Jeg har fått dette brevet fra statssekretær Øystein Børmer:

Fritz C. Holte
Østliveien 14
1415 Oppegård

15.05.2002

Effektivitetskostnader ved beskatning

Jeg viser til ditt brev av 7.april 2002 og forutgående debatt i Dagsavisen.

I ditt brev stiller du følgende to spørsmål:

1. Er du enig i min kritikk av din bruk av Ulf Pedersens forskningsrapport? Hvis ikke, hvorfor ikke?

2. Mener du at ditt enkle eksempel gir et treffende bilde av hvordan forholdene er for de fleste nordmenn i dag? Hvis du svarer ja, hva er da grunnlaget for å mene dette?

Den nevnte forskningsrapporten er en gjennomgang av ulike modeller som er benyttet for å lage empiriske anslag for hva de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatning er. Resultatene fra rapporten gir en klar indikasjon på at det er effektivitetskostnader knyttet til beskatning, og at disse varierer fra skatteart til skatteart. De fleste studiene indikerer at nivået for skattekostnadene ligger mellom 20 og 60 øre, noe jeg også refererte til i mitt innlegg. Du har derimot rett i at rapporten peker på at de kvantitative anslagene på nivået på disse kostnadene er beheftet med usikkerhet, og at en av den grunn bør være varsom med å bruke disse resultatene til " å gi detaljerte anbefalinger om hvor mye de ulike skattesatsene bør endres for å minimere det samlede effektivitetstapet av beskatning" ( s. 108). Det er imidlertid langt fra dette utsagnet til en konklusjon om at rapporten gir grunnlag for å anta at effektivitetskostnadene ved beskatning er ( nær) null. Etter at forskningsrapporten til Pedersen ble publisert er det dessuten gjennomgått nye beregninger for skattekostnadene, bl.a. i Norge. En nyttig oversikt er gitt i NOU 1997:27 Nytte-kostnadsanalyser.

Eksemplet som var nevnt i innlegget er ment som en enkel illustrasjon på hva som menes med en skattekostnad. Skattekiler innebærer et effektivitetstap i den forstand at aktørene i et marked står overfor forskjellige priser etter skatt, slik at gjensidig fordelaktige transaksjoner før skatt ikke blir gjennomført. Eksemplet var ikke ment som en empirisk beskrivelse av arbeidsmarkedet ( eller andre markeder), og var således heller ikke ment som et generelt bilde av forholdene for de fleste nordmenn i dag. Jeg mener imidlertid at det normale tilfellet er at skatt har betydning for hvilke tilpasninger som den enkelte aktør gjør, også i arbeidsmarkedet. Selv om skatten på kort sikt ikke har så stor betydning for hvorvidt den enkelte arbeidstakeren ønsker å jobbe èn time ekstra eller ikke, så er det grunn til å tro at skatten har større innflytelse på arbeidstakerens valg mellom heltids- og deltidsstilling, valg mellom arbeid og trygd, valg av type jobb m.v. Empiriske undersøkelser tyder da også på at arbeidstilbudet påvirkes av endringer i lønnsbeskatningen, særlig for kvinner med lave og middels lønnsinntekter. Effektivitetstap opptrer dessuten ikke bare i arbeidsmarkedet, men også i varemarkedene og kapitalmarkedene.

Det at det er effektivitetskostnader knyttet til beskatning som en bør ta hensyn til, er imidlertid ikke i seg selv tilstrekkelig til å avgjøre hvorvidt et gitt tiltak bør gjøres i offentlig eller privat regi. Tiltak kan være best ivaretatt gjennom det offentlige på tross av at det er et effektivitetstap ved selve skattefinansieringen. Det er derimot ingen grunn til å utelate disse kostnadene fra en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse bare fordi de er vanskelige å tallfeste. I den forbindelse nøyer jeg meg med å vise til Kostnadsberegningsutvalgets rapport om prinsipper for lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor ( NOU 1997: 27 Nytte-kostnadsanalyser).

Med hilsen

Øystein Børmer ( sign.)