Mer om mulighetene for å unngå miljøproblemer og brutalisering av Fritz C. Holte [HA 2000:4 ]

Denne artikkelen utdyper noe av det som er skrevet i HA 2000:2. Den er kanskje tunglest for dem som ikke er økonomer.

Sett at myndighetene går bort fra målet om rask vekst i bruttonasjonalproduktet, men holder fast ved at utenriksøkonomien skal organiseres slik Holdenutvalget forutsetter. Vil det i så fall være mulig å unngå miljøproblemer og brutalitet i arbeidslivet ved at myndighetene sørget for at det innenlandske lønnsnivået øker saktere enn det vil gjøre hvis myndighetene holder seg passive? En av de økonomene som har lest artikkelen "Kan vi unngå den framtiden Holden utvalget tror vi får?", mente at svaret er ja. Jeg mener det er nei.

Under ellers like vilkår er Norges konkurranseevne dårligere jo lavere den innenlandske produktiviteten er, og bedre jo lavere de innenlandske lønningene er. (Med produktivitet menes her "produksjon per sysselsatt per år".)

Norske myndigheter sørger for at valutakursen holdes konstant, dvs. at verdien av norske kroner holdes konstant målt i forhold til et gjennomsnitt av verdiene på de pengene som brukes av våre handelspartnere.

Norges konkurranseevne holder seg konstant. Det skyldes en kombinasjon av flere forhold. Ett av dem er at valutakursen holdes konstant, et annet at den innenlandske produktiviteten øker med 1,5% per år, og et tredje at det innenlandske lønnsnivået øker med 3% per år.

Norske myndigheter overveier å stille visse krav til næringslivet; krav som er ønskelige ut fra miljøhensyn, men som hvis de må følges kommer til å redusere produktivitetsveksten med 0,5% per år.

Hvis produktivitetsveksten reduseres fordi de nevnte kravene stilles uten at myndighetene samtidig setter i verk tiltak som forbedrer konkurranseevnen, kommer konkurranseevnen til å bli stadig dårligere.

Myndighetene klarer ikke å finne akseptable tiltak som forbedrer konkurranseevnen med 0.5% per år, og det kommer ikke på tale å la konkurranseevnen bli stadig dårligere. Derfor føler myndighetene seg tvungne til å la være å stille de nevnte miljøkravene.

La oss se på utsagnet om at myndighetene ikke klarer å finne akseptable tiltak som forbedrer konkurranseevnen med 0.5% per år. Som nevnt vil konkurranseevnen være bedre jo lavere de innenlandske lønningene er. Kan ikke myndighetene sette i verk tiltak som fører til følgende: Farten i den innenlandske lønnsveksten reduseres så mye at lavere lønnsvekst utlikner den produktivitetsreduksjonen en vil få hvis miljøkravene innføres.

Mye taler for at svaret er nei. Det vil nemlig av ulike grunner stadig skje endringer i de relative lønnssatsene, dvs. i hvor mye som betales for én type arbeid i forhold til hvor mye som betales for andre typer. Vi kan forestille oss at det skjer ved at mange lønnssatser øker og mange andre reduseres, og at disse endringene alt i alt fører til at veksten i lønnsnivået blir svært lav. Men i praksis er dette lite sannsynlig. Motstanden mot lønnskutt, er nemlig erfaringsmessig betydelig større enn motstanden mot at ens egen lønn øker saktere enn de fleste andres. Det fører til at hvis veksten i lønnsnivået allerede er lav, er det vanskelig å få den enda lavere. I den situasjonen som er skissert, er det derfor usannsynlig at myndighetene ved å redusere vektsten i lønnsnivået kan kompensere for en produktivitetsreduksjon som skyldes nye miljøkrav.

Vi kan på tilsvarende måte drøfte andre muligheter for å sette i verk tiltak som er ønskelige, men svekker konkurranseevnen. Det kan for eksempel være tiltak som gjøre arbeidslivet mindre brutalt. Konklusjonene på alle de drøftingene jeg har foretatt, er at hvis valutakursen skal holdes konstant, kan tiltakene antakelig ikke settes i verk uten å svekke konkurranseevnen.

En av konklusjonene på disse drøftingene er at hvis utenriksøkonomien organiseres slik Holdenutvalget forutsetter, er det antakelig umulig å unngå at arbeidslivet fortsatt kommer til å være brutalt.

Situasjonen blir en annen hvis den norske krona stadig devalueres, slik det skjer i Den alternative framtiden. Da kan - også om produktiviteten vokser forholdsvis langsomt - det innenlandske lønnsnivået øke med f.eks. 6% per år uten at konkurranseevnen svekkes. Og hvis det innenlandske lønnsnivået øker så raskt, vil få lønnstakere oppleve lønnskutt som følge av endinger i de relative lønnssatsene. Bl.a. derfor vil det i Den alternative framtiden så langt jeg kan bedømme være mulig å sette i verk miljøtiltak og tiltak mot brutalisering av arbeidslivet.

I drøftingene av sysselsettingspolitikken bli det pekt på én fordel ved at Den alternative framtiden kan la de innenlandske prisene øke raskere enn de utenlandske. I denne artikkelen er det pekt på en annen fordel ved rask prisstigning.

MER OM MULIGHETENE FOR Å UNNGÅ MILJØPROBLEMER OG BRUTALISERING

MER OM MULIGHETENE FOR Å UNNGÅ
MILJØPROBLEMER OG BRUTALISERING