Meny:
Startsiden
   
HA 2000:2

DEN ALTERNATIVE FRAMTIDEN

av
Fritz C. Holte

  KAPITTEL 3
FORSKJELLER MELLOM HOLDENUTVALGETS FRAMTID OG DEN ALTERNATIVE FRAMTIDEN:
VELFERD, MILJŲ OG DEMOKRATI


Kan vi unngå kutt i velferdsstaten?

Om noen år kommer antall eldre mennesker til å øke sterkt. Det innebærer at hvis vi skal unngå "kutt i velferdsstaten", må de offentlige utgiftene til helsevesen og eldreomsorg øke sterkt.

La oss først se på mulighetene for at vi kan få en slik økning i Holdenutvalgets framtid.

Noe forenklet kan vi si at de inntektene det offentlige bruker, består dels av skatter og avgifter på virksomhet i Fastlands-Norge, og dels av oljepenger. I Holdenutvalgets framtid fins det viktige begrensinger på hvor raskt disse to typene av inntekt kan vokse. For å gjøre Fastlands-Norge attraktivt for næringslivet, må skattene og avgiftene for virksomhet i Fastlands-Norge være lave; og for å unngå at vår konkurranseevne svekkes av at den innenlandske prisstigningen blir raskere enn i andre land, må bruken av oljepenger begrenses.

På den andre siden krever målet om å være attraktiv for lokalisering av næringsliv betydelige offentlige utgifter til bl.a. undervisning, veibygging etc.

Kombinasjonen av begrensinger på veksten i offentlige inntekter og kravet om økte offentlige utgifter på bestemte områder trekker i retning av denne konklusjonen:


I Holdenutvalgets framtid vil det ikke være mulig for det offentlige å bruke så mye på eldreomsorg og helsevesen uten at en unngår kutt i velferdsstaten.


I Den Alternative framtiden fins ikke de begrensningene og kravene som er nevnt foran. Det trekker i retning av at i den framtiden vil det være mulig å unngå kutt i velferdsstaten. På den andre siden vil veksten i bruttonasjonalproduktet være lavere i Den alternative framtiden enn i Holdenutvalgets framtid, og det trekker i motsatt retning. Politiske valg vil avgjøre hvilket av disse forholdene som vil være viktigst. Et av disse valgene er hvor mye folk vil være villige til å betale i skatter og avgifter for å unngå kutt i velferdsstaten

Miljøpolitikk

Det er lite sannsynlig at det kommer til å bli ført en forsvarlig miljøpolitikk i Holdenutvalgets framtid. Her er tre årsaker til det:


I Holdenutvalgets framtid kommer bruttonasjonalproduktet til å være stort. Jo større bruttonasjonalproduktet er, desto mer krevende er det å føre en forsvarlig miljøpolitikk.

Det kommer til å være mye transport over lange distanser i Holdenutvalgets framtid.

Av hensyn til konkurranseevnen må vi ikke innføre miljøtiltak som øker produksjonskostnadene før disse tiltakene innføres av våre handelspartnere.


I Den alternative framtiden vil både bruttonasjonalproduktet og transporten over lange distanser være mindre enn i Holdenutvalgets framtid. Det kan også argumenteres for at i Den alternative framtiden fører "muligheten for å la de innenlandske prisene vokse raskere enn de utenlandske" til følgende: Denne muligheten gjør det lettere å forhindre at konkurranseevnen svekkes hvis produktiviteten reduseres på grunn av miljøtiltak.1

På grunnlag av bl.a. det som er pekt på her, konkludere jeg slik:


Mulighetene for å føre en forsvarlig miljøpolitikk er mye større i Den alternative framtiden enn i Holdenutvalgets framtid.


Vekstvilkårene for demokratiet

I dag er det blant folk flest liten interesse for å delta aktivt i politisk partier. Dette fører både til at det blir stadig færre medlemmer i partiene, og til at mange av dem som er medlemmer, sjelden eller aldri deltar på partimøter. I den utstrekning folk arbeider politisk, skjer det i økende grad enten ved å delta i aksjoner som er knyttet til en konkret sak, eller ved å delta i miljøvernorganisasjoner eller andre organisasjoner som beskjeftiger seg med én side ved samfunnsutviklingen.

Mange snakker i dag om økende politikerforakt. Ordet "forakt" er kanskje for sterkt, men det er neppe tvil om at folks tiltro til politikerne er blitt redusert.

Det er flere forhold som har bidratt til manglende interesse for partipolitisk aktivitet og til redusert tiltro til politikerne. Ett av dem er den sterke reduksjonen i spillerommet for den økonomiske politikken de siste tiårene. Aktivitet i politiske partier vil for mange føles utilfredsstillende, fordi manglende politisk spillerom betyr at de ved slik aktivitet ikke kan påvirke de viktigste trekkene ved samfunnsutviklingen. Tiltroen til politikerne er blitt mindre bl.a. fordi manglende politisk spillerom ofte gjør det umulig for et parti som kommer i posisjon å innfri løfter det ga da det var i opposisjon.

I Holdenutvalgets framtid vil spillerommet for den økonomiske politikken være lite. Det betyr at i den framtiden vil det antakelig både være liten interesse for partipolitisk aktivitet og betydelige innslag av "politikerforakt". I så fall vil det i den framtiden ikke være lett å skape og/eller opprettholde noe som med rimelighet kan kalles demokrati.

Spillerommet for den økonomiske politikken er betydelig større i Den alternative framtiden enn i Holdenutvalgets framtid. Det skaper bedre vekstvilkår for demokratiet.

  NOTE

11 Mer om denne argumentasjoen i HN 2000:4.


Webmaster: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.