om at u-landsgjelda må slettes. Det er også et utbredt krav a skatteparadisene må avvikles.

OPPFORDRING TIL KAMP MOT MULTINASJONALE FORETAK

Vi har i dag en situasjon der

stadige endringer i lokaliseringen av produksjonen, fører til stress og usikkerhet for mange arbeidstakerne, og der

en får omfattende arbeidsledighet i lokalsamfunn som mister arbeidsplasser

Virksomheten til de multinasjonale foretakene har sin store del av skylden både for disse og for flere andre negative sider ved dagens økonomiske forhold og den økonomiske utviklingen.

Mange globaliseringsmotstandere mener derfor at en viktig del av innsatsen for å få en bedre verden bør være aksjoner og andre tiltak mot de største "synderne" blant de multinasjonale foretakene. (Mer om dette i Del II av denne artikkelen.)

Webmaster: John Vedde. Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.