Nokså rask prisstigning eller tilnærmet stabile priser? av Fritz C. Holte [HA 2000:8]

Temaet for dette notatet er at Norge under visse forutsetninger er bedre tjent med en forholdsvis rask (men ikke akselererende) prisstigning enn med at prisene er tilnærmet stabile. Med "en tilnærmet stabil prisstigning" mener jeg her 2% prisstigning per år, og med "en forholdsvis rask prisstigning" mener jeg en prisstigning som er betydelig raskere enn det, f. eks. 6%.per år. ¹

SAMLET ETTERSPØRSEL, ARBEIDSLEDIGHET OG PRISUTVUKLING

Med etterspørselen etter norske produkter mener jeg her summen av all etterspørsel etter varer og tjenester som er produsert i Norge.

La oss gå ut fra at staten i en situasjon der prisnivået for norske produkter er tilnærmet stabilt, sørger for at etterspørselen etter norske produkter øker med et betydelig beløp, f. eks. 10 milliarder kroner per år. Staten kan skape en slik etterspørselsøkning ved å øke egen etterspørsel, ved hjelp av skattelettelser og/eller ved hjelp av overføringer som gjør det mulig for kommuner og private å øke sin etterspørsel.

Økt etterspørsel etter norske produkter fører til økt produksjon av norske produkter, og derfor også til flere arbeidsplasser og lavere arbeidsledighet i Norge

Det er også rimelig å anta at etterspørselsøkningen dessuten har denne virkningen:

Prisnivået går over fra å være tilnærmet stabilt til å øke forholdsvis raskt. En av årsakene er at økningen i samlet etterspørsel fører til at for noen produkter blir etterspørselen større enn tilbudet. En annen årsak er at økt etterspørsel etter produkter fører til at for visse grupper av arbeidstakere blir etterspørselen større enn tilbudet, og at det fører til raskere lønnsøkning for de arbeidstakerne. Dette skaper i sin tur raskere vekst i prisene på produkter som produseres ved hjelp av disse arbeidstakerne.

KONKURRANSEEVNE, PRISTIGNING OG ARBEIDSLEDIGHET

Sett at det skjer noe som fører til at noen innenlandske bedrifter blir mindre konkurransedyktige overfor utenlandske. En mulig årsak er at det skjer noe i utlandet som fører til at noen utenlandske bedrifter kan selge til lavere priser enn før. En annen mulighet er at det innenlands settes i verk tiltak som forbedrer forholdene for arbeidstakerne, men som også fører til at produktiviteten øker saktere enn den ellers ville ha gjort.

FIRE MERKNADER

Den første merknaden

høy arbeidsledighet og lav prisstigning

en arbeidsledighet som er noe lavere, og en prisstigning som er noe høyere, men som ikke er akselererende, dvs. som ikke blir stadig raskere.

Mange økonomer aksepterer ikke denne teorien. Men jeg bruker den, når visse betingelser er oppfylt, og synes at det fins gode grunner for å gjøre det. (Mer om de betingelsene og grunnene i HA 2000:6 )

Den andre merknaden

I mine drøftinger er det viktig om vi kan innrette oss slik at våre priser kan øke forholdsvis raskt.

Interessen for om våre priser kan øke raskere enn handelspartnernes, skyldes følgende:

Hos vår viktigste handelspartner , EU, føres en politikk som gjør prisene tilnærmet stabile. Det betyr at hvis våre priser skal kunne øke forholdsvis raskt, må de kunne øke raskere enn Eus priser.

Den tredje merknaden

Den viktigste forskjellen mellom Holdenutvalgets framtid og Den alternative framtiden som er beskrevet i HA 2000:2, er at i Den alternative framtiden kontrollerer vi kapitalbevegelsene til og fra utlandet. Mulighetene for å kunne gjøre det, avhenger verken av om vi kan oppnå lavere arbeidsledighet ved å akseptere raskere prisstigning, eller av om vi kan la våre priser øke raskere enn handelspartnernes.

Den fjerde merknaden

Foran har jeg drøftet hvordan prisutviklingen påvirker mulighetene for å unngå arbeidsledighet. Antakelig vil noen hevde følgende:

Denne drøftingen er lite interessant for nordmenn. I Norge er det nemlig få arbeidsledige. I stedet har vi mangel på arbeidskraft.

Jeg er selvsagt klar over at det i mange bransjer er mangel på arbeidskraft i dag. Likevel synes jeg at drøftingen foran er av interesse. Her er noen av grunnene:

I følge Arbeidsdirektoratet var det i Norge ved utgangen av november 2000 mer enn 58 000 registrerte arbeidsledige. Mer enn 14 500 av dem var langtidsledige, dvs. de hadde vært ledige i mer enn 6 måneder. Dette er lave tall, sammenliknet med hvordan forholdene er de fleste andre land. Det er likevel ønskelig at tallene skal bli lavere.

Det fins en god del skjult, dvs. ikke registrert, arbeidsledighet i Norge.

De er all grunn til å regne med at konjunkturene før eller senere kommer til å bli dårligere i land vi handler med. I de periodene dette skjer, vil arbeidsledigheten som oftest øke også i Norge.

NOTE

¹ Jeg har valgt å la "tilnærmet stabil" bety 2% per år fordi det er et mål for EUs sentralbank å sørge for at prisene i EU ikke øker med mer enn 2% per år.