SENTRALBANKSJEFENS BIDRAG TIL PRIVATISERINGSDEBATTEN av Fritz C. Holte [H 22 ] kap 4

Når Gjedrem skal skrive en årstale, er det noen emner, bl.a. pengepolitikken, han vanskelig kan komme utenom. Men i tillegg velger han å ta opp et eller flere andre emner som han synes bør drøftes. I det valget står han svært fritt. I år valgte han å bl.a. å presentere en miniutredning om virkningene av avvikling av statlig eierskap. Han kunne i stedet ha valgt å rette oppmerksomheten mot et annet tema, f.eks. den utviklingen som er blitt kalt "brutalisering av arbeidslivet".¹ Det følger ikke av hans sosialøkonomiske fagkunnskaper at han måtte eller burde ha valgt slik han gjorde. Valget avhang på en avgjørende måte av hva han ut fra sine politiske oppfatninger synes det var viktigst å drøfte.

VIRKNINGENE AV AVVIKLING AV STATLIG EIERSKAP

Årstalen inneholder som alt nevnt bl.a. en utredning om avvikling av statlig eierskap i bedrifter. I den peker Gjedrem på en rekke forhold som kan tale for en slik avvikling, men bare ett som kan tale mot. Her er hva han sier om det ene:

"Den begrunnelsen for statlig eierskap som synes å bli tillagt størst vekt, er hensynet til det nasjonale eierskapet. Den kan være frykt for at oppkjøp av norske selskaper skal føre til at hovedkontorer, forskning og produktutvikling blir flyttet til utlandet. Vi kan vel ikke se bort fra at nærhet mellom beslutningstakerne og virksomheten kan være viktig." (Min understreking. FCH.)

Ordene "vi kan vel ikke se bort fra" gir i hvert fall meg inntrykk av a det her dreier seg om et forhold som sannsynligvis ikke er viktig, men som likevel muligens er det. Denne karakteristikken av forholdet trekker i retning av at vi ikke bør legge særlig stor vekt på dette forholdet.

Overføringen av hovedkontorer, forskning og produktutvikling bidrar ikke bare til at avstanden mellom beslutningstakene og bedriften blir lengere, men også til at vi mister både arbeidsplasser og den kompetanseøkningen som skjer der forskning og kompetanseutvikling foregår.

Hvis utenlandske eiere overtar bedrifter som hittil både har vært norskeide og produsert i Norge, øker det sjansene for at ikke bare hovedkontorer, forskning og produktutvikling, men også produksjon blir flyttet til utlandet.

Vi kan også finne et annet eksempel på at Gjedrem når han drøftet et forhold, nevnte virkninger som trekker i retning av avvikling av statlig eierskap, men unnlot å nevne virkninger som trekker i motsatt retning. Hen sa:

"Staten har vist liten evne til å stille klare og ambisiøse avkastningskrav - - - i foretak hvor den har en dominerende eierinteresse. Også hensyn til arbeidsplasser og distrikter blir skadelidende, dersom den økonomiske utviklingen i bedriften ikke er den beste." (Min understreking. FCH.)

Det vil ikke alltid være en fordel for et utkantdistrikt om eierne av lønnsomme bedrifter som er lokalisert i distriktet, legger mer vekt enn tidligere på å få oppfylt ambisiøse krav om avkastning på den kapitalen de har i bedriften. Dette kan nemlig føre til at eierne ser seg tjent med å flytte produksjonen - og dermed arbeidsplassene- til mer sentrale strøk.

En eier som ikke er så sterkt opptatt av størst mulig kapitalavkastning, vil antakelig lettere ta andre hensyn; f.eks. hensyn til de ansattes ve og vel. Det kan føre til at produksjonen og arbeidsplassene blir der de er.

GJEDREMS HOVEDARGUMENTER FOR AVVIKLING AV STATLIG EIERSKAP

Hva mener Gjedrem med "god eierstyring"?

Så vidt jeg kan forstå mener Gjedrem med "god eierstyring" en styring som - uten å ta uforsvarlige risikoer - fører til høy avkastning på eiernes kapital. Jeg bygger denne forståelsen på følgende sitater fra årstalen:

"- - - (statlig) eierskap kan likevel være riktig dersom det gir høy avkastning, og dersom staten har særskilte forutsetninger for å være eier." (Min understreking. FCH)

Staten har vist liten evne og vilje til å stille - - - ambisiøse avkastningskrav og styre den økonomiske risikoen i foretak hvor den har en dominerende eierinteresse. (Min understrekning. FCH)

Gjedrems konklusjon og min tolkning av hans konklusjon

Salg av statlige eierandeler i norsk næringsliv vil bidra til bedre eierstyring og sterkere vekst.

Salg av statlige eierandeler i norsk næringsliv vil føre til høyere avkastning på den kapitalen som er investert i næringslivet, og til raskere vekst i bruttonasjonalproduktet. Derfor er salg ønskelig.²

RETTSBELÆRING ELLER ADVOKATINNLEGG ?

I en straffesak som føres for en jury deltar flere jurister. En av dem er lagrettens formann. Hans oppgave er bl.a. å veilede juryen ved å gi en balansert oversikt over hvilke momenter som er kommet fram i saken og om hvilke lovregler som er relevante. To andre jurister er advokater. En av dem har som oppgave å argumentere for domfellelse, en annen å argumentere for frifinnelse.

La oss trekke en parallell med Gjedrems drøfting av om statlig eierskap i bedrifter bør avvikles. Opptrer han da som lagrettens formann eller som en av advokatene?

Så ubalansert som Gjedrems miniutredning er, vil jeg betrakte det som en fornærmelse mot han å anta at han mener å ha gitt en balansert "rettsbelæring". Jeg finner det langt mer sannsynlig at dette har skjedd:

Gjedrem har, blant annet på grunnlag av forhold som ikke nevnes i årstelen, kommet til at han mener at det alt i alt vil være en fordel for Norge om statens eierandeler i næringslivet blir redusert. Han valgte å bruke årstalen til et advokatinnlegg for den oppfatningen.

NOTER

¹ For en redegjøring for hva som menes med "brutalisering av arbeidslivet" se kapittel 3 i artikkelen "Holdenutvalgets utredning" på denne nettsiden.

² Det er antakelig lett å finne tilfeller der staten bruker sin stilling som eier på en dårlig måte. Men det innebærer ikke nødvendigvis at privatisering er den beste reaksjonen i alle eller de fleste slike tilfeller.