HOLDENUTVALGETS UTREDNING av Fritz C. Holte [HA 2000:1]

" - - befolkningen (vil) eldes. Det vil bety at det vil bli langt færre som jobber i forhold til antall pensjonister, og behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke. Slik pensjonssystemet og helse- og omsorgstjenestene i dag er organisert, vil aldringen gi en sterk økning i utgiftene over offentlige budsjetter. Samtidig må det forventes at petroleumsvirksomheten etter hvert vil bidra klart mindre til statens inntekter enn i dag. Aldringen og fallet i petroleumsinntektene vil ha stor betydning for statens finanser og for fordelingen av sysselsettingen mellom ulike sektorer i økonomien de nærmeste årene" (s. 18).

Utvalget skriver at disse forholdene skaper finansielle utfordringer, og har fått utarbeidet tre makroøkonomiske framskrivinger (dvs. tre scenarier) for hvordan utfordringene kan tenkes møtt.

"Den makroøkonomiske framskrivingen Vegringsalternativet illustrerer konsekvenser av å utsette endringer i offentlig politikk som er nødvendige for å møte langsiktige utfordringer for offentlige finanser. Fortsatt sterk vekst i sysselsettingen innen offentlig tjenesteyting på linje med veksten de siste ti årene fører i framskrivingen til økende knapphet på arbeidskraft. Lønnsveksten skyter fart og konkurranseutsatte næringer bygges ned. Når petroleumsinntektene etter hvert faller og økte pensjonsutgifter kommer til syne gjennom økende underskudd i offentlige finanser vil det kunne tvinge fram kraftige innstramninger i offentlig sektor, trolig med påfølgende omstillingsproblemer i økonomien og høy arbeidsledighet. Vegringsalternativet illustrerer en utvikling med alvorlige omstillingsproblemer for norsk økonomi.

Det presenteres to makroøkonomiske framskrivninger som beskriver hva utvalget kaller en langsiktig balansert utvikling.

- I Referansealternativet er det veksten i offentlig sysselsetting som holdes meget lav for å oppnå en balansert utvikling, mens andre politikkelementer videreføres, dvs. at bl.a. pensjonssystemet, brukerbetalinger og skatter skjermes for endringer. Det er lagt til grunn at med en svak utvikling i offentlige tjenestetilbud vil det vokse fram privatfinansierte kommersielle tilbud i relativt stort omfang. Det vil kunne oppstå en todeling av tilbudet: Et offentlig finansiert minimumstilbud og et omfattende privat alternativ/supplement.

- Framskrivningsalternativet Offentlig velferd skiller seg fra Referansealternativet ved at det inneholder politikkendringer som sikrer statsfinansielt rom for å opprettholde et fortsatt sterkt offentlig ansvar for bl.a. helse, omsorg og utdanningstjenester. Dette sikres gjennom økt bolig- og eiendomsskatt, økt pensjoneringsalder og tiltak for sterkere effektivisering av offentlig tjenesteyting " (s. 19).

Utvalget avviser Vegringsalternativet, men tar ikke standpunkt til om Referansealternativet eller Offentlig velferd bør velges.

Vil satsing på "Offentlig velferd" føre til at vi unngår kutt i velferdsstaten?

Mange ønsker å unngå kutt i velferdsstaten, dvs de ønsker å unngå enhver form for nedbygging av den velferdsstaten vi har i Norge i dag.

Dette ønsket kan ikke oppfylles hvis myndighetene tar sikte på å realisere Referansealternativet. Et element i dette alternativet er jo at det skal være en svak utvikling av det offentlige tjenestetilbudet i en periode der befolkningsutviklingen vil føre til en sterk økning i behovet for offentlige tjenesteyting.

Vil det være mulig å unngå kutt i velferdsstaten hvis myndighetene prøver å realisere alternativet Offentlig veferd?

Hvis Norge skal være et attraktivt land for næringslivet, må de private bedriftene få gode rammebetingelser. Ifølge drøftingene på s. 6-7 i denne artikkelen vil disse betingelsene bl.a. være:

Et skattenivå som ikke er høyere enn i andre land.

Et lønnsnivå som langt på vei blir bestemt av forholdene i andre land.

Sterk satsing på utdanning

En godt utbygd infrastruktur, spesielt når det gjelder veier og informasjons- og kommunikasjonsstruktur.

Rammebetingelsen for lønnsnivået kan bare oppfylles ved at vi unngår at det norske prisnivået stiger "for raskt. Det innebærer at følgende krav må oppfylles:

Jo mer myndighetene bruker av oljepengene, dess raskere vil nemlig det innenlandske prisnivået stige.

Noe forenklet kan vi si at inntektene på statsbudsjettet består av oljepenger og "andre skatter og avgifter", der den sist nevnte posten er skatter og avgifter som ikke er knyttet til oljevirksomheten. Det går fram av dette og det som er sagt foran om disse to inntektspostene, at målet om å være et attraktivt land for næringslivet setter en grense for hvor høye de samlede inntektene på statsbudsjettet kan bli.

For å oppfylle målet om å være et attraktivt land for næringslivet stilles det også visse krav til utgiftspostene på statsbudsjettet. "Sterk satsing på utdanning" og "en godt utbygd infrastruktur" er stikkord for to av dem. Hvis målet om å være et attraktivt land for næringslivet gis topp prioritet, blir derfor situasjonen denne: Det staten kan bruke til helsevesen og omsorg, er det staten har igjen av sine begrensede inntekter etter at bl.a. undervisning og utbygging av infrastruktur har fått sitt.

Min vurdering er at det som blir igjen, ikke vil bli nok til at det vil være mulig å unngå betydelige kutt i de delene av velferdsstaten som er knyttet til helse og omsorg.

Jeg tror heller ikke at det vil være mulig å rette opp de viktigste av manglene ved dagens velferdsstat; mangler i bl.a. innsatsen for dem (5% av befolkningen?, 10%?) som av ulike grunner befinner seg på bunnen av samfunnet.

MILJØET

Dette er antakelig en meget forsiktig beskrivelse av utvalgets utredning. I innholdsfortegnelsen er det ca. 200 overskrifter til underkapitler og under-underkapitler. I disse overskriftene fins ordet "miljø" én gang, nemlig i "13.4.4 Miljø for innovasjon og nyetablering"; og her er det ikke snakk om det som vanligvis menes med miljøpolitikk.

Det er likevel mulig å si noe om sjansene for at miljøproblemene kommer til å bli håndtert på en forsvarlig måte hvis framtiden blir slik Holdenutvalget tenker seg den.

For det første: Jo høyere bruttonasjonalproduktet er, desto sterkere må miljøpolitikken være for at miljøproblemene skal bli håndtert på en forsvarlig måte. Utvalget tenker seg en framtid der det blir lagt stor vekt på det som i dag kalles verdiskaping, og hvor derfor bruttonasjonalproduktet sannsynligvis kommer til vokse raskt.

For det andre: Utvalget går inn for betydelige investeringer i infrastruktur, spesielt i veibygging. Sterk satsing på veibygging innebærer antakelig at utvalget tenker seg en framtid der biltrafikken er betydelig større enn i dag. Større biltrafikk vil forsterke de miljøproblemene bilene skaper.

For det tredje: Som nevnt på s. 6 i denne artikkelen er det et hovedelement i utvalgets strategi at Norge må framstå som et attraktivt land for lokalisering av næringsvirksomhet. Det skulle tilsi at vi i Norge innfører miljøtiltak som øker produksjonskostnadene bare hvis slike tiltak allerede er innført av våre handelspartnere eller blir innført samtidig av dem.

På grunnlag av bl.a. det jeg har pekt på her, tror jeg det er betydelige sjanser for at miljøproblemene ikke kommer til å bli håndtert på en forsvarlig måte hvis framtiden blir slik Holdenutvalget tenker seg den.