Meny:
Startsiden
    
H 14

KOMMENTARER TIL WILLOCHS FOREDRAG
"LYSE OG MØRKE SIDER VED GLOBALISERINGEN"

av
Fritz C. Holte

Første gang lagt ut: 25. mars 2001

  INNLEDNING

Oversikt over innholdet i Willochs foredrag

1. Willoch skriver at når markedsøkonomien virker slik Adam Smith mente at den skal virke, fører den med ett forbehold til en optimal tilpasning. Forbeholdet er at økonomisk politikk må ha mer enn bare økonomiske mål.

Etter å ha nevnt dette forbeholdet, kommer ikke Willoch tilbake til det.

2. Willoch nevner tre vilkår som må være oppfylt for at markedsøkonomien skal virke helt tilfredsstillende. De er

at ingen økonomiske aktør må få så stor makt at han kan påvirke markedene,

at et land må ikke prøve å tiltrekke seg økonomisk virksomhet ved å gi bedrifter bedre skattevilkår enn i andre land, og

at en bedrift må betale alle kostnadene ved produksjonen av de varene og tjenestene den produserer.

Willoch gjør rede for at disse tre vilkårene ikke er realisert i den markedsøkonomien vi har i dag. Han peker også på tiltak ham mener bør brukes for å få realisert dem.

3. Willoch nevner at planøkonomi og proteksjonisme er alternativer til markedsøkonomi. Han skriver lite om disse alternativene. Det han skriver, består i å peke på negative sider ved dem.

4. Willochs konklusjon er at markedsøkonomi er bedre enn alle alternativer.

Willoch drøfter også en del andre spørsmål. Mye av det han sier om disse "andre" spørsmålene er jeg enig i.

Oversikt over innholdet i denne artikkelen

Jeg starter med å erklære meg enig med Willoch i at økonomisk politikk må ha mer enn bare økonomiske mål.

Jeg refererer og kommenterer Willochs drøfting av "de tre vilkårene" og hans forslag til tiltak for å få oppfylt dem. Kommentarene består først og fremst i å hevde at det er usannsynlig at hans forslag kan gjennomføres.

Jeg peker på problemer som markedsøkonomien skaper, og som ikke vil forsvinne selv om de tre vilkårene blir realisert.

Jeg kommenterer Willochs drøfting av alternativer til markedsøkonomi. Kommentarene går blant annet ut på at det fins andre alternativer til markedsøkonomi enn de to han nevner.

Jeg gjør rede for hvorfor jeg ikke synes at Willoch har gitt en overbevisende begrunnelse for at markedsøkonomi er bedre enn alle alternativer.

  EN VIKTIG ENIGHET

For en eventuell debatt mellom Willoch og meg er det viktig at vi er enige om dette:1

"Det kan ligge rasjonell tenkning bak tiltak som begrenser økonomisk vekst hvis man kan begrunne at de likevel gir større tilfredshet av andre grunner"

  INNLEDNING TIL DRØFTINGEN AV DE TRE VILKÅRENE

Her er noen sitater fra Willochs forslag:

"sterkere internasjonal styring". (Sitat fra drøftingen av hvordan unngå markedsmakt i finansnæringen.)

"overnasjonal sikring". (Sitat fra drøftingen av hvordan unngå markedsmakt i andre næringer enn finansnæringen.)

"Statene må tvinges til - - - ". (Sitat fra drøftingen av hvordan unngå at landene bruker skattepolitikken for å tiltrekke seg næringsvirksomhet.)

"Produsenter og transportører må tvinges til - - - . (Sitat fra drøftingen av hvordan sørge for at produsentene betaler alle kostnadene ved produksjonen.)

Sitatene viser at et felles trekk ved Willochs forslag er at internasjonale organer skal sørge for at de tre vilkårene blir oppfylt. Dette sies i klartekst i forslagene om hvordan unngå markedsmakt; og hvis statene skal tvinges til noe, må det være internasjonale organer som tvinger dem. Det er neppe heller tvil om at hvis produsentene skal tvinges til å betale alle innenlandske og utenlandske kostnader ved produksjonen, må internasjonale organer sørge for dette. Sett nemlig at oppgaven blir overlatt til nasjonale myndigheter. De vil i så fall neppe gå helhjertet inn for den. Kostnadsøkninger i innenlandske bedrifter vil nemlig redusere landets konkurranseevne hvis ikke alle andre land sørger for full kostnadsdekning i sine bedrifter. Det enkelte lands myndigheter vil neppe ta sjansen på at det vil skje.

  MARKEDSMAKT

Willochs drøfting og forslag

Willoch refererer Adam Smiths beskrivelse av tendensen til at produsenter samarbeider for å oppnå privatøkonomiske fordeler. Han fortsetter slik:

"I dette ligger et krav om grundig tilsyn fra myndighetenes side om å sikre at konkurransen virker etter hensikten. Og nettopp mangelen på slike ordninger ligger en av de store svakhetene ved den globale markedsøkonomien."

Willoch kommer tilbake til dette problemet i avsnittet Måtehold og forbedringer av globaliseringsprosessen. Der skriver han:

"Framveksten av gigantiske finansielle maktkonsentrasjoner, med virksomheter i tallrike land, i en næring som så mange ganger har bidratt til depresjoner, kaller på sterkere internasjonal overvåking, for å forebygge spekulativ drift som skaper nye og større kriser.(min kursivering FCH)

Også maktkonsentrasjon i andre næringer stiller større krav til overnasjonal sikring av maktmisbruk.

Mine kommentarer

Vi kan vente kraftig motstand mot å etablere et internasjonalt organ som skal ha som formål å bekjempe forsøk på å skaffe seg markedsmakt.

Her er en hypotese: Multinasjonale selskaper ønsker ikke at det skal etableres et internasjonalt organ for å bekjempe markedsmakt. Multinasjonale selskaper har betydelig innflytelse på USAs politikk.2 Derfor kommer ikke USA til å gå inn for at det opprettes et slikt organ. Hvis USA ikke går inn for det, kommer organet ikke til å bli etablert.

Også andre land enn USA kan av ulike grunner gå mot etablering av et internasjonalt organ som skal hindre at økonomiske aktører får markedsmakt. Én mulig grunn er at multinasjonale selskaper kan ha innflytelse på politikken også í andre land enn USA. Det er også sannsynlig at mange land er mot å etablere et slikt organ fordi de ikke tror at det kan makte å løse den oppgaven det er tiltenkt å løse.

Av grunner som er nevnt foran anser jeg det for lite sannsynlig at det blir opprettet et internasjonalt organ for å bekjempe markedsmakt. Jeg mener dessuten at hvis et slikt organ likevel bli opprettet, får det sannsynligvis nokså begrensede fullmakter. La meg likevel, for å få nevnt noen argumenter, anta at et slikt organ blir opprettet, og at det får vide fullmakter. Her følger litt om det.

I en perfekt markedsøkonomi er bedriftenes eneste mål å oppnå størst mulig fortjeneste, og bedrifter vil øke sin fortjeneste hvis de klarer å oppnå markedsmakt. I den utstrekning de er i stand til det, f. eks gjenom samarbeid eller fusjoner, vil derfor bedriftene prøve å skaffe seg markedsmakt. (Jf. Willochs sitat fra Adam Smith.) Dette viser at det i et perfekt markedsøkonomisk system - dvs et system som bl.a. oppfyller de tre vilkårene Willoch nevner - fins tendenser som har denne egenskapen: Hvis de ikke blir holdt i sjakk, vil de sørge for at systemet ikke lenger kommer til å være perfekt. Disse tendensene skaper vanskeligheter både for nasjonale og internasjonale forsøk på å motvirke etablering av markedsmakt. Slike vansker kan kanskje håndteres på en akseptabel måte av et nasjonalt organ som bare arbeider innenfor sitt eget land. Men forholdene vil være mye mer problematiske for et organ som har hele verden som sitt virkefelt. Det blir nemlig i stadig større grad bygget opp innviklede eierstrukturer der bedrifter lokalisert i ulike land både eier og eies av hverandre. Å få innsyn i disse eierstrukturene er en meget vanskelig oppgave, delvis fordi de er laget bl.a. med sikte på at det ikke skal være lett å få innsyn i dem. I alle fall vil oppgaven være så vanskelig at hvis det skal gjøres et helhjertet forsøk på å løse den, må det etableres å et organ med meget vide fullmakter og et meget stort antall ansatte. Dette vil for mange land være viktige argumenter mot å etablere et slikt organ.

  SKATTEFORDELER

Willochs drøftinger og forslag

Willoch skriver:3

"Skatteforskjeller gir irrasjonelle grunner til plassering av kapital og arbeidsplasser på steder der de ikke gir det beste bidrag til verdensøkonomien. Og skattefritak for særlig hemningsløse aktører kan føre til at de vinner over konkurrenter som har en mer effektiv verdiskapning, altså det motsatte av konkurransesystemets hensikt.

I tillegg kommer at konkurransen mellom statene om å trekke til seg kapital og arbeidsplasser fra andre land, fører til grove urimeligheter i de enkelte lands interne systemer, som igjen undergraver den harmoni som fremmer god økonomi,"

Dette vil Willoch bekjempe slik:4

"Statene må tvinges til å holde opp med å trekke til seg virksomhet ved hjelp av skattefordeler."

Mine kommentarer

Både skattenivået og utformningen av skattesystemet varierer mellom landene.

Én av årsakene er at noen land i sterkere grad enn andre har lagt vekt på å at ha en beskatning som gjør landet attraktivt for lokalisering av næringsvirksomhet.

De som bor i et land ønsker at landets myndigheter skal påta seg visse oppgaver. Jo flere oppgaver myndighetene påtar seg, desto høyere skatteinntekter trenger de for å kunne finansiere sin virksomhet På den andre siden ønsker skatteyterne - som for en stor del er de samme menneskene - at skattene skal være lave. Dette skaper en målkonflikt som løses på ulike måter i ulike land, og som derfor fører til ulik beskatning.

I antakelig alle land fins det distrikter som mister arbeidsplasser i så raskt tempo at dette skaper store problemer for disse distriktene. I mange land prøver myndighetene å bremse på den utviklingen bl.a. ved å gi distriktene skattefordeler. Hvor sterkt dette preger beskatningen, avhenger blant annet av hvilken vekt myndighetene legger på distriktspolitikken. Her er det forskjeller mellom landene, og de forskjellene er en tredje årsak til ulik beskatning i ulike land.

La oss tenke oss at det er blitt opprettet et internasjonal organ som skal forhindre at skattepolitikken brukes til å trekke til seg næringsvirksomhet.

En mulighet er at organet krever at alle land skal ha det samme skattesystemet og de samme skattesatsene. Det vil være lett å kontrollere om det kravet er oppfylt; og hvis det er oppfylt, er det ikke noen skattekonkurranse. Men blant annet på grunn av de motivene for skatteforskjeller som er skissert foran, er det svært usannsynlig at landene vil akseptere et slikt krav.

En tenkelig alternativ er at forskjellene i beskatning deles i to grupper; én gruppe som skyldes ulik innsats for å trekke til seg næringsvirksomhet ved hjelp av skattepolitikken, og en annen som skyldes andre forhold. Oppgaven for det internasjonale organet kunne da være å bli kvitt forskjellene i den første gruppen, men ikke forskjellene i den andre. Jeg tror imidlertid at det vil være umulig å finne en grensedragning mellom gruppene som er akseptable for alle land som betyr noe i verdenshandelen.

Jeg ser ikke noen andre alternativer enn de to som er skissert foran. Derfor tror jeg ikke det vil være mulig å få etablert et internasjonalt organ som kan tvinge landene til å la være å bruke skattepolitikken for å trekke til seg næringsvirksomhet.

  PRODUKSJONSKOSTNADENE

Willochs drøfting og forslag

Willoch skriver:

"En avgjørende forutsetning for at konkurransen skal gi optimale resultater er at de som har noe å selge må betale alle kostnader ved frembringelsen av sitt produkt. Hvis produsenten slipper å dekke en del av kostnadene, oppstår mulighet for at produsenten oppnår overskudd ved en prosess der summen av kostnader er større enn produktverdien. Men i virkelighetens verden må produsentene sjelden dekke alle kostnader

En særlig svakhet ved dagens globale konkurranse er at transportører i mange tilfelle slipper å betale for de miljøskadene som de forvolder, først og fremst ved utslipp av gasser som kan skade miljøet."

- -

"Den voldsomme vekst i de multinasjonale konserner påskynder flytting av produksjon dit hvor den faller billigst. - - - Men også denne utviklingen kan overdrives til det samfunnsøkonomisk ulønnsomme, når produsentene ikke tar med i sine kalkyler de sosiale kostnadene som flytting av produksjonene innebærer, men overlater til det offentlige å betale for slike virkninger av tiltakene.

I fattige land kan flytting av produksjon for å oppnå marginale besparelser medføre dramatiske sosiale skadevirkninger, helt uten rimelig forhold til den forventede økonomiske gevinst, nettopp fordi kalkylene utelater vesentlige samfunnsmessige kostnader."

Dette vil Willoch bekjempe slik:5

"Produsenter og transportører må pålegges å betale for de miljøskader, helseskader og sosiale kostnader som de forårsaker."

Mine kommentarer

Willoch skriver at flytting av produksjon vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomt

"når produsentene ikke tar med i sine kalkyler de sosiale kostnadene som flytting av produksjonene innebærer, men overlater til det offentlige å betale for slike virkninger av tiltakene.

I fattige land kan flytting av produksjon for å oppnå marginale besparelser medføre dramatiske sosiale skadevirkninger, - - "

Jeg skal med utgangspunkt i dette sitatet tenke meg følgende: Et multinasjonalt selskap begynner produksjon i et distrikt i er u-land. De lønningene selskapet betaler, er høyere enn de inntektene folk har oppnådd ved den virksomheten som tidligere har vært drevet i distriktet. Den virksomheten blir derfor avviklet. Etter en tid flytter det multinasjonale selskapet produksjonen til et annet land. Dette skaper store sosiale problemer i det distriktet der produksjonen legges ned, først og fremst fordi mange mennesker blir arbeidsledige. For de fleste blir ledigheten blir langvarig. De ledige kan nemlig ikke vende tilbake til sitt tidligere arbeid, for mulighetene for å drive med dette arbeidet fins ikke lengre. Problemene forsterkes av at myndighetenes skatteinntekter reduseres samtidig som flere trenger hjelp fra det offentlige.

La oss tenke oss at det er blitt opprettet et internasjonalt organ som skal sørge for at det multinasjonale selskapet betaler de sosiale kostnadene som flyttingen av produksjonen fører med seg. En sak for seg er at noen av disse kostnadene er slike at penger ikke kan kompensere for dem. Det skal jeg la ligge her. I stedet skal jeg forutsette at organets oppgave er å fastsette hvor mye penger selskapet skal betale. Den fastsettingen må i betydelig grad bygge på skjønn.

Hvis det internasjonale organet kommer til at selskapet skal betale mye penger, er det sterk grunn til å tro at selskapet vil prøve å få redusert beløpet. I en disputt mellom organet og selskapet må vi regne med at multinasjonale selskapet både kan og vil sette flere økonomer og jurister på saken enn det internasjonale organet har ressurser til å gjøre. Dette øker sjansen for at selskapet kommer til å betale bare en del av de sosiale kostnadene flyttingen fører til.

Det finne en rekke tilsvarende eksempler for hva som vil skje hvis verdenssamfunnet prøver å la et internasjonalt organ sørge for å at produsentene betaler alle miljøskader, helseskader og sosiale kostnader produksjonene forårsaker. Eksemplene vil være tilsvarende ved

at anslagene for kostnadene i betydelig grad må bygge på skjønn, noe som innebærer at produsentene kan argumentere for at de er for høye,

at produsentene vil sette mye inn på å få lavest mulige anslag for kostnadene, og

at det antakelig ender med at produsentene ikke betaler alle kostnadene ved produksjonen.

Å finne fram til "gode" anslag for miljøskader og helseskader blir for øvrig ofte vanskelig blant annet fordi mange av disse skadene er langvarige, og fordi noen av dem viser seg først etter noen år.

Jeg tror at det i årene framover kommer til å bli gjort noen vellykkede framstøt for å få produsentene til å betale en større andel av produksjonskostnadene. Men jeg tror ikke at det vil bli etablert et organ av den typen som er drøftet foran. Her er tre årsaker til at jeg ikke tror det:

  KAN VI LANGT PÅ VEI KLARE Å FÅ OPPFYLT DE TRE VILKÅRENE?

Her er to sitater fra Willoch:

"Markedsøkonomien virker fremdeles ikke alltid efter hensikten" (Overskrift til et avsnitt. Min kursivering.)

" - det må skapes et bedre samsvar mellom på den ene siden de teoretiske forutsetninger for sunn konkurranse, og på den andre siden den praktiske virkelighet. Det gjenstår en lang vei å gå." (Se avsnittet "En sosialøkonomisk bekjennelse". Min kursivering,)

Disse sitatene gir meg følgende inntrykk av hva som menes:

Markedsøkonomien virker ikke i dag etter hensikten men den kommer til å gjøre det en gang i framtiden. Det gjenstår en lang vei å få før vi har fått oppfylt de tre vilkårene, men det er mulig for oss å gå den veien.

Jeg vet ikke om Willoch mener dette. Men uansett om han gjør det eller ikke, kan det være interessant å spørre: Kan vi komme i nærheten av å få oppfylt de tre vilkårene? Jeg tror at svaret er nei. Troen bygger bl. a. på det jeg har pekt på foran i denne artikkelen.

  WILLOCH UNNLATER Å DRØFTE NOEN AV DE VIKTIGSTE INNVENDINGENE MOT MARKEDSØKONOMI

Markedsøkonomi og inntektsfordeling

I likhet med antakelig de aller fleste nordmenn mener Willoch at det er viktig å unngå at inntektene blir "for skjevt" fordel.6 (At det fins ulike oppfatninger av hva som skal menes med "for skjevt", betyr ikke noe for de følgende drøftingene,)

I samfunn som langt på vei er markedsøkonomiske, er som oftest inntektene meget skjevt fordelt. Samfunn der inntektene er nokså jevnt fordelt, er vanligvis samfunn der forhold som er fremmedelementer i en markedsøkonomi, spiller en betydelig rolle. Fagforeninger er ett av disse fremmedelementene. Offentlige tiltak for de svakeste i samfunnet, er et annet.

La oss se på et konkret eksempel: Inntektene er jevnere fordelt i Norge enn i USA. En av årsakene er at fagforeningenes har større innflytelse i Norge enn i USA. En annen er at de offentlige tiltakene for de svakeste er mer omfattende i Norge enn i USA.

Willoch sier lite om forholdet mellom inntektsfordeling og markedsøkonomi. Blant det han sier, har jeg festet meg ved følgende:

"Årsakene til at ulikhetene vokser er både nasjonale og internasjonale. En global årsak er at ny teknologi, frihandel og billigere transport gjør det mer lønnsomt å flytte arbeidsoppgaver til land med lave lønninger. (Se avsnittet "Globaliseringen og de voksende ulikhetene". Min kursivering.)

 

 

 

En av årsakene til inntektsforskjeller.

La oss se på et konstruert eksempel. Vi skal tenke oss et land der dette skjer:

På et bestemt tidspunkt tjener malere og rørleggere like mye. Ti år sener tjener malerne mindre enn før, og bare halvparten av det rørleggerne tjener. Årsaken til endringen er ikke at malerne er blitt mindre dyktige enn før, eller at de arbeider mindre. Den er heller ikke at rørleggerne er blitt dyktigere eller arbeider mer. I stedet er årsaken at endringer i behov og/eller produksjonsteknikk har ført til at det trengs færre malere og flere rørleggere enn før. Inntektsforskjellen mellom malere og rørleggere sender ut disse signalene:

Ungdom som skal velge yrke, bør betenke seg på å bli malere.

De som er malere i dag, bør vurdere om de både kan og vil omskolere seg til rørleggere.

Selv om eksemplet er sterkt forenklet, peker det på en viktig økonomisk mekanisme i markedsøkonomien. Noen økonomer beskriver mekanismen slik:

Det vil alltid være - og bør alltid være - inntektsforskjeller i en markedsøkonomi. Deres funksjon er å sørge for at vi får de nødvendige endringene i arbeidsstyrkens fordeling på næringer.

Her er min kommentar:

Jeg er enig i at vi må ha endringer i arbeidsstyrkens fordeling på næringer. Kanskje vil det være formålstjenlig å la inntektsforskjeller være en del av en "mekanisme" som sørger for at det skjer. Men erfaringer blant annet fra Norge viser at vi kan få de ønskelig endringer i arbeidsstyrkens fordeling uten å måtte ha de store inntektsforskjellene som "en perfekt markedsøkonomi" vil skape.

 

 

Brutalisering av arbeidslivet

Daglig leder for aksjonen For velferdsstaten, Asbjørn Wahl, skriver bl.a. dette om forholdene i Norge i dag:

"Av alle mellom 55 og 60 år er 25% uføretrygdet. I følge offisiell statistikk er yrkesskader i sterk vekst. Meningsmålinger (blant andre Statistisk sentralbyrås siste levekårsundersøkelse) viser at en sterkt økende andel av arbeidstakerne opplever økende stress og press på jobben.

For stadig flere yrkesgrupper er det nå slik at å bli uføretrygdet, og ikke det å nå vanlig pensjonsalder, er den mest vanlig måten å gå ut av arbeidslivet på. Slik har det vært i lengre tid for renholdspersonale, buss- og lastebilsjåfører, anleggs- og gruvearbeidere m.fl. Også innenfor helse- og omsorg (de såkalte trøste- og bære-yrkene) er dette i ferd med å bli situasjonen, og flere følger på.

- - -

Det er med andre ord i ferd med å utvikle seg et arbeidsmiljø der et normalt utrustet menneske ikke er i stand til å holde ut et helt arbeidsliv, men støtes ut til dels lenge før vanlig pensjonsalder. Arbeidslivet er i ferd med å brutaliseres.

Denne brutaliseringen henger sammen med sterke, underliggende krefter i samfunnet. Konkurransen skjerpes på alle områder, og kravene til avkastning øker dramatisk. Frislipp av markedskreftene har ført til en voldsom økning av konkurransepresset i bedriftene. Massive krav om å kutte kostnader i offentlig sektor leder til et utålelig press på mange ansatte. Konkurranseutsetting skaper utrygghet og høyere arbeidstempo innen kommunale virksomheter. Stadig raskere omstillinger og nedbemanning av arbeidsstokken øker kravene til den enkelte. Kort sagt, markedsliberalismen er helsefarlig." 7

Markedsøkonomien fører til også andre begrensninger på hva slags samfunn vi kan klare å skape

Sommeren 2000 la det såkalte Holdenutvalget fram en utredning. Utvalget forutsatte at Norge fortsatt langt på vei kommer til å ha frihandel og fri flyt av kapital til og fra utlandet. Hovedsakelig på grunnlag av den forutsetningen trakk utvalget følgende konklusjon:

"Norge må framstå som et attraktivt land for lokalisering av næringsvirksomhet."

På grunnlag av den konklusjonen kom utvalget fram til bl.a. dette om hvordan forholdene må være for at det skal bli lokalisert så mye næringsvirksomhet i Norge at det blir mulig å unngå høy arbeidsledighet:

Fordelingen av "verdiskapningen i bedriftene" på henholdsvis arbeidstakere og kapitaleiere må være som i andre land. Norske arbeidstakere kommer følgelig ikke til å kunne bruke lønnsoppgjørene til å kjempe for større andel av verdiskapningen.

Arbeidsmarkedet må være fleksibelt, noe som blant annet innebærer at oppsigelsesvernet må være svakere enn det er nå.

Antakelig mener mange at det er et viktig argument mot markedsøkonomien at den fører til disse og flere andre begrensninger på hva slags samfunn vi kan skape. (Mer om dette i artikkelen "Holdenutvalgets utredning" på denne nettsiden. Merk at selv om jeg hele tiden bruker Norge som eksempel, gjelder noe tilsvarende for andre land.)

Konklusjon

"Fører til urimelig inntektsfordeling", "brutaliserer arbeidslivet" og "fører til flere andre begrensninger på hva slags samfunn vi kan klare å skape" er stikkord for noen av innvendingene mot markedsøkonomien. Det er en svakhet ved Willochs artikkel at han ikke drøfter disse innvendingene før han konkluderer med at markedsøkonomi er bedre enn alle alternativer.

  ALTERNATIVER TIL MARKEDSØKONOMI

Willoch nevner to alternativer til markedsøkonomi.

Det ene er den form for proteksjonisme vi hadde i mellomkrigstiden. Det er neppe noen som ønsker at den skal komme tilbake, og jeg synes derfor at det er akseptabelt at Willoch skriver lite om det.

Det andre alternativet er forsøkene på å erstatte markedskrefter med statsdirigering og statsdrift i Norge i Gerhardsen-epoken, dvs. i de første årene etter 1945. Hvis en begrunnelse for Willochs konklusjon om at markedsøkonomi er bedre enn alle alternativer skal være overbevisene, bør det iblant annet sies litt både om de positive og de negative virkninger av planøkonomien i denne epoken. Willoch nøyer seg imidlertid med å si: "Det er en myte at den økonomiske politikken i Gerhardsen-epoken var vellykket. Men feilene var ikke så store at Norge ikke fikk del i den globale oppgangen." (Se innledningen i Willochs foredrag.)

Det fins imidlertid flere alternativer enn de to Willoch peker på. Vi kan f. eks. beholde frihandelen, men avvikle den frie flyten av kapital. (Jf. artikkelen "Den alternative framtiden" på min nettside.) Vi kan bruke tollsatser på en annen måte enn det ble gjort i mellomkrigstiden. (Jf, artikkelen "A Alternative Economic System - Why and How" på min nettside.) Jeg nevner ikke disse alternativene for å invitere Willoch til en debatt om dem i denne omgang. Vi bør nemlig ikke diskutere for mange temaer på en gang. Jeg nevner dem dels for å minne om at det fins flere økonomiske systemer enn de Willoch peker på. Jeg nevner dem også for å få fram at det er en svakhet ved Willochs artikkel at konklusjonen om at markedsøkonomi er bedre enn alle alternativer, trekkes uten at han har sagt stort om alternativene til markedsøkonomi.

  MIN KONKLUSJON

Willochs konklusjon er at markedsøkonomien er bedre enn alle alternativer. Jeg har disse innvendingene mot hans begrunnelse for den konklusjonen:

Willoch peker på tre vilkår som må oppfylles for at markedsøkonomien skal virke etter hensikten. Jeg synes ikke at han argumenter overbevisende for at vi i hvert fall langt på vei kan klare å få oppfylt disse vilkårene.

Willoch unnlater å komme inn på visse viktige innvendinger som blir rettet mot markedsøkonomien.

De alternativene til markedsøkonomi Willoch nevner, skriver han svært lite om.

Det fins interessante alternativer til markedsøkonomi som ikke nevnes av Willoch.

  NOTER

1 Sitat fra avsnittet Økonomisk politikk må ha mer enn bare økonomiske mål i Willochs artikkel.

2 Noen hevder er dette ikke en hypotese, men noe som kan dokumenteres.

3Sitat fra avsnittet Skatteforskjeller motvirker rasjonell verdensøkonomi

4 Sitater fra avsnittene Måtehold og forbedringer av globaliseringsprosessen og Globaliseringen og de voksende ulikhetene.

5 Sitat fra avsnittet Måtehold og forbedringer av globaliseringsprosessen

6 Her er et sitat fra avsnittet Globaliseringen og de voksende utgifter i Willochs artikkel.

7 Klassekampen 21. september 2000.

Webredaktør: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.