Meny: Startsiden |
H 68
ÅPENT BREV TIL JENS STOLTENBERGavFritz C. Holte Første gang lagt ut: 8. september 2001 |
Oppegård, 5. September 2001.
Statsminister Jens Stoltenberg,
Oslo
Kjære Jens Stoltenberg:
Med et forbehold, som jeg skal nevne senere i dette brevet, vil jeg be deg om at du i partilederdebatten førstkommende fredag ikke garanterer at Arbeiderpartiet kan oppfylle sine valgløfter.
Jeg har hevdet at Arbeiderpartiet ikke kan klare å oppfylle sine valgløfter om å unngå kutt i velferdsstaten. Dette begrunner jeg slik:
Her er et utdrag fra referatet av et intervju med deg som ble publisert i Aftenposten 3. August:
Et av dine argumenter for å hevde at Arbeiderpartiet kan innfri sine valgløfter, er at partiet nå er villig til å bruke mer oljepenger enn før. Så lenge vi har store doser av frihandel og fri flyt av kapital kan imidlertid økt bruk av oljepenger bare finansiere en meget liten andel av den økningen i offentlige utgifter som er nødvendig for å unngå kutt i velferdsstaten. En omfattende bruk av oljepenger vil nemlig skape en innenlandsk prisstigning som vil føre til kapitalflukt og dårlig konkurranseevne. (Mer om dette i kapittel 2 i H 47 på min hjemmeside på Internett.)
Så vidt jeg har forstått er ditt hovedargument at du kan vise til det Fornyelsesalternativet som er skissert i regjeringens langtidsprogram for 2002-2005. Det er en framskrivning, dvs. en beregning som viser hva som vil skje i årene framover dersom visse forutsetninger blir oppfylt.
Holdenutvalget laget også noen framskrivninger Det er imidlertid en viktig forskjell mellom på den ene siden disse framskrivningene, og på den andre siden Fornyelsesalternativet.
Holdenutvalget så det som sin oppgave å utrede virkningene av forutsetninger som i rendyrket form ga uttrykk for ulike alternativer for den politikken som kunne bli valgt. Før det var regnet på et alternativ, kjente ikke utvalget virkningene av de forutsetningene som ble brukt i det alternativet.
I Langtidsprogrammet står bl.a. dette :
Slik jeg leser Langtidsprogrammet, betyr dette at en først pekte på en konklusjon som ble ansett for å være ønskelig. Deretter prøvde en å lage forutsetninger som kunne danne basis for å regne seg fram til den konklusjonen.
For å få den ønskede konklusjonen ble forutsetningene i et av Holdenutvalgets framskrivninger, Referansealternativet, endret på to måter.
For det første gikk en ut fra at effektiviseringen av tjenesteytingen i offentlig sektor ville skje dobbelt så raskt som Holdenutvalget hadde forutsatt. Finansdepartementet har ikke offentliggjort noen begrunnelse for å foreta denne endringen. Derfor er det min gjetning at den i hvert fall i betydelig grad bygger på synsing, ikke på beregninger.
For det andre ble det forutsatt at den gjennomsnittlige reelle pensjonsalderen kommer til å øke med ett år, dvs. at folk i framtiden gjennomsnittlig kommer til å arbeide ett år lengre før de gikk ut av arbeidslivet. Denne forutsetningen må bygge på synsing av virkningene av visse tiltak som regjeringen tenker seg å sette i verk for å øke den gjennomsnittlige reelle pensjonsalderen. Den synsingen virker lite overbevisende. (Mer om dette i kapittel 5 i H 47 på min hjemmeside)
I midten av juni hadde jeg skrevet utkast til de artiklene som inneholder min begrunnelse for at verken Arbeiderpartiet eller Høyre kan innfri sine valgløfter. Utkastene ble sendt til bl.a. Arbeiderpartiet, med forespørsel om kommentarer. Fra Arbeiderpartiet fikk jeg et hyggelig svar med visse ikke særlig alvorlige innvendinger. I svaret ble det ikke sagt noe om at Holdenutvalget på grunn av ny politikk og nye forutsetninger hadde fått "begrenset interesse".
Fornyelsesalternativet ble ikke nevnt, på tross av at det var gått 2 ½ måneder siden Langtidsprogrammet ble lagt fram; en periode som skulle være lang nok til å gjøre alternativet kjent hvis det ble ansett for å være interessant. At det ikke ble nevnt i de kommentarene fra Arbeiderpartiet, har bidratt at jeg har spurt meg hvor sterkt det er som argument for at Holdenutvalgets utredning nå er av begrenset interesse. Hvis alternativet på en avgjørende måte kaster nytt lys over de politiske mulighetene, er det merkelig at det lenge vakte så lien oppsikt både i Arbeiderpartiet og andre steder. Det er nemlig mitt inntrykk at svært få kjente til Fornyelsesalternativet før du viste til det i intervjuet i Aftenposten.
Reglene om at det skal brukes noe mer enn før av oljepengene, kom også i slutten av mars; dvs. lenge før korrespondansen min med Arbeiderpartiet om artiklene mine. Men heller ikke de reglene ble nevnt i korrespondansen for å begrunne at ny politikk og nye forhold gjør min kritikk irrelevant.
Langtidsprogrammet gir en nokså knapp beskrivelse av Fornyelsesalternativet. Av den grunn ser jeg ikke bort fra at mitt bilde av dette alternativet er mer eller mindre feilaktig Derfor har jeg skrevet et brev til Finansdepartementet der jeg stiller visse spørsmål. Jeg regner med å få svar på disse spørsmålene. Grunnlaget for de konklusjonene departementet trekker, kan nemlig neppe betraktes som en hemmelighet som bør vernes fra innsyn fra offentligheten. Men svaret kommer antakelig ikke før valget. Brevet til Finansdepartementet legges ved som attachment.
Sett at du allerede vet - eller ved å henvende deg til Finansdepartement skulle få vite - at Fornyelsesalternativet er en vel gjennomarbeidet framskrivning som bare i liten grad bygger på synsing. I så fall beklager jeg at jeg har kastet bort tiden din ved å sende dette brevet.
Her er en tenkelig utvikling:
Jeg vil henstille til deg at du gjør ditt for at dette ikke skjer. Ut fra det jeg tror i dag, kan du gjøre det bare ved at du i partilederdebatten uttaler deg nokså forsiktig om Arbeiderpartiets muligheter for å oppfylle sine valgløfte.
Med vennlig hilsen
Fritz C. Holte
Kopi av dette brevet sendes til valgredaksjonene i NRK og TV 2, en del aviser, og de andre partiene som blir representert i partilederdebatten.