Fritz C. Holte
Flere fra ikke-nordiske land har sagt dette til meg: "I de nordiske landene er forholdene bedre enn i mitt land. Arbeidsløsheten er lavere, inntektene er mer jevnt fordelt, og arbeidslivet er mindre brutalt. Dette viser at deres økonomiske system, som kalles den nordiske modellen, er noe mitt land kan ha nytte av. Det viser også at vi kan få tilfredsstillende forhold i mitt land uten å måtte akseptere ditt drastiske forslag om å forby kapitaloverføringer mellom industrilandene."
For å forklare hvorfor jeg er uenig i denne oppfatningen skal jeg gjengi manuset til et innlegg jeg hold på konferansen "Norsk Folkeriksdag 2008". Men først noen få merknader.
Hvis du er kjent med mine drøftinger av det nåværende økonomiske systemet vet du at jeg peker på at det er to viktige konkurranser i det systemet. I mitt innlegg i konferansen i 2008 forenklet jeg ved å se bort fra den ene av dem, konkurransen om å være attraktiv for investeringer i næringslivet.
Med det sivile samfunnet mener jeg blant annet ikke-kommersielle private organisasjoner.
Velferdsstat
Forholdsvis jevn inntektsfordeling
Lav arbeidsløshet
Økonomisk vekst
Staten
Fagbevegelsen
Det sivile samfunnet
Et tiltak som brukes i forsøkene på å nå et eller flere av målene
Markeder
Staten sørger for oppretting og drift av velferdsstaten
Lønningene fastsetes etter forhandlinger mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne. Fra 1970-årene er staten trukket sterkere inn i fastsettingen av dem.
Målet om økonomisk vekst: Svært viktig i markedsliberalismen. Mye mindre viktig i den nordiske modellen.
Virkemidlet "markeder": Svært viktig i markedsliberalismen. Mye mindre viktig i den nordiske modellen.
Industrilandene konkurrerer om å ha god konkurranseevne. Et land som blir en taper i denne konkurransen mistes arbeidsplasser til utlandet. Derfor legger det enkelte lands myndigheter stor vekt på å unngå å bli en taper i konkurransen om konkurranseevnen. At de legger sterk vekt på å unngå dette reduserer deres muligheter for å arbeide for andre mål. Det er en viktig årsak til mange av de alvorlige problemene som fins i industrilandene i dag.
Arbeidsløsheten er mye høyere enn den var i 1950- og 1960-årene.
Økende inntektsforskjeller.
Noen virkemidler i velferdspolitikken er blitt svekket mens andre er blitt styrket.
Nordens handel med andre land øker stadig. Derfor blir konkurranseevnen stadig viktigere for Norden. Dette reduserer Nordens muligheter til å ta hensyn til andre mål enn målet om god konkurranseevne.
Sette i verk tiltak for å forbedre Nordens konkurranseevne overfor andre industriland
Sett at ved å bruke denne medisinen lykkes det Norden å forbedre sin konkurranseevne overfor Tyskland. I så fall blir Tysklands konkurranseevne overfor Norden dårligere. Tyskland vil antakelig svare på dette ved sette i verk tiltak som trekker i retning av at Tysklands konkurranseevne blir bedre både overfor Norden og overfor andre industriland
Dette eksemplet viser at den medisinen jeg drøfter nå, vil skjerpe kampen mellom industrilandene om konkurranseevnen. Det er uheldig blant annet fordi det er denne kampen som fører til at de nordiske landene kan legge lite vekt på å nå målene i den nordiske modellen. Hvis kampen skjerpes, kan de legge enda mindre vekt på dette. Det vil føre til at forvitringen av den nordiske modellen skjer raskere.
Gå ikke inn for å bruke den medisinen jeg har drøftet. Gå inn for at forvitringen må stanses på andre måter.