Meny:
Startsiden
   
H 11

Åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg

fra
Fritz C. Holte

Første gang lagt ut: 11. februar 2001

Kjære Jens Stoltenberg

Jeg har med stor interesse lest utvalgte deler av Stortingsmelding nr. 12 (2000-2001) Om Norge og Europa ved inngangen til et nytt århundre. Jeg har bl.a. festet meg ved at det på s. 17 står: "Regjeringen ønsker med denne meldingen å bidra til en bred og løpende debatt og refleksjon om Norges stilling og norsk europapolitikk inn i det 21. århundre." Den debatten vil jeg gjerne delta i.

To av forutsetningene for en fruktbar debatt er at vi ikke misforstår hverandre, og at vi får klarlagt hva vi er uenige om. Derfor vil vil jeg stille noen spørsmål til deg.

Er du enig i mine presiseringer?

På min hjemmeside på Internett har jeg presisert noen av de uttrykkene som er brukt i meldingen.

1. Samarbeidet mellom de europeiske land er et samarbeid der EU vil spille en avgjørende rolle. Samarbeidet vil hovedsakelig bestå i overføring av beslutningsmyndighet fra nasjonale myndigheter til EU-organer.

2. Målet om varig stabilitet er et mål om å unngå både langvarige nedgangstider som følge av dårlige konjunkturer og kortvarige kriser på grunn av andre forhold, f.eks. valutaspekulasjoner..

3. Målet om velferd for den enkelte er et mål om at alle som bor i EU skal ha en tilfredsstillende velferd. Hvis dette målet skal oppfylles, må EU bli et samfunn med (1) lav arbeidsledighet, (2) lite stress i arbeidslivet, (3) lønninger som fører til at også de lavest lønte får en akseptabel levestandard, og (4) velferdstiltak som sørger for akseptable forhold for dem som har behov for hjelp.

4. Aldri har mulighetene for å sikre målene vært større betyr følgende: Sett at mye beslutningsmyndighet med det første blir overført fra nasjonale myndigheter til EU-organer. I så fall kan stabilitets- og velferdsmålene nokså raskt bli nådd i EU.

Jeg spør:

A. Er du enig i disse presiseringene?

 

Andre spørsmål

 

B. På nettsiden min har jeg gjort rede for hva jeg mener med analogiresonnementet. (Se vedlegg nr. 1.) Er du enig med meg i at dette resonnementet er et dårlig argument for at EUs organer kommer til å kunne sørge for at velferdsmålet blir nådd? Hvis du ikke er enig, hvordan begrunner du det?

C. Overføringene av midler fra rike til fattige regioner betyr mye for noen av EF-landene, blant dem Irland og Portugal. Jeg mener imidlertid at EUs budsjettet er - og fortsatt kommer til å være - for lite til å kunne gi et avgjørende bidrag i et eventuelt forsøk på å nå velferdsmålet. Er du enig i denne vurderingen?

D. I 1990-årene var samarbeidet mellom staten, LO og NHO en viktig del av norske myndigheters forsøk på å styre den økonomiske utviklingen. Jeg mener det er usannsynlig at et tilsvarende samarbeid på europeisk plan vil komme til å bli et effektivt virkemiddel i EUs politikk. (Mer om dette i kapitlene 3 og 6 i H: 9 Kommentarer til "Adjø solidaritet" av Jan Erik Dølvik) Er du enig i denne vurderingen?

E. Hvis jeg har forstått stortingsmeldingen rett, mener du at hvis de europeiske landene er villige til å overføre mye beslutningsmyndighet til EU-organer, kan disse organene nokså raskt sørge for at velferdsmålet blir nådd. Vi kan forestille oss at dette skjer (1) ved overføringer fra rike til fattige regioner via EUs budsjetter, (2) et europeisk trepartsamarbeid, og/eller (3) ved bruk av andre virkemidler. Sett at du mener at det langt på vei kommer til å skje ved bruk av "andre virkemidler". Kan du i så fall kort skissere disse andre virkemidlene?

Siden regjeringen inviterer til debatt om norsk europapolitikk, og siden det er viktige spørsmål jeg stiller, går jeg ut fra at du på vegne av regjeringen kommer til å svare på spørsmålene. Jeg går også ut fra at du ikke vil ha noe i mot at jeg gjengir svarene på min nettside.

 

Med vennlig hilsen

Fritz C. Holte

Adresse: Østlivn. 14, 1415 Oppegård


Webredaktør: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.