Argumenter for og mot frihandel av Fritz C. Holte [ H 95 ]

I denne artikkelen gjør jeg først rede for noen av de argumentene som brukes av tilhengere av frihandel, og deretter for noen av de argumentene som brukes av motstandere. Til slutt peker jeg på to områder der både tilhengere og motstandere finner argumenter for sin holdning til frihandel.

Artikkelen er en ny og ryddigere versjon av stoff av som tidligere er publisert som kapitlene 3 - 9 i H 87 internasjonal handel.

ARGUMENTER SOM BRUKES AV TILHENGERE AV FRIHANDEL

Frihandel fører til høy produksjon

Flere forhold trekker i retning av at frihandel fører til høy produksjon. Her er de som oftest blir brukt i argumentasjonen for frihandel:

Frihandel bidrar til internasjonal arbeidsdeling. Frihandel innebærer at det ikke fins politisk skapte bremser verken på utnyttingen av komparative fortrinn eller på utnyttingen av fordelene ved stordrift og bransjeklynger. Frihandel fører derfor til omfattende internasjonal arbeidsdeling. Som pekt på i kapittel 2, bidrar internasjonal arbeidsdeling til høy produksjon.

Frihandel bidrar til konkurranse mellom bedrifter. Frihandel skaper konkurranse mellom bedrifter i ulike land, eller fører til at slik konkurranse blir sterkere enn den ellers ville ha blitt. I likhet med hva som gjelder for konkurranse mellom innenlandske bedrifter, bidrar dette på to måter til effektiv produksjon, og derfor også til høy produksjon.

Den ene er at produksjonsteknikk som er utviklet, blir brukt på en effektiv måte. Bedrifter som ikke gjør det, vil nemlig vanskelig klare seg i konkurransen.

Den andre er at konkurransen stimulerer til rask utvikling av ny og mer effektiv produksjonsteknikk. Utviklingen av mer effektiv teknikk er nemlig et viktig virkemiddel i konkurransen mellom bedriftene.

Frihandel bidrar til spredning av kompetanse. Frihandel bidrar på ulike måter til overføring av kompetanse over landegrensene.

Bl.a. fører frihandel til at flere kommer til å ta noe av sin utdanning på utenlandske universiteter og høyskoler. De gjør dette for å skaffe seg kunnskaper og personlige kontakter som kan være nyttige for dem i den internasjonale konkurransen de senere i livet kommer til å møte i sitt arbeid i innenlandske bedrifter; en konkurranse som for en stor del er skapt av frihandelen. Å arbeide en tid i utlandet, kan tjene det samme formålet og ha de samme virkningene.

Dessuten overføres kompetanse gjennom samarbeid mellom bedrifter som er lokalisert i ulike land. Fordi frihandel fører til at det enkelte lands næringsliv blir sterkere knyttet til næringslivet i andre land, øker frihandel omfanget av slikt samarbeid.

Frihandel øker valgmulighetene for forbrukerne.

Frihandel fører til at i hvert av de landene som deltar i frihandelen, kan en få kjøpt flere produkter enn en kunne ha fått kjøpt hvis det hadde vært politisk skapte bremser på internasjonal handel.

La oss se på et eksempel. I dag kan en norsk forbruker som ønsker å kjøe et kjøleskap av en bestemt størrelse, velge mellom skap fra en rekke land. Det store utvalget av kjøleskap på det norske markedet - et utvalg som neppe ville ha vært like stort hvis vi ikke hadde hatt frihandel - øker sjansene for at forbrukeren kan finne et skap som passer hans krav til kvalitet, design og pris.

Fravær av politisk skapte bremser på internasjonal handel fører også til at forbrukerne raskere kan få kjøpt nye produkter som utvikles i andre land. Det tok f.eks. ikke lang tid fra CD-er og CD-spillere ble utviklet til de kunne kjøpes i Norge.

Frihandel fører til spredning av kultur over landegrensene

Frihandel bidrar til at næringslivet i det enkelte land blir knyttet til næringslivet i andre land. Dette fører til at mange mennesker gjenom sitt yrke får personlig kontakt med mennesker i andre land, og det øker sjansene for å få verdifulle kulturelle impulser fra andre land.

Erfaringene viser at det ikke fins bedre alternativer for organiseringen av internasjonal handel.

Mange tilhengere av frihandel hevder at de erfaringene vi har fra perioder der vi ikke har hatt frihandel, viser at frihandel er bedre enn alle andre måter for organiseringen av internasjonal handel.

ARGUMENTER SOM BRUKES AV MOTSTANDERNE AV FRIHANDEL

Frihandel fører til økt arbeidsledighet

Mange motstandere av frihandel hevder at frihandel fører til økt arbeidsledighet. De begrunner dette på flere måter, bl.a. slik:

Frihandel skaper kamp mellom landene om konkurranseevne.

Kampen fører til at i mange land skjer dette: For å unngå at konkurranseevnen blir for dårlig, sørger myndighetene for at den innenlandske etterspørselen blir så lav at de innenlandske prissene øker sakte.

En så lav etterspørsel fører imidlertid også til høy innenlandsk arbeidsledighet.

La oss forutsette følgende: Et multinasjonalt foretak oppretter en ny bedrift. De lønningene foretaket betaler, er høyere enn de inntektene folk har oppnådd ved den virksomheten som tidligere har vært drevet der foretaket legges. Den virksomheten blir derfor avviklet. Etter en tid flytter det multinasjonale selskapet produksjonen til et annet land fordi arbeidskraften nå er billigere der. Dette skaper stor arbeidsledighet der produksjonen legges ned. For mange blir ledigheten langvarig. De kan nemlig ikke vende tilbake til sitt tidligere arbeid, for mulighetene for å drive med dette arbeidet, fins ikke lengere.

Eksemplet i forrige avsnitt beskriver noe som har skjedd mange ganger allerede, og som det er all grunn til å tro vil skje så lenge vi beholder vårt nåværende økonomiske system.

At det er mulig for multinasjonale foretak å gå fram på denne måten, skyldes bl.a. en kombinasjon av to forhold. Det ene er at vi langt på vei har frihandel; noe som innebærer at mye produksjon kan foregå i et annet land enn de landene der produktene skal selges. Det andre er at vi langt på vei har fri flyt av kapital, slik at mange foretak kan flytte produksjon til et annet land hvis de ønsker det.

Frihandel er en viktig medvirkende årsak til denne typen av arbeidsledighet. Med sterkere restriksjoner på handlen mellom landene enn nå, ville det nemlig ha vært vanskeligere å la produksjonen foregå i et annet land enn der produktene skal selges.

Argumenter knyttet til hva og hvor mye som produseres

Historiske erfaringer viser at et hvert land bør produsere så mye av mat og andre livsnødvendige produkter at landet en tid - i hvert fall noen få år - kan klare seg uten tilførsel utenfra av disse produktene.

Frihandel bidrar til en internasjonal arbeidsdeling som fører til at mange land ikke produserer selv alle varer de vanskelig kan unnvære.

Frihandel fører til sløsing med ressursen "arbeidskraft". Et av argumentene for frihandel er at frihandel er ønskelig fordi frihandel fører til stor produksjon. Noen frihandelsmotstandere kommenterer dette argumentet slik:

Frihandel fører til økt arbeidsledighet. Produksjonen blir mindre enn den ville ha vært uten denne økningen i arbeidsledigheten.

Oppfostringsargumentet

I tillegg til debattene om hvorvidt en vanligvis bør ha frihandel, har det vært en del debatt om ønskeligheten av midlertidige avvik fra frihandel. Det mest kjente argumentet i disse debattene er det såkalte oppfostringsargumentet. Det kan skisseres slik:

Sett at det i et land er gode naturlige forutsetninger for å utvikle en industri som tidligere ikke har vært drevet i dette landet. Forsøker en å utvikle den, vil det den første tiden oppstå visse vansker som vil gjøre produksjonen mindre effektiv enn den vil bli senere.

Hvis bedriftene er uten vern mot utenlandsk konkurranse, går de antakelig konkurs før de har greid å overvinne startvanskene. Innføres det derimot et midlertidig vern mot den konkurransen, vil de overleve den først perioden.

Etter en tid er vernet overflødig og kan avskaffes. Etableringen av den nye industrien har da ført til at produksjonen er blitt større enn det ville ha blitt hvis landet hadde holdt seg til sine tidligere næringer.

I dag brukes oppfostringsargumentet først og fremst i tilknytning til u-landene. I en rekke u-land spiller produksjonen av råvarer en stor rolle mens det er lite industri. Mange mener at i disse landene bør industrien vernes i en oppfostringsperiode.

INNTEKTSFORDELINGEN

Både motstanderne og tilhengerne av frihandel bruker frihandelens virkninger på inntektsfordelingen som argument for sin oppfatning.

Referat av og kommentarer til frihandelsmotstandernes argumentasjon

Inntektene er i dag meget skjevt fordelt både innen det enkelte land og mellom landene. Mange mener både at denne fordelingen er svært urimelig, og at den hovedsakelig skyldes markedsliberalisme. De er derfor motstandere av markedsliberalisme, noe som bl.a. innebærer at de er motstandere av frihandel.

De oppfatningene som er skissert i forrige avsnitt taler for at jeg i denne artikkelen bør gjøre inngående rede for hvordan inntektene blir bestemt i dagens samfunn. En slik redegjøring ville nemlig gi et grunnlag for å bedømme et av de mest brukte argumentne mot frihandel. Inntektsfordelingen avhenger imidlertid av en rekke forhold, bl.a. av hvordan priser og lønnssatser biir fastsatt, av hvordan bedriftene tilpasser produksjonen til prisene og lønningene, av formuesfordelingen, og den økonomiske politikken. I dette tillegget er det ikke plass ril å gjøre rede for alt dette.

Jeg har valgt å nøye meg med å referere en teori om at det er en sammenheng mellom økte innslag av frihandel industrilandene og stadig skjevere fordeling i disse landene.

1. Økte doser av frihandel i de senere årene har ført til økt frykt for dårlig konkurranseevne.

2. Økt frykt for dårlig konkurranseevne har svekket myndighetenes og fagforeningenes muligheter for å arbeide for andre mål enn målene om å unngå kapitalflukt og dårlig konkurranseevne.

3. At myndighetenes og fagforeningenes muligheter for å arbeide for andre mål enn målene om å unngå kapitalflukt og dårlig konkurranseevne er blitt svekket, har bidratt til skjevere inntektsfordeling. Hvis myndighetene og fagforeningene hadde kunnet lagt avgjørende vekt på hvordan de ønsker at inntektsfordelingen skal være, ville den nemlig ha blitt mindre skjev enn den er må.

Det fins også teorier om at frihandel bidrar til skjevere fordeling mellom industriland og u-land. Disse teoriene skal jeg ikke referere her. Men det bør nevnes at den skjeve fordelingen mellom industriland og u-land for mange er utgangspunktet for deres sterkeste kritikk av frihandel.

Referat av og kommentarer til frihandelstilhengernes argumentasjon

De fleste frihandelstilhengere mener at vi trenger inntektsforskjeller i samfunn som endrer seg. Her er en enkel versjon av en teori om det og kommentarer til den teorien:

Vi har å gjøre med et land der det fins både malere og snekkere. For noen år siden tjente de omtrent like mye. Men så ble det utviklet en ny og mer effektiv teknikk for husmaling, noe som førte til at det trengtes langt færre malere enn før. Det blir derfor overskudd på malere. Overskuddet førte til at deres lønninger en del år ble betydelig lavere enn snekkernes. Dette sendte signaler til to grupper.

Den ene gruppen var ungdom som skulle velge yrke. Signalet til dem var at hvis de ønsket godt betalt arbeid de nærmeste årene, burde de ikke bli malere.

Den andre gruppen var dem som allerede var malere. Signalet til dem var at de burde omskolere seg til et annet yrke hvis det var mulig for dem.

Signalene førte til at det ble færre malere. Etter en tid var det blitt så få av dem at tilbud av og etterspørsel etter malere nå førte til malerlønninger som var like høye som de lønningene snekkerne oppnådde.

Inntektsforskjeller har en nyttig funksjon i vårt økonomiske system. Mange av dem er nemlig ledd i prosesser som fører til ønskelige endringer i arbeidsstyrkens fordeling på yrker og næringer.

Fordi teknikk og behov stadig endrer seg, har vi hele tiden bruk for endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken, og derfor også hele tiden bruk for inntektsforskjeller.

Kommentar. Det er riktig at vi til stadighet har bruk for endringer i arbeidsstyrkens sammensetning, og det er også riktig at i vårt økonomiske system er inntektsforskjeller et middel til å få slike endringer. Men det er rimelig å spørre:

Er det mulig å få disse endringene i større grad enn nå ved hjelp av andre virkemidler, f.eks. tiltak som gjør det lettere å omskolere seg.

Sett at vi holder fast ved at inntektsforskjeller skal være et ledd i prosesser som fører til endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken. Er det da nødvendig at forskjellene skal være så store som de vil bli hvis vi overlater til markedsmekanismen å skape dem?

Noen tilhengere av frihandel mener at de inntektsforskjellen som vi har - og som altså frihandel bidrar til - ikke bare er nødvendige, men i de fleste tilfeller også rimelige. Her er en teori om det og kommentarer til denne teorien.

Den inntekten den enkelte får, er riktig i den forstand at den er lik vedkommendes bidrag til verdiskapingen. Hvis en person får høy inntekt, skyldes det at hans bidrag er stort. Får han derimot lav inntekt, skyldes det at hans bidrag er lite.

Noe tilsvarende gjelder for inntektsfordelingen mellom landene. Hvert land får i forhold til dets bidrag. Hvis et land oppnår lite for de varene de selger på internasjonale markeder, er forklaringen at landet produserer og selger varer som andre har lite bruk for i de mengdene som tilbys for salg.

Kommentarer. La oss tenke oss at en bestemt person som vi kan kalle Flinkmann, leder en stor industribedrift, og han er flink til å treffe beslutninger som gjør produksjonene effektiv. Han er så flink at dersom han lar seg pensjonere, kommer både bedriftens inntekter og bruttonasjonalproduktet til å reduseres med to millioner kroner per år.

Flinkmanns innsats fører til at inntektstillegg på to millioner kroner per år. Derfor bør hans inntekt være to millioner kroner per år.

La oss imidlertid et øyeblikk forestille oss at Flinkmann bor alene på en øy uten kontakt med omverdenen. I så fall ville han neppe klare å skaffe seg så store verdier at han kunne oppnå en levestandard som svarer til det han kan få i et moderne samfunn med en inntekt på to millioner kroner per år. Kanskje ville han ikke en gang klare å skaffe seg nok mat og klær til å overleve.

Med utgangspunkt i hva Flinkmann kan klare på egen hånd, kan det argumenteres slik:

Flinkmanns inntekt bør være lavere enn to millioner kroner per år. Det tillegget på to millioner som er nevnt foran, er jo ikke skapt av han alene, men er et resultat av et samspill mellom han og de øvrige samfunnsmedlemmene. Det er ikke rimelig at Flinkmann skal oppnå alle fordelene av dette samspillet.

I eksemplet foran er det forutsatt at Flinkmanns lønn på to millioner utelukkende skyldes hans dyktighet. Men det er ikke nødvendigvis slik at en person som oppnår høyere inntekt enn folk flest, også er dyktigere enn holk flest. Den høye inntekten kan skyldes at vedkommende av en eller annen grunn som ikke er personlig dyktighet, har fått en type jobb der det er tradisjon for at inntekten skal være høy.

ØKER ELLER REDUSERER FRIHANDEL SJANSENE FOR KRIG?

Teorien om at frihandel bidrar til fred i Vest-Europa

I de første årene etter den andre verdenskrigen var dette en utbredt oppfatning blant franske og tyske politikere:

I løpet av kort tid har det vært to store kriger mellom Frankrike og Tyskland. Det må ikke bli flere. Dette kan vi sørge for ved å få knyttet sterke økonomiske bånd mellom disse landene. Slike bånd vil føre til at de økonomiske virkningene av en eventuell krig vil bli så katastrofale at tanken på disse virkningene vil forhindre krig mellom Frankrike og Tyskland.

Tilsvarende oppfatninger fins også i dag, og disse oppfatningene er et av argumentene som brukes for frihandel. Mange mener at de økonomiske båndene mellom EU-landene - bånd som bl.a. er blitt skapt av frihandel mellom dem - er en viktig garanti mot framtidige kriger i Vest-Europa.

Teorien om at frihandel bidrar til frustrasjoner som øker sjansene for krig

I dag er det mye fattigdom i de fleste u-land, noe som står i grell kontrast til hvordan storparten av befolkningen i industrilandene har det. Inntektskløften mellom landene skaper sterk frustrasjon og bitte4het i mange u-land. Det er store sjanser for at dette før eller senere vil føre til krig; kanskje allerede i nær framtid. Denne muligheten for krig er i dag mye viktigere enn muligheten for kriger i Vest-Europa.

Både fordi inntektskløften skaper frustrasjon og bitterhet som øker sjansene for krig, og av andre grunner, er det viktig at industrilandene gjør noe effektivt for å redusere kløften. Fortsatt internasjonal markedsliberalisme - deriblant fortsatt frihandel - er ikke svaret på hvordan det kan gjøres. Tvert i mot, med fortsatt internasjonal markedsliberalisme vil kløften mellom de rikeste og de fattigste landene øke.

ARGUMENTER FOR OG MOT FRIHANDEL