Fritz C. Holte
Professor Fritz Holte har spurt om Civita kunne tenke seg å skrive noen få ord om hans siste bok, En fjerde vei: Alternativer til internasjonal markedsliberalisme.
Jeg har lest boken med stor interesse. Holte reiser flere spørsmål det er interessant å diskutere nærmere. Spesielt interessant er det at noen forsøker å komme opp med alternativer til dagens økonomiske system. Det "markedsliberale" systemet har mange kritikere, men få av kritikerne har noen klar formening om hvordan alternativet til dette systemet skal se ut. Således er Holtes bok et friskt pust.
Forfatteren ønsker å komme fem problemer til livs: Offentlig fattigdom, høy arbeidsløshet, skjev inntektsfordeling, et brutalt arbeidsliv, og miljøproblemer. Den eneste muligheten til varig å løse disse problemene, er for Holte en total omlegging av den økonomiske politikken.
Meget kort oppsummert går Holtes alternativ ut på at vi må vekk fra dagens "to konkurranser": konkurransen om å være attraktiv for lokalisering av næringsliv, og den relaterte konkurransen om konkurranseevnen. Derfor må vi begrense og kontrollere flyten av kapital over landegrensene.
Det grunnleggende problemet med boken er at Holte ikke ser hvorfor vi er med i disse konkurransene. Vi er ikke deltakere i det internasjonale økonomiske systemet fordi vi må, men fordi vi har funnet at dette systemet bidrar til at vi kan bevege oss nærmere det samfunnet vi ønsker. Holte har gode hensikter når han påpeker feil og mangler ved systemet, og vi kan håpe at dagens kritikk gir et bedre system i morgen, slik vi har sett tidligere. Men det markedsliberale systemet er uhyre omstillingsdyktig og dynamisk, og det er fullt mulig å reformere litt uten å forandre alt.
Vi er i dag avhengige av konstant samarbeid over landegrensene. Utenlandske eiere står bak 1/3 av verdiskapningen i Norge, og norske aktører, inkludert den norske stat, er betydelige investorer i utlandet. Dette samarbeidet gjør at finansiering er enklere enn om vi skulle stå for all sparingen selv, og all sparingen skulle plasseres i Norge. Holtes system ville ført til en kraftig reduksjon i levestandarden vår, og viktigere: Det ville vært et enormt hinder for resten av verden, som er fattigere enn oss, og som har større problemer både når det gjelder offentlig fattigdom, arbeidsløshet, inntektsfordeling, arbeidsliv og miljø.
Jeg mener det ville vært umåtelig egoistisk av oss å hindre resten av verden i å benytte de mulighetene vi har benyttet oss av for å oppnå vår velstand og relative rikdom. Norge har alltid vært åpent for både investeringer og varer utenfra. Vi har vist at det er mulig å delta i den internasjonale konkurransen samtidig som man jobber med samfunnsproblemene. Derfor må vår oppgave være å øke flyten av kapital over landegrensene, spesielt til de aller fattigste landene, ikke å begrense den. Det er, for å bruke en klisje, viktig å ikke kaste ut babyen med badevannet. Problemene må løses, men de må løses på andre måter enn Holte foreskriver.
Av Marius Doksheim
Rådgiver i Civita