Studiesirkel 2 basert på Fritz C. Holtes bok

INNLEDNING

Holte har lett etter en bok en bok som er av samme størrelse og har samme bredde som "En annen verden er mulig", og som gjør rede for oppfatningene til dem som mener at Norge er tjent med økonomisk globalisering. Det nærmeste han har funnet er NHOs hefte "En verden av muligheter". Det ble laget til årsmøtet 2002 i NHO, der hovedtemaet var globalisering, Heftet ble delt ut til alle deltakere på møtet.

Det er grunn til å tro både at de fleste norske bedriftsledere mener at fortsatt globalisering vil være gunstig for Norge, at de vil begrunne dette med argumenter som presenteres i "En verden av muligheter".

Holte har sendt et brev til NHO der han har bedt om kommentarer til hans merknader til heftet. (Klikk her for å se brevet) Et eventuelt svar på brevet vil bli tatt med i grunnlaget til Møte 3, dvs. dette møtet, så snart svaret foreligger.

Bruken av til NHOs hefte i denne sirkelen og Holtes brev til NHO, kan oppfattes som et forsøk på å unngå at debatten om globalisering blir en skyttergravskrig. Men en slik krig menes her en "debatt" der hver av partene stadig gjentar sine argumenter uten å interessere seg for motpartens argumenter.

På dette møtet skal dere bli kjent med NHOs hefte og vurdere det. Til dels vil grunnlaget for vurderingene være en sammenligning mellom de som sies i heftet og det som sies boka til Holte.

Det vil kanskje være en fordel om hver av dere som første i ledd i forberedelsen til dette møtet gjør følgende: Dere leser hele heftet uten at dere under lesningen snakker med andre om det og/eller leser dagsordenen for møtet. Å gå fram på denne måten kan gi dere holdepunkter for å bedømme hvilket inntrykk det vanligvis vil gjøre på dem som dem ikke får noen motvekt mot heftet i form av argumenter mot globalisering.

HVA MENER NHO ER ÅRSAKENE TIL GLOBALISERINGEN?

NHO skriver på s. 5 at åpnere markeder har økt tilgangen på varer og tjenester fra resten av verden, og at valgmulighetene og det økonomisek handlingsrommet er blitt større. Så fortsetter NHO:

"Men en ting er at muligheter fins, noe annet er å få tatt dem i bruk. - - (Det er) folks evne og vilje til å ta dem i bruk som vil avgjøre hvor raskt globaliseringen skjer. Globaliseringen er først og fremst resultatet av små og store valg gjort av et utall av mennesker. De har kastet seg over nye muligheter for å krysse grenser kulturelt, økonomisk og politisk. Mens internasjonale bånd ofte var spesialiserte og forbeholdt eliten, deltar i dag de brede lag i internasjonaliseringen." (Heftet s. 5.)

Denne forklaringen på hvorfor globaliseringen skjer, og hvorfor den skjer så rask, utdyper NHO slik:

"Når myndighetene hevder å ha fått redusert sitt handlingsrom er det delvis fordi verden har endret seg, men først og fremst fordi befolkningen har endret seg. Reduksjonen i myndighetenes styringsmuligheter har funnet sted med viten og vilje, fordi folk ikke er villige til å betale prisen for høye grenser, i form av redusert levestandard og inngrep i personlig frihet. Man sto overfor et valg: Å delta i globale markeder eller å bevare muligheten til å detaljstyre. Folk har i praksis valgt markedet." (Heftet s.10.)

Merknad A

Innledning

NHO bruker ordene eliten, de brede lag og folk. Disse ordene vil også bli brukt i det følgende. Med "eliten" menes da dem som har ledende posisjoner innenfor næringsliv og politikk. Både med "de brede lag" og med "folk" menes dem som ikke tilhører eliten.

Tekniske framskritt har skapt muligheter for at den økonomiske globaliseringen har kunnet skje stadig raskere. Men, som NHO peker på, må det treffes beslutninger for at mulighetene skal bli brukt.

Globaliseringen av eierskap

En del av den økonomiske globaliseringen er globalisering av eierskap, dvs at

det blir flere innenlandske bedrifter som helt eller delvis eies av utlendinger,

og/eller at

utlendinger øker sin eierandeler i de innenlandske bedriftene de eier helt eller delvis .

Det er mange typer av beslutninger som har bidratt til den globaliseringen av eierskap vi har fått.

Den ene typen er beslutninger om å avvikle restriksjoner på flyten av kapital for å gjøre den mer fri. Dette har vært et prosjekt for eliten. Det er den som har utviklet ideer om at fri flyt er ønskelig, og det er den som har forhandlet om, og vedtatt, avviklingene.

En annen beslutningstype er foretakenes beslutninger om å kjøpe opp foretak i andre land. Også disse beslutningene er blitt truffet av personer som tilhører eliten.

En tredje beslutningstype er beslutninger om kjøp av aksjer i utenlandske foretak. Beslutningene treffes vanligvis av folk som tilhører eliten. En del av de brede lag har vært med på slike kjøp indirekte, ved at de har kjøpt andeler i fond som plasserer noe av sine midler i utenlandske aksjer. Den viktigste drivkraften bak de brede lags kjøp har vært fondsmeglernes reklame for slike kjøp, og deres påstander om at den slags kapitalplasseringer er sikre og gir høy profitt. Utviklingen skyldes ikke at de brede lag har presset på for direkte eller indirekte å kunne få muligheter til å foreta kapitalplasseringer av denne typen.

Norske myndigheter har gjennom Oljefondet plassert store mengder kapital i utlandet. Plasseringen av Oljefondets midler er beslutninger som treffes av personer som tilhører eliten.

Ut fra en samlet vurdering av det som er pekt på foran, blir konklusjonen:

Globaliseringen av eierskap skyldes først og fremst beslutninger truffet av eliten.

Globaliseringen av produksjon

En annen del av den økonomiske globaliseringen er globaliseringen av produksjon, dvs. at mer av det som brukes i et land, produseres i andre land. Globaliseringen av produksjon skyldes beslutninger av lignende typer som dem som har ført til globaliseringen av eierskap.

En type er beslutninger om å avvikle toll og importrestriksjoner, en annen at foretak bestemmer seg for å markedsføre sine produkter i andre land enn sitt eget. Beslutninger av begge disse typene blir truffet av eliten.

Når utenlandske produkter finnes innenlands, medvirker folk til globaliseringen ved å kjøpe produktene. Denne medvirkningen er imidlertid mulig bare fordi beslutninger truffet av eliten har gjort utenlandske produkter tilgjengelige innenlands.

Mer om globaliseringen av produksjon og eierskap

I dag utgjør kjøpene av utenlandske produkter en betydelig større andel av folks kjøp enn for noen år siden. Her følger litt om hva vi kan slutte og hva vi ikke kan slutte av dette.

Vi slutte følgende:

At folk kjøper utenlandske produkter må skyldes at de synes at disse produktene tilfredsstiller behov som ikke kan tilfredsstilles like godt ved å kjøpe innenlandske produkter.

At mulighetene for å kjøpe utenlandske produkter har økt, trekker i retning av at folks velferd Gr økt.

Men vi kan ikke slutte noe om dette:

Hvor stor er den velferdsøkningen som følger av de økte mulighetene for å kjøpe utenlandske produkter?

Mener folk at det alt i alt er en fordel eller en ulempe at myndigheters styringsevne er blitt mindre de senere årene?

Hva stor mener folk om størrelsen av den fordelen eller ulempen det er at myndighetenes styringsevne er blitt mindre?

NHO skriver at man sto overfor dette valget:

"Å delta i globale markeder eller bevare mulighetene til å detaljstyre." (Heftet s. 10.)

Det er riktig at Norge i de senere årene har stått overfor et valg som er beskrevet på en knapp og litt unøyaktig måte av NHO. Her er en bedre beskrivelse av dette valget:

Skal vi for å få mer handel og utveksling av kapital med andre land gradvis avvikle restriksjonene på utenrikshandelen og kapitalflyten? Eller skal vil la være å gjøre dette fordi en avvikling av disse restriksjonene vil redusere norske myndigheters styringsevne?

NHO påstår følgende om det valget som nevnes i sitatet fra s. 10:

"Folk har i praksis valgt markedet." (Heftet s. 10.)

I lys at det som er pekt foran her i Merknad A er det nærliggende å kommentere denne påstanden slik:

Når det i påstanden skrives "Folk har i praksis valgt", kan det vanskelig være noe annet enn en henvisning til de valgene folk har gjort når de har kjøpt produkter og plassert penger. Men det er ikke folks beslutninger av disse typene som har vært drivkraften bak avviklingen av restriksjoner på handel og kapitalflyt. Avviklingen skyldes først og fremt beslutninger truffet av eliten.

Drøft

3.1 Er dere uenige i noe av det som er sagt i Merknad A? Vil dere tilføye noe til merknaden ?

PROBLEMENE

Hva menes med Problemene?

Med Problemene menes at vi i Norge har høy arbeidsløshet, et brutalt arbeidsliv for mange, skjev fordeling av inntekter og velferd, en utvikling som ikke er økologisk bærekraftig, forvitring av velferdsstaten og økende politisk apati.

Hvorfor mener Holte at den høye arbeidsløsheten er et problem?

Når Holte mener at den høye arbeidsløsheten er et alvorlig problem, skyldes dette først og fremst at han er opptatt av de virkningene arbeidsløsheten har for de ledige.

Med korttidsledige menes dem som er ledige mindre enn seks måneder før de får en ny jobb. Holte skriver: "For en del av de kortidssledige vil ledigheten likevel skape alvorlige problemer, både mentalt og av andre grunner. (Boka s. 23.)

Med langtidsledige menes dem som har vært arbeidsledige minst seks måneder og fortsatt prøver å kommer i arbeid. Holte skriver om de langtidsledige: "For de fleste av dem er antakelig ledigheten en betydelig påkjenning." (Boka s. 23.)

Hva mener NHO om den høye arbeidsløsheten?

Kapittel 7 i NHOs hefte heter "Et globalt arbeidsmarked?". Der gis det bl.a. tall for arbeidsløshet. De kommentarene i kapitlet som dreier seg om Norge, handler dels om hvor mye bruttonasjonalproduktet vil øke hvis ledigheten blir lavere, og dels om at bedriftene har behov for arbeidskraft fra utlandet. Verken i Kapittel 7 eller andre steder i boka sies det noe om at arbeidsløsheten er et problem for de ledige. som er arbeidsløse.

Hva mener Holte om miljøproblemene?

"De fins en rekke alvorlige miljøproblemer, både lokale, nasjonale og globale. Her er de viktigste: Forurensninger, uforsvarlig forbruk av lagerressurser og reduksjon av artsmangfoldet." (Boka s. 27.)

Hva mener NHO om miljøproblemene?

Kapittel 2 i heftet heter "Globale utfordringer". Der drøfter NHO på mindre enn en side forholdet mellom globalisering og miljøet. (Se s. 17-18.) Hovedkonklusjonen er:

"Totaliteten av globaliseringen for miljøet er usikker. Økt handel har både positive og negative virkninger for miljøet." (Heftet s. 17.)

Av to grunner gir drøftingene i Kapittel 2 en indikasjon på at NHO antakelig mener at globaliseringen ikke skaper alvorlige miljøproblemer. Den ene er at drøftingen av hva globaliseringen betyr for miljøet, er tildelt mindre enn én side. Den andre er at NHO skriver at totaliteten av globaliseringen (dvs. den samlede virkningen av globaliseringen) er usikker, noe som kan tyde på at NHO mener følgende: Siden den samlede virkningen av globaliseringen på miljøet er usikker, er det lite trolig at den er betydelig.

Hva skriver NHO om de øvrige problemene Holte er opptatt av?

Holte er opptatt av bl.a. brutaliseringen av arbeidslivet, den skjeve fordelingen av inntekter og velferd, forvitringen av velferdsstaten og økende politisk apati; og av hvordan disse problemene påvirkes av globaliseringen. Dette skriver NHO ingen ting om.

Merknad B

NHO må være klar over at mange er sterkt opptatte av Problemene og mener at de for en stor del skyldes globaliseringen. Hvis NHO er uenig i dette - hva NHO antakelig er - burde NHO ha gjort rede for hvorfor NHO mener at Problemene betyr lite, og/eller at de ikke skyldes globaliseringen.

Det er en stor svakhet ved NHOs hefte er at det der, med unntak for miljøproblemene, ikke sies noe om Problemene.

Drøft

3.2 Er dere uenige i noe av det som sies i Merknad B? Har dere noe å tilføye til merknaden?.

KONKURRANSEEVNE OG LOKALISERINGS-ATTRAKTIVITET

Dette mener Holte

Store innslag av frihandel gjør at dårlig konkurranseevne vil skape alvorlige problemer for oss. Derfor er det - og må det være - et høyt prioritert politisk mål å unngå dårlig konkurranseevne.

Store innslag av fri flyt av kapital skaper muligheter for kapitalflukt, og også kapitalflukt vil skape alvorlige problemer for oss. Hvis vi skal kunne unngå kapitalflukt, må Norge være et attraktivt land for lokalisering av næringsliv. Derfor er det - og må det være - et høyt prioritert mål å sørge for at Norge er et attraktivt land for lokalisering av næringsliv.

Hva mener NHO?

I Kapittel 3 i heftet skiver NHO mye om hva som gjør konkurranseevnen god. Bl.a. dette viser at NHO er enig med Holte i at det er viktig for Norge om konkurranseevnen er god.

NHO skriver dessuten:

"For å være attraktive for framtidsrettede og produktive bedrifter, bør vi ha et skattesystem som er stabilt og helst litt gunstigere enn i utlandet" (Heftet s. 50. Min understreking. FCH.)

Dette sitatet viser at NHO er enig med Holte i at under det nåværende økonomiske systemet må Norge være et attraktivt land for lokalisering av næringsvirksomhet.

RAMMEBETINGELSE-KRAVENE

Hva menes med rammebetingelse-kravene?

Flere steder i Holtes bok, bl.a. på s. 31-32, er det gjort rede for hva som menes med rammebetingelse-kravene.

Dette mener Holte.

Vi må tilfredsstille rammebetingelse-kravene hvis vår konkurranseevne skal være "god nok", og for at Norge skal være et attraktivt land for lokalisering av næringsvirksomhet.

Dersom myndighetene setter mye inn på å tilfredsstille rammebetingelse-kravene, er det umulig å bli kvitt Problemene.

Hva mener NHO?

NHO er opptatt av at konkurranseevnen må være "god nok". På s. 24 i heftet fins et "barometer" for konkurranseevnen. For hvert av en rekke forhold gir barometeret et tall som viser følgende: Hvor gunstig dette forholdet er for Norge, sammenlignet med hvor gunstig det er i andre land. Med "gunstig" menes her "hvor gunstig i forhold til målet om god konkurranseevne".

Barometeret retter søkelyset mot bl.a. de forholdene som nevnes i rammebetingelse-kravene. Ut fra dette og NHOs interesse for barometeret, virker det rimelig å anta at Holte og NHO et godt stykke på vei er enige om hva som må skje for å få "god nok" konkurranseevne under dagens økonomiske system.

En kan også feste seg ved at NHO skriver dette:

"Barometeret understreker at det spesielt er på to områder at Norge trekker i negativ retning, nemlig skatte- og avgiftstrykket og forskning og innovasjon." (Heftet s. 22.)

"For å være attraktive for fremtidsrettede og produktive bedrifter, bør vi ha et skattesystem som er stabilt og helst gunstigere enn i utlandet". (Heftet s. 50. Min understreking FCH.)

Sitatet fra s. 50 viser at NHO i likhet med Holte mener at når det er fri flyt av kapital må rammebetingelsene være oppfylte hvis Norge skal unngå kapitalflukt.

Drøft

3.3 Har dere noen kommentarer til uttalelsen i sitatet fra s. 50 om at det norske skattesystemet helst bør være litt gunstigere enn i utlandet? (Tips: Se Holtes bok s. 81 - 82.)

HANDLINGSROMMET FOR POLITIKKEN

Dette mener Holte.

I dag er det nødvendig av å gi høy prioritet til målene om å unngå kapitalflukt og dårlig konkurranseevne. Dette fører til at myndighetene ikke kan gjøre stort for å bekjempe Problemene.

Hva mener NHO?

NHO skriver lite om Problemene. Derfor gir NHOs hefte et dårlig grunnlag for å gjøre rede for hva NHO mener om myndighetenes muligheter for å bekjempe Problemene.

Det meste av det som sies i NHOs hefte om handlingsrommet for politikken, står i avsnittet "Nye politiske muligheter" på s. 10 i heftet.

Drøft

3.4 Har dere noen kommentarer til avsnittet "Nye politiske muligheter"?

PRIORITERINGEN AV MÅLENE

Dette mener Holte

"Det bør være et viktigere mål for den økonomiske politikken å få redusert Problemene enn å bidra til rask vekst i produksjonen, stabile priser, lave skatter og millimeterrettferdighet.

- - -

Rask vekst i industrilandenes produksjon er på langt nær så viktig nå som for få generasjoner siden. Dette skyldes at den gjennomsnittlige levestandarden i industrilandene er mye høyere nå enn den gang. Vekst i produksjonen bør likevel være et mål, men bare dersom visse andre mål kan nås." (Boka s. 21.)

Hva mener NHO?

NHO skriver mye om verdiskapingen. Verdiskapingen er et annet ord for bruttonasjonalproduktet. (En av grunnene til at noen, blant dem NHO, de senere årene kaller bruttonasjonalproduktet "verdiskapingen", er antakelig at ordet "verdiskaping" gir de fleste mennesker mer positive assosiasjoner enn ordet "bruttonasjonalprodukt").

NHO skriver mye om veksten i bruttonasjonalproduktet. (Jf. bl.a. Kapittel 3 i heftet.)

NHO skriver lite om Problemene. Ut fra dette og at NHO skriver mye om veksten i bruttonasjonalproduktet virker det rimelig å konkludere slik:

NHO deler neppe Holtes oppfatning om at det er viktigere å få redusert Problemene enn å få rask vekst i bruttonasjonalproduktet.

I Kapittel 3, som heter "Norge - på toppen av verden?", skriver NHO:

"Dersom Norge klarer å utnytte sine enestående muligheter til å sikre verdiskapingen også for fremtiden, fortjener vi virkelig å toppe den globale ligaen." (Heftet s. 26. Min understreking. FCH.)

Sett i sammenheng med det som ellers står i kapitlet , kan dette antakelig tolkes som at NHO mener det bør være et mål at bruttonasjonalproduktet per innbygger skal være høyere i Norge enn i noe annet land.

Drøft

3.5 Mener dere at målet om at bruttonasjonalprodukt skal vokse raskt, bør prioriteres høyere enn målet om å bli kvitt Problemene? Begrunn svaret.

3.6 Mener dere at det bør være et mål at bruttonasjonalproduktet per innbygger skal være høyere i Norge enn i noe annet land? Begrunn svaret.

ER NORGE ET GODT LAND Å BO I?

NHO skriver:

"I året hvor globaliseringsprotestene skjøt fart i Norge (2001), var Norge ifølge FN det beste land i verden å bo i." (Heftet s. 21.)

NHO kommenterer ikke dette utsagnet, verken på s. 21 eller andre steder i heftet. Dette tyder på at NHO mener

at Norge er et godt land å bo i for alle som bor her,

og/eller at

det ikke er viktig om Norge er et dårlig land å bo i for noen av dem som bor her, bare det er godt å bo i for de fleste av oss som bor her.

Merknad C

Hvis "vi" består av ulike grupper med ulik livsstandard, bør en ikke uten å utdype det snakke om hvordan "vi" har det.

Selv om de fleste av oss som bor i Norge har det godt, er det slett ikke få som har det vanskelig fordi de er blitt rammet av ett eller flere av Problemene.

Det bør gjøres noe for dem har det vanskelig selv om de bor i Norge. Men dette kan lett bli glemt hvis vi får for vane si at "Norge er det beste landet å bo i" uten å komme inn på at det er store velferdsforskjeller mellom dem som bor i Norge.

Drøft

3.7 Er dere uenige i noe av det som sies i Merknad C? Har dere noe å tilføye til merknaden?