Mer om hvorfor EØS-avtalen bør bli et tema i valgkampen av Fritz C. Holte [H 32]

Med TINA (There Is No Alternative) menes den oppfatningen at det ikke fins noe realistisk alternativ til globalisering. I hvert fall de fleste nordmenn som tror på TINA mener at for Norge vil en stadig tettere økonomisk tilknytning til EU-landene være et ønskelig ledd i en uunngåelig globalisering. De synes derfor at det ikke har noen hensikt å drøfte om vi bør svekke tilknytningen til EU ved å si opp EØS-avtalen.

Hvorvidt vi får en stadig sterkere globalisering, er et resultat av menneskelige beslutninger, ikke av naturlover vi ikke kan gjøre noe med. Hvis et tilstrekkelig stort antall mennesker ønsker å unngå visse typer globalisering, og de ønsker detre tilstrekkelig sterkt, da får vi ikke disse typene.

Et viktig eksempel på at en bestemt type globalisering kan unngås, er at en sterk motstand mot planen om en MAI-avtale førte til ar vi ikke fikk noen slik avtale.

Kostnadsøkninger og sparte kostnader ved å si opp EØS-avtalen

En av innvendingene mot å si opp EØS-avtalen er at dette vil føre til økt toll på salg av norsk fisk til EU.

Det kan argumenteres for at det økonomiske tapet for Norge av en slik tolløkning i hvert fall ikke vil være mer enn vel 900 millioner kroner per år. (Mer om tollen på norsk fisk i H 24, H 25 og H 26.)

På den andre siden må Norge betale en viss kontigent for å få lov å være med i EØS-samarbeidet. Den består av to deler.¹

Den ene delen går til et fond som brukes til å støtte fattige regioner i EU. Denne delen er i år ca. 200 millioner kroner. Spanias statsminister Aznar krever at Norges bidrag til dette fondet må økes når EU blir utvidet østover. Begrunnelsen er at utvidelsen vil føre til flere fattige regioner i EU.

Utenriksminister Torbjørn Jagland støtter Aznars krav. Han sier at vi må være villige til å betale noe for de fordelene EØS-avtalen gir oss.²

Den andre delen av kontingenten er i år på ca. 600 millioner kroner. Det meste av den brukes til støtte av forskning, noe brukes til å betale driftsutgiftene for EØS-sekretariatet, og noe brukes til andre formål. Denne delen er ikke en ren utgiftspost for Norge. Vi får noe igjen for den, først og fremst i form av støtte til forskning som foregår i Norge.

EØS-medlemskapet fører også til andre kostnader. Myndighetene må bruke en god del tid og penger til å sørge for at EU-direktivene blir norsk lov, og til å bidra til at disse lovene blir fulgt. Direktivene fører dessuten til at mange norske bedrifter må sette seg inn i noen av direktivene og passe på at de følger dem. Dette fører til kostnader for bedriftene, og derfor også til kostander for Norge.

Jeg har ikke grunnlag for å kunne anslå hvor mye de kostnadene som er nevnt foran, alt i alt beløper seg til. Men jeg følger meg sikker på at de i hvert fall ikke er så små at vi kan se bort fra dem.

Her er min konklusjon når det gjelder en av virkningene av å si opp EØS-avtalen:

Sett at vi fra den økte tollen på fisk trekker de kostnadsbesparelsene som er skissert foran. I så fall får vi et beløp som kanskje er negativt, og som hvis det er positivt i hvert fall ikke utgjør mer enn noen få hundre millioner kroner i året.

Denne konklusjonen bør ses i sammenheng med at 100 millioner kroner bare er litt mer enn 0,1 promille av det norske bruttonasjonalproduktet.

HVA KAN GJØRES FOR Å FÅ DEBATT OM VIRKNINGENE AV EØS-OPPSIGELSE INN I VALGKAMPEN?

Jeg håper at det i valgkampen skal bli sagt litt om hva som er argumentene for og mot å utrede virkningene av å si opp EØS-avtalen. Her er noe av det som kan gjøres for å øke sjansene for at dette skal skje:

Kontakte ledelsen i politiske partier som har oppsigelse av EØS-avtalen i sine valgprogrammer

Rød Valgallianse, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har oppsigelse av EØS-avtalen i sine valgprogrammer. I likhet med andre partier har imidlertid disse partiene så mange punkter på programmene at de ikke kan rekke å snakke om alle i valgkampen.

En del av dem som leser dette, har muligheter for å ta direkte kontakt med ledelsen i et parti som har programfestet utmelding av EØS. Antakelig ønsker noen av disse leserne at vi i valgkampen skal få en debatt om konsekvensene av utmelding. De kan i så fall bidra til dette ved å ta kontakt med partiledelsen og gjøre rede for hvorfor de ønsker en slik debatt.

Ta opp spørsmålet i partilag

En annen mulighet er å ta opp spørsmålet om utredning i partilag, og kanskje få vedtatt uttalelser som sendes til partiledelsen.

Bruke valgmøtene

For noen år siden var valgkampene preget av møter der partitoppene møtte velgerne, og på noen av disse møtene kunne tilhørerne stille spørsmål til foredragsholderen. Slike møter har etter hvert blitt færre og dårligere besøkt, men de er ikke helt borte. De som ønsker utredning om konsekvensene av utmelding av EØS, kan bruke møter av denne typen til å spørre hva foredragsholderne mener om forslaget om utredning.

Avisinnlegg

De som ønsker utredning, kan peke på dette i avisinnlegg. Enkelte av dem som gjør dette, vil kanskje skrive noe i likhet med følgende:

Jeg mener at globaliseringen er viktigere enn den skattedebatten som preger valgkampen. Derfor ønsker jeg at vi skal få en offentlig utredning om virkningene av å si opp EØS-avtalen. Hvordan partiene stiller seg til dette vil være en av de tingene som vil påvirke min beslutning når jeg skal ta standpunkt til følgende:

Skal jeg bli hjemmesitter fordi jeg synes at politikerne ikke beskjeftiger seg med de viktige spørsmålene?

Jeg tror ikke at jeg er alene om å mene dette.

AKTIVITETEN VIL ANTAKELIG IKKE VÆRE BORTKASTET

Selv om aktivitet av de typene som er skissert foran ikke skulle føre til det ønskede resultatet, vil den antakelig likevel ikke være bortkastet. Aktiviteten vil nemlig gjøre flere mordmenn oppmerksomme på at det er mulig å si opp EØS-avtalen, og dette kan bidra til å framskynde det tidspunktet der oppsigelse kommer på den politiske dagsorden.

NOTER

¹ Det følgende bygger bl.a. på opplysninger jeg har fått i Utenriksdepartementet.

² Opplysning gitt i nyheter i NRK-radio 16. Juni 20001.

Webmaster: John Vedde. Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.