Meny:
Startsiden
|
|
|
HA 2000:1
KAPITTEL 2
PREMISSER OG KONKLUSJONER
|
I
de siste tiårene har det funnet sted en sterk nedbygging av restriksjoner
på handel og kapitalbevegelser over landegrensene. Holdenutvalget peker
på visse negative virkninger av dette, men sier:
"En reversering til omfattende restriksjoner på
internasjonal mobilitet av varer, arbeidskraft og kapital er imidlertid lite
politisk aktuelt, og vil også medføre store kostnader. Høy
internasjonal mobilitet av varer og kapital er premisser Norge må
tilpasse seg til." (s. 18).
Forutsetningen om at det fortsatt kommer til å være langt på
vei frihandel og frie kapitalbevegelser, er en meget viktig premiss for
Holdenutvalgets utredning.
I de siste årene har det vært et mål at norske
kroner over tid skal ha en stabil verdi i forhold til euro. Uttrykket "over
tid" betyr at midlertidige avvik fra den faste verdien blir akseptert.
Holdenutvalget forutsetter at det fortsatt skal være et mål at
"en over tid skal ha stabilitet i kronekursen" (s. 307)
1.
Også dette er en viktig premiss for utvalget utredning. (Mer om det
senere i denne artikkelen.)
På
s. 14-15 gjør utvalget rede for sentrale elementer i sin strategi. Dette
er et utdrag av det første punktet i redegjørelsen; et punkt som
får avgjørende betydning for de øvrige punktene:
"Norge må framstå som et attraktivt land for lokalisering av
næringsvirksomhet. - - næringslivet (må) stå
overfor gode rammevilkår, som samlet sett må være like gode
som i våre konkurrentland."
Utvalget
foreslår at næringslivet gis disse rammebetingelsene:
Et skattenivå som ikke er høyere enn i andre land. I et referat av utvalgets innstilling sier utvalgsmedlem
Finn H. Bergersen dette slik: "Skatter og avgifter må være
internasjonalt konkurransedyktige." (Dagbladet 12/8 2000.)
Utvalget begrunner kravet om internasjonal konkurransedyktighet bl.a.
slik:
" - økt mobilitet (fører) til at lokalisering blir mer
følsom overfor endringer i beskatningen. Et høyt skattenivå
i et land kan føre til at skattegrunnlaget flyttes ut av landet" (s.
18.)
Et lønnsandel som langt på vei blir bestemt av forholdene i
andre land. "For at Norge skal kunne tiltrekke seg investeringer i
tilstrekkelig omfang, må kapitalavkastningen være like høy
som i andre land. Over tid vil det si at fordelingen av verdiskapningen i
bedriftene på henholdsvis lønn og kapitalavkastning må
utvikle seg omlag som i andre land" (s. 29).
Et mer fleksibelt arbeidsmarked. "Regler for utleie og innleie av
arbeidskraft ble forandret av Stortinget i desember 1999, og de vil tre i kraft
1. juli 2000. Før endringen var arbeidsutleie i prinsippet forbudt.
Utvalget ser endringene i utleiereglene som en tilpasning til et arbeidsmarked
med større behov for fleksible løsninger, uten at det rokker ved
at fast tilsetting fortsatt bør være hovedregelen i norsk
arbeidsliv" (s. 28.)
"Mer fleksible arbeidstider, bl.a. gjennom bestemmelser i
tariffavtalene, som gjør det mulig for arbeidstakerne å arbeide
når bedriften har god etterspørsel og arbeide mindre eller ta fri
når det er mindre å gjøre, vil kunne føre til en
bedre utnyttelse av arbeidskraften" (s. 27).
Sterk satsing på utdanning.
"En god førstegangsutdanning
for alle er avgjørende for økt verdiskaping og rettferdig
fordeling. Vårt utdanningssystem må være på høyt
internasjonalt nivå og ta hensyn til arbeidsmarkedets behov. Etter- og
videreutdanning er et sentralt virkemiddel for økt produktivitet og
aktiv yrkesdeltakelse" (s. 14).
En godt utbygd infrastruktur. I en oversikt over utvalgets råd
nevner Finn H. Bergersen bl.a. "Investeringer i infrastruktur, spesielt
når det gjelder veibygging". (Dagbladet 12/8 2000.)
Utvalget begrunner dette rådet slik:
"Effektiv infrastruktur er
viktig for næringslivets konkurranseevne og utviklingsmuligheter. Alle
typer infrastruktur kan være viktige i denne sammenhengen, men for norsk
næringsliv er det kanskje spesielt viktig å framheve betydningen av
transport og andre kommunikasjoner. - - - Ved siden av tradisjonell
infrastruktur er utviklingen av IKT-struktur blitt stadig viktigere" (s. 328)
(IKT er en forkortelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.)
Disse rammebetingelsene bygger uten tvil på utsagnet om at " -
nærlingslivet (må) stå overfor rammebetingelse som samlet
sett må være like gode som i våre konkurrentland." (Min
understreking, FCH)
Det er en svakhet ved utredningen at utvalget nøyer seg med
å kreve at på alle de områdene det nevner, skal - sett fra
næringslivets side - forholdene i Norge være like gode som i
konkurrentlandene. Utvalget burde også pekt på at på noen
områder kan forholdene i Norge være dårligere - sett fra
næringslivets side - hvis de til gjengjeld er bedre på andre
områder. Det ville ha gitt en riktigere forståelse av hvilke
valgmuligheter som fins i en framtid der Norges utenriksøkonomi er
organisert som nå.
1
Denne forutsetningen har ikke slått til. I slutten av mars 2001 gikk regjeringen fra målet om stabil eurokurs over tid. Nå er det i stedet et mål at den innenlandske prisstigningen skal være lav og stabil. Med "lav" prisstigning menes i hvert fall foreløpig at den ikke skal være høyere enn 2.5% per år.
Det ville imidlertid neppe ført til viktige forandringer i Holdenutvalgets analyser og konklusjoner om utvalget hadde forutsett denne endringen i målene for den økonomiske politikken.
Mer om dette i H 20 Ny forskrift for pengepolitikken.