I sin e-post til meg 10. august 2008 skiver Randers at han ”i dag morges endelig har tatt seg tid til å lese gjennom den (boka) og skrive dette memoet som du kan bruke som du vil.” Sitatet tyder på at har lest meget raskt gjennom boka. Jeg vil bruke memoet hans som et eksempel på at selv om jeg ifølge Randers skriver klart, kan en gå glipp av mye av det viktigste i boka hvis en bare skumleser den.
Den som har lest boka mi burde være klar over at noe av det mest sentrale i den er at jeg hevder følgende:
Under det nåværende økonomiske systemet må Norge delta i to konkurranser med andre industriland. Hvis norske myndigheter skal kunne sørg for en varig reduksjon av ”de fem problemene” i Norge må systemet endres slik at Norges deltaking i disse konkurransene svekkes.
Randers kan ikke ha fått dette med seg i sin skumlesing av boka. Dette vise ved hans oppskrift på hvordan ”de fem problemene” kan ””løses”. Han gjør rede for endringer av den økonomiske politikken som består i at både skattene og en del offentlige utgifter økes utenat det gjøres noe for å bli kvitt eller svekke Norges deltaking i konkurransene. Hvis han i en anmeldelse av min bok skulle gi en tilfredsstillende argumentasjon for sitt alternativ, burde han ha gjort det slik: Han burde ha startet med å påvise feil i min begrunnelse for at konkurransene fins og for virkningene av at de fins”.
Randers hovedkommentar
Randers’ hovedkommentar er at overgang til ASN eller ASI ikke lar seg
realisere fordi disse systemene vil gi lavere inntektsvekst enn dagens
markedsliberalisme. Jeg har denne kommentaren til Randers’ hovedkommentar:
Det er mulig at en hvis en å beholder markedsliberalismen vil inntektene vokse raskere enn hvis en vil går over til et av de alternative systemene. For dette taler at i de to siste hundreårene har inntektene vokst meget rask i industrilandene, og at det er ingen tvil om at markedsøkonomi har bidratt sterkt til denne veksten.. Det kan likevel tenkes at veksten blir raskere i de alternative systemene blant annet fordi både den registrerte og den skjulte arbeidsløsheten vil bli lavere i de alternative systemene.
Hva vil fattige u-land være best tjent med?
Randers hevder at fattige u-land vil være best tjent med markedsøkonomi.
Jeg går ut fra at han med dette mener blant annet mener at de er best
tjent med markedsøkonomi i industrilandenes kontakt med hverandre og med
u-landene. Når han nevner dette i en anmeldelse av min bok ville det ha
vært rimelig å referere og drøfte min begrunnelse for at fattige u-land
er bedre tjent med ASI og enn med industrilandenes nåværende
organisering av kapitaloverføringer og handel mellom landene.