Kommentarer til Schjøtt-Pedersens argumentasjon for frie kapitalbevegelser av Fritz C. Holte [HA 2000:7]

"Hvis representanten Langeland spør om Regjeringen avviser en globalisering av økonomien som baserer seg på liberalisering, deregulering og tilnærmet fri flyt av kapital, er det selvsagte svar på det nei."

Vi kan ha frihandel og omfattende utenrikshandel uten å ha tilnærmet fri flyt av kapital

I sitt svar behandlet Schjøtt-Pedersen frihandel og frie kapitalbevegelse som en enhet. Når han snakket om frihandel tok han med frie kapitalbevegelser i sanne åndedrag. Her er et eksempel: "Handelsliberalisering og liberalisering av kapitalstrømmer har særlig vært motivert av de fordelene økonomisk integrasjon kan gi."

Det nærmeste Schjøtt-Pedersen kommer til en begrunnelse for sammenkoblingen av frihandel og frie kapitalbevegelser er følgende: "Kapitaltransaksjoner på tvers av regioner og landegrenser har sitt utspring i handelssamkvem, og har derfor lange tradisjoner." Men dette utspringet for kapitaltransaksjoner innebærer ikke at vi må ha tilnærmet fri flyt av kapital hvis vi vil ha friandel. Forholdene i industrilandene i annen halvpart av 1950-årene og første halvpart av 1960-årene er et eksempel på dette. Det var da langt på vei frihandel samtidig som det var sterke restriksjoner på kapitaltransaksjoner.

Vi kan også feste oss ved at det omkring 1960 var en omfattende utenrikshandel.

I det følgende skal jeg, når jeg drøfter hva Schjøtt-Pedersens sa i spørretimen, stort sett holde meg til hva han sa som kan betraktes som argumentasjon for at Norge er tjent med frie kapitalbevegelser.

OECDs kapitalkode

Schjøtt-Pedersen pekte på at Norge har sluttet seg til OECDs kapitalkode, og at tilslutningen innebærer at Norge har forpliktet seg til å arbeide for avvikling av restriksjoner på kapitalbevegelser. Han burde også ha nevnt at hvis vi nordmenn ikke ser oss tjent med frie kapitalbevegelser, kan vi trekke tilbake tilslutningen til OECDs kapitalkode. (Mer om dette i avsnittet "EØS-avtalen, OECDs kapitalkoder og WTO-avtalen" i HA 2000:2 Kan vi unngå den framtiden Holdenutvalget tror vi får?

Schjøtt-Pedersens argumentasjon for at Norge er tjent med frie kaptalbevegelser

Dette er så vidt jeg kan forstå Schjøtt-Pedersens argument for at Norge vil være tjent med frie kapitalbevegelser.

"For de fleste land, også Norge, har tilgangen (til eksportmarkeder og) utenlandske investeringer vært av avgjørende for økonomisk vekst og utvikling." (Min parentes. FCH.)

Dette generelle argumentet for frie kapitalbevegelser illustreres med to eksempler:

"Mener representanten Langeland at det var galt at oppbyggingen av Norsk Hydro skjedde ved hjelp av utenlandsk kapital?

"Var det galt at oppbyggingen av oljevirksomheten i Norge på 1970-tallet skjedde ved hjelp av utenlandsk kapital?"

Vi kan imidlertid ikke, slik Schjøtt-Pedersen ser ut til å gjøre det, sette likhetstegn mellom tilgang på utenlandsk kapital og frie kapitalbevegelser. Vi kan ha tilgang på utenlandsk kapital selv om vi ikke har frie kapitalbevegelser. Dette illustreres blant annet ved Schjøtt-Pedersens eksempler. Oppbyggingen av Norsk Hydro og annen vannkraftbasert norsk industri på begynnelsen av 1900-tallet skjedde ikke i en periode der vi hadde frie kapitalbevegelser. Den fant sted i en periode der vi hadde konsesjonslover som satte grenser for utenlandske investeringer i norsk næringsliv. Oppbyggingen av oljevirksomheten i Norge på 1970-tallet ble regulert ved at det krevdes tillatelse fra staten for å lete etter olje.

Det er enda et forhold vi bør trekke inn i tilknytning til bruken av eksempler fra tidlig på 1900-tallet og fra 1970-talllet. Selv om vi skulle mene at det hadde vært fordelaktig for Norge å ha frie kapitalbevegelser den gang - hvilket vi ikke hadde - kan vi ikke av dette slutte at det vil være fordelaktig for Norge å ha frie kapitalbevegelser i årene framover. Internasjonal økonomi har nemlig forandret seg så mye de siste tiårene at vi ikke uten videre kan bruke vurderinger av forholdene 30 eller 100 år tilbake når vi skal bedømme hva som vil være fordelaktig nå og i framtiden.

Frie kapitalbevegelser og lokalisering av næringsliv

Noe kapital vil bli overført fra utlandet til Norge, og vil direkte eller indirekte bli brukt til å bygge ut næringsliv i Norge.

Noe kapital som i dag er plassert i Norge, vil bli overført til utlandet. Dette vil dels være kapital som eies av utlendinger og dels kapital som eies av nordmenn. Overføringene vil redusere utbyggingen av næringsliv i Norge, sammenlignet med hva den ellers ville ha vært.

Noe av den kapitalen som kommer til å bli skapt av sparing i Norge, vil bli overført til utlandet. Overføringene vil redusere utbyggingen av næringsliv i Norge, sammenlignet med hva den ellers ville ha vært.

Hvor store hver av disse gruppene av overføringer vil være, avhenger av hvor attraktivt det vil være for bedriftene å la sin produksjon foregå i Norge.

Her er en tenkelig framtid for et Norge som har frie kapitalbevegelser overfor utlandet:

Norge blir et lite attraktivt land for næringslivet å lokalisere seg i.

Fordi Norge blir et lite attraktivt land for næringslivet å lokalisere seg i, vil det bli forholdsvis få arbeidsplasser og mye arbeidsledighet i Norge.

En slik framtid har jeg i visse sammenhenger kalt Den framtiden NHO frykter. Det er grunn til å anta at alle nordmenn vil betrakte denne framtiden som lite ønskelig, for å si det mildt.

Holdenutvalget forutsetter i sin utredning at Norge fortsatt skal ha frie kapitalbevegelser overfor utlandet. (Jf. NOU 2000: 23.) Derfor ønsker utvalget at Norge skal være et attraktivt land for lokalisering av næringsvirksomhet. Utvalget argumenterer for at skal vi klare det, må vi skape en framtid jeg har kalt Holdenutvalgets framtid. I den framtiden gjelder blant annet dette:

Forholdene i arbeidsmarkedet er fleksible. Det innebærer blant annet at oppsigelsesvernet er betydelig svakere enn det var for få år siden.

Den andelen lønnstakerne får av de inntektene som skapes i bedriftene, bestemmes av forhold utenlands. I motsetning til hva om har vært vanlig i Norge tidligere, kan altså ikke norske lønnstakere kjempe for å øke denne andelen.

Skattene skal ikke være høyere enn i de fleste andre industriland.

Kravet om at skattene ikke skal være høyere enn i andre land, reiser blant annet disse spørsmålene: Vil det være mulig å unngå kutt i velferdsstaten? Hvilke muligheter vil det være for å sette i verk tiltak som reduserer stresset i arbeidslivet eller forbedrer miljøet, men som øker bedriftenes produksjonskostnader? (Mer om dette i min artikkel "Holdenutvalgets utredning". Artikkelen fins på denne nettsiden.)

Det fins sikkert mange nordmenn som vil mislike både Den framtiden NHO frykter og Holdenutvalgets framtid. Derfor er det rimelig å drøfte om det fins andre muligheter, og i den forbindelse kan det være rimelig å undersøke hva som kan oppnås ved å regulere Norges kapitaloverføringer overfor utlandet. (Mer om dette i min artikkel "Kan vi unngå den framtiden Holdenutvalget tror vi får?" Artikkelen fins på denne nettsiden.)

Andre temaer

I denne kommentaren har jeg konsentrert meg om frie kapitalbevegelser. I sitt svar til Langeland kommer Schjøtt-Pedersen inn på en rekke andre spørsmål, blant annet disse:

Bør vi ha en såkalt Toppskatt på kjøp og salg av valuta?

Hvilken politikk bør føres overfor multinasjonale selskaper?

Er det viktig for oss å kunne selge fisk på flest mulig markeder?

Vil andre land være tjent med frie kapitaloverføringer i framtiden?

Jeg regner med å drøfte i hvert fall noen av disse spørsmålene i framtidige oppdateringer av nettsiden.