Meny: Startsiden

HA 2000:1 HOLDENUTVALGETS UTREDNING av Fritz C. Holte   KAPITTEL 1 HOLDENUTVALGET OG DETS MANDAT Innhold: Innledning Medlemmene Mandat Utvalgets innsnevring og presisering av mandatet Noter

Innledning

Kleppeutvalget la i 1992 fram en utredning som kom til å bety mye for inntektsoppgjørene og den økonomiske politikken i de følgende årene. I sommer la Holdenutvalget fram en utredning som etter hva jeg har forstått av mange er tiltenkt å spille den rollen Kleppeutvalgets utredning gjorde i sin tid. ¹

I det følgende referer og kommenterer jeg deler av Holdenutvalgets utredning. Jeg har stort sett valgt ut deler jeg synes bør skape debatt.

Medlemmene

Formann i utvalget var Steinar Holden, professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. De øvrige medlemmene var

Listen viser at Holdenutvalget var et "tungt" utvalg der medlemmene var personer som hadde lederverv enten i viktige organisasjoner innenfor arbeids- og næringsliv eller i sentrale offentlige organer.

Mandat

De viktigste setningene i utvalgets mandat er:

Utvalgets innsnevring og presisering av mandatet

Utvalget sier at hovedtyngden av dets arbeid er et forslag til en bredt anlagt strategi for å styrke sysselsettingen og verdiskapningen i Norge (s. 48). Dette understrekes ved at utvalget kaller sin innstilling "En strategi for sysselsetting og verdiskapning".

Utvalget kaller sysselsettingsdelen av sin strategi

Sterk prioritering av arbeidet med sysselsetting og vekst har ført til at visse andre deler av mandatet er behandlet stemoderlig. Dette går bl.a. fram av følgende:

La oss se litt nærmere på de to målene som er blitt prioritert.

På s. 27 sier utvalget følgende:

Det er svært usannsynlig at Holdenutvalget mener at Norge ved å gjennomføre de tiltakene utvalget foreslår kan bli kvitt all strukturledighet. Sannsynligvis mener det at også om alle dets forslag blir tatt til følge , vil det i Norge alltid være noe arbeidsledighet. Når utvalget på s. 12 sier at det legger fram en strategi for full sysselsetting, er det neppe meningen at dette skal tas bokstavelig.

For noen år siden var det vanlig at økonomer og politikere betraktet det som et viktig mål å få raskest mulig vekst i bruttonasjonalproduktet. Dette målet kom etter hvert i vanry i nokså vide kretser. En av årsakene var at bruttonasjonalproduktet ikke er noe godt mål for det som alt i alt oppnås gjennom produksjonen. En annen var at det ble en nokså utbredt oppfatning at jo høyere bruttonasjonalproduktet blir, desto vanskeligere blir det å håndtere miljøproblemene på en ansvarlig måte. I dag brukes derfor mange, blant dem Holdenutvalget, den positivt ladede betegnelsen "økt verdiskaping" i stedet for den delvis negativt ladede betegnelsen "vekst i bruttonasjonalproduktet". Men når utvalget snakker om økt verdiskaning, mener det økt bruttonasjonalprodukt. (Se bl.a. s. 16.)

Hvilke mål mener Holdenutvalget vi bør stille oss på de to områdene det prioriterer?

Utvalget peker på statistikk som viser at for tiden ligger Norge i den beste fjerdeparten av OECD-landene både når det gjelder å holde arbeidsledigheten lav, og når det gjelder å oppnå rask vekst i bruttonasjonalproduktet. Deretter sier utvalget

Jeg tolker denne uttalelsen som en indikasjon på at utvalget mener følgende: Norge bør ta sikte på fortsatt å være i den beste fjerdeparten blant OECD-landene når det gjelder lav arbeidsledighet og rask vekst i bruttonasjonalproduktet.

  NOTER