HOLDENUTVALGETS UTREDNING av Fritz C. Holte [HA 2000:1]

"For at Norge skal kunne tiltrekke seg investeringer i tilstrekkelig omfang, må kapitalavkastningen være like høy som i andre land. Over tid vil derfor fordelingen av verdiskapingen i bedriftene på henholdsvis lønn og kapitalavkastning utvikle seg om lag som i andre land. ¹ I samsvar med dette vil reallønnsveksten på lang sikt være bestemt av produktivitetsveksten i økonomien som helhet, og ikke av det inntektspolitiske samarbeidet.
- - -
Testen på et vellykket inntektspolitisk samarbeid er - - - om vi over tid klarer å holde lav arbeidsledighet og høy sysselsetting sammenlignet med andre land."

Med det inntektspolitiske samarbeidet menes så vidt jeg kan forstå først og fremst tariffoppgjørene.

For en del år siden var det fornuftig av norsk fagbevegelse å kjempe for at norske arbeidstakerne skulle få en størst mulig andel av de verdiene som ble skapt i norske bedrifter. Slik vil det ifølge sitatet på s. 29-30 ikke være i framtiden. Andelen vil i hovedsak bli gitt utenfra. Hovedoppgaven for norsk fagbevegelsen vil være å bidra til at denne andelen blir akseptert av norske arbeidstakere uten at det blir nødvendig med høy innenlandsk arbeidsledighet for at det skal skje. ²

Vil inntektsforskjellene mellom kapitaleiere og arbeidstakere i framtiden bli større eller mindre enn de er i dag hvis Holdenutvalget gir en treffende beskrivelse av framtiden? Mye taler for de sannsynligvis vil bli større fordi lønnsutviklingen kommer til å bli preget av konkurransen mellom landene om å tiltrekke seg næringsvirksomhet.

Et av punktene i mandatet for Holdenutvalget er ønsket om en rettferdig inntektsfordeling. Utvalget drøfter ikke om det tror at lønnsutviklingen kommer til å bidra til en inntektsfordeling som utvalget vil kalle rettferdig.

Rentenivå og inntektsfordeling

Mange unge mennesker har en gjeld som er meget høy, sett i forhold til hvor mye de tjener. For de fleste av dem skyldes dette i hvert fall delvis at de har vært nødt til å ta opp store lån for å kunne kjøpe sin første bolig. Ofte må også utdanning finansieres ved låneopptak. Hvor mye penger disse unge har til disposisjon etter at skatter og gjeldsutgifter er betalt, avhenger i høy grad av rentenivået. Et høyt rentenivå kan skape store økonomiske vanskeligheter for disse ungdommene. Det samme kan det gjøre for andre som av en eller annen grunn har pådratt seg høy gjeld. Problemene kan bli særlig store hvis en i løpet av kort tid får en kraftig og uventet økning i rentenivået.

Her er utvalgets syn på mulighetene for å styre det innenlandske rentenivået:

I den framtiden Holdenutvalget beskriver, er det høy internasjonal kapitalmobilitet.

Jeg har ikke funnet noe i utvalgets utredning som tyder på at det regner med brudd på denne tradisjonen, selv om det på s. 98 blir gjort rede for en pengepolitikk der man kan

Hvis det ikke skjer noe brudd med tradisjonen, innebærer det at norske myndigheter ikke kommer til å styre det innenlandske rentenivået. Erfaringene tyder på at dette også innebærer at noen mennesker vil oppleve at rentenivået er høyt i de periodene av livet de har høy gjeld, mens andre vil oppleve det motsatte. Det skaper forskjeller mellom generasjonene forskjeller som bryter med dette målet: Fordelingen av de inntektene folk har igjen etter at skattene og gjeldsutgifter er betalt, skal være rettferdig ikke bare innenfor hver generasjon, også mellom generasjonene.

NOTER

¹ Utvalget hevder her at kravet om at kapitalavkastningen må være like stor som i andre land, fører til at fordelingen av verdiskapningen i bedriftene på henholdsvis lønn og kapitalavkastning må utvikle seg som i andre land. Denne påstanden bygger på en unevnt forutsetning om at produktiviteten utvikler seg som hos handelspartnerne. Den forutsetningen er ikke nødvendigvis riktig, noe som illustreres ved at utvalget litt senere drøfter hva som kan tenkes skje hvis produktivitetsveksten er høyere innenlands enn hos handelspartnerne.

² Jeg er blitt fortalt at utvalgets medlemmer anså det som en svært viktig oppgave (deres aller viktigste?) å finne fram til en formålstjenlig organisering av inntektsoppgjørene, at de derfor brukte mye av sin tid på det spørsmålet, og at i hvert fall noen av dem mener at når det gjelder den organiseringen, så har utvalget kommet med et viktig bidrag.

³ Det er ingen tvil om at forholdene i andre land påvirker det norske rentenivået. Men det er overraskende at Holdenutvalget skriver at hvis et land tar sikte på å holde valutakursen fast, mister det mulighetene for å styre det innenlandske rentenivået. Norsk politikk i dag er nemlig å holde valutakursen konstant på sikt. Likevel er det en vanlig oppfatning blant norske økonomer og politikere at den norske finanspolitikken en avgjørende for om det er mulig å holde et lavt innenlandsk rentenivå.

I denne artikkelen velger jeg å holde meg til det framtidsbildet Holdenutvalget gir.