Innvendingene mot En annen verden er muligav Fritz C. Holte [H 112]

Med to unntak, Vidar Ringstads anmeldelse i Dagens Næringsliv og Egil Bakkes omtale i Aftenposten, er "En annen verden er mulig" blitt godt mottatt. En annen sak er at noen av dem som alt i alt er positive, også har innvendinger.

Styringsmulighetene hvis systemet ikke endres

"Det spørs også om ikke Holte er vel pessimistisk når det gjelder muligheten til å påvirke utviklingen selv med internasjonaliseringen. Vi greide i Norge å få ned arbeidsledigheten på nittitallet. Vi har muligheten til å bestemme om vi ønsker et høyere fellesforbruk og dermed høyere standard på offentlige tjenester. Vi har som vi vet langt høyere rente enn omverdenen." (Hallvard Bakke i Dagsavisen )
Se hele artikkelen her

Mine kommentarer

Bl.a. fordi Norges økonomi er mye mer sammenvevd med andre lands økonomier enn for bare 10-15 år siden, er norske myndigheters styringsmuligheter betydelig mindre må enn de var den gang.

Det er høy arbeidsløshet i Norge i dag, og de fleste "eksperter" antar det vil øke i minst et år framover, antakelig lengre. Bl.a. dette er en indikasjon på at norske myndigheters har små muligheter for å sørge for lav innenlandsk arbeidsløshet.

Debatten om Revidert nasjonalbudsjett 2003 er en indikasjon på at det er sterke begrensninger på vår mulighet til å bestemme at vi skal ha økende standard på offentlige tjenester.

Vi kan i dag velge å ha et rentenivå som er høyere enn i andre land. Men EØS-avtalen krever fri flyt av kapital i EØS-området. Hvis bankene i dette området utnytter denne muligheten i økende grad - og de vil de antakelig gjøre - vil denne valgmuligheten forsvinne.

For lite konkret

"Siden de fleste både i Norge og andre industriland vil være tjent med at forslagene (Holtes forslag) blir gjennomført, er det et stort potensial for å få støtte.

Hvis han (Holte) vil utløse en slik støtte vil det nok være nødvendig å gå langt mer konkret til verks enn Holte har gjort i denne boken når det gjelder virkningene av hans forslag. Hvor stor utenrikshandel tenker han seg? Hvilke omstillinger vil det føre til? Hvor mange arbeidstakere vil bli berørt av omstillingene? Hvilke mottiltak kan andre land tenkes å iverksette? (Hallvard Bakke i Dagsavisen)

Mine kommentarer

Vi må skille mellom hvilke systemendringer jeg foreslår, og hvilken økonomisk politikk som kan tenkes ført hvis de systemendringene jeg foreslår, blir gjennomført.

Mitt hovedanliggende i boka er å foreslå systemendringer og argumentere for at hvis de gjennomføres vil myndighetenes handlingsrom øke. Jeg mener at i den forbindelse trenger jeg ikke være mer konkret enn jeg er. Jeg mener også at hva enten en sier noe om hvordan økningen blir brukt eller ikke, er det av interesse å konstatere at handlingsrommet kan økes.

I tillegg gis i boka eksempler på hvordan økningen i handlingsrommet kan bli brukt. Jeg nevner bl.a. at vi kan benytte oss av en "pakke", der en del av pakken er en devaluering som forbedrer konkurranseevnen, og en annen del som har disse egenskapene: Den svekker konkurranseevnen akkurat like mye som devalueringen svekker konkurranseevnen , men den bidrar også til en frigjøring fra rammebetingelse-kravene. Dette synes jeg det er av interesse å konstatere også om det ikke presenteres et fullstendig og detaljert forslag til en slik politikk; et forslag som bl.a. forteller hvor stor utenrikshandelen biir hvis politikken gjennomføres.

Hovedforklaringen på problemene

"Verre blir det når hovedforklaringen på Problemene, nemlig at et internasjonalt økonomisk system med frihandel og frie kapitalbevegelser er hjørnesteiner. Det er faktisk ganske godt dokumentert at når vi greier oss så bra økonomisk - i et lite land med vanskelig klima og ensidig ressursgrunnlag - så har det nettopp sammenheng med det internasjonale systemet." (Vidar Ringstad i Dagens næringsliv)

Min kommentar til dette er stort sett den samme som jeg ga til Egil Bakke da han kom med tilsvarende påstander som Ringstad gjør her. Se første del av fil H 116.

Alternativene til internasjonal markedsøkonomi

"Det er høstet bitre erfaringer med forsøk på alternativer. Etter kommandoøkonomiens spektakulære kollaps for 10-15 år siden har den kritikken (dvs. kritikken av den internasjonale markedsøkonomien) kommet i fortjent miskreditt ." (Vidar Ringstad i Dagens næringsliv.)

Mine kommentarer

Det Ringstad skriver her. kan gi inntrykk av at alle alternativer til internasjonal markedsliberalisme er varianter av det økonomiske systemet Øst-Europa hadde inntil for 10-15 år siden. Dette inntrykket er galt. F.eks. er forskjellene mellom "det systemet Øst-Europa hadde" og "det alternativet jeg forslår" mye større enn likhetene. (Jf. det jeg skriver i fil H 116 om at Egil Bakke i et debattinnlegg i Aftenposten for 18. mai skaper følgende uriktige inntrykk: Det alternativet jeg foreslår, er en variant av den planøkonomien vi hadde i Norge like etter 1945.)

Vil inntektsmottakerne være villige til moderasjon?

"Effekten av endringene hviler også på en del kritiske forutsetninger. Vil inntektsmottakerne være villige til en (kanskje til dels) sterk lønnsmoderasjon?" (Asmund Rygh i Obsevator)

Noe av det jeg sier i denne kommentaren, står i boka. Men litt gjentak skader sikkert ikke.

At det er viktig om inntektstakerne viser moderasjon eller ikke, skyldes en kombinasjon av at

den forslåtte strukturendringen vil gjøre det mulig for myndighetene å devaluere, og at hvorvidt devalueringer vil gjøre det mulig å bevare velferdsstaten, avhenger av følgende: Vil inntekstakerne vise så mye moderasjon at de forbedringene av konkurranseevnen som følger av devalueringene, ikke "spises opp" av innenlandsk lønns- og prisstigning?

Vi kan regne med at en del inntektstakere har udekkede behov og/eller økonomiske problemer som gjør at de foretrekker rask inntektsøking.

Vi kan også regne med at en del inntektstakere vil være villige til å vise moderasjon. Noen vil være det fordi de tror at det er nødvendig for å kunne bevare en velferdsstat de selv vil kunne få bruk for. Andre vil være det fordi de synes det er riktig å ha en velferdsstat som sørger for at alle samfunnsmedlemmer, også de svakest stilte, får akseptable vilkår.

Vi kan ikke på forhånd si at noe sikkert om hvor innflytelsesrike hver av disse gruppene vil være. Derfor kan vi ikke være sikre på at Regjeringen vil kunne bruke "den økningen av handlingsrommet systemendringen vil skape" til å føre en politikk som bevarer velferdsstaten . Men vi kan heller ikke være sikre på det motsatte,

Hvordan vil frihandelsvennlige regjeringer i andre land reagere?

- - hvordan vil andre land reagere: vil handelsvennlige regjeringer svare med mottiltak, for eksempel fordi de er redd for en smitteeffekt? (Asmund Rygh i Observator)

Et land bør ikke innrette seg slik at det skaffer seg fordeler på bekostning av andre land. Det bør heller ikke gjøre noe som fører til at andre lands eksportnæringer uten å bli varslet i god tid på forhånd mister markeder som er viktige for dem i dag.

Innenfor de rammene disse kravene setter, bør det være opp til det enkelte land å bestemme selv hvor mye landet skal handle med utlandet og hvor omfattende kapitaloverføringene til og fra utlandet skal være.

Antakelig vil mange mene at denne argumentasjonen er rimelig, og at Norge derfor ikke bør straffes hvis vi endrer organiseringen av vår utenriksøkonomi på den måten jeg foreslår. Men kanskje er det noen regjeringer som mener at for deres næringsliv er det fordelaktig å beholde en verden med store innslag av frihandel og fri flyt av kapital, og derfor resonnerer slik:

Sett at Norge for å få kontroll over handelen og kapitaloverføringene "melder seg ut" av den gruppen av land der det er frihandel og fri flyt av kapital. Sett også at denne politikken smitter over til andre land. En slik utvikling er vi ikke tjent med . Hvis Norge skulle melde seg ut, bør vi derfor sette i verk så kraftige økonomiske straffetiltak mot Norge at Norge trekker ti bake utmeldelsen.

I en rekke land skaper den internasjonale markedsøkonomien problemer som fører til at millioner av mennesker krever en systemendring for å få slutt på disse problemene. I land der slike protester er omfattende, vil det antakelig være vanskelig for frihandelsvennlige regjeringer å få nok politisk støtte forstraffetiltak mot land som prøver å finne alternativer til internasjonal markedsøkonomi. Dette vil bli enda vanskeligere hvis protestene - slik jeg tror - etter hvert vil bli enda sterkere enn de er i dag.

Men Rygh peker på et viktig forhold. På tross av det som er nevnt foran kan vi ikke se bort fra at Norge kan bli møtt med økonomiske straffetiltak hvis vi innfører restriksjoner på utenrikshandelen og/eller kapitaloverføringene.

Overgangsproblemene

" Andre problemer dreier seg om effektene av å "bryte opp" fra dagens situasjon. Hva med utlendinger som allerede eier kapital i Norge og omvendt? Og hva med Norges eksportbedrifter og de som arbeider der? (Asmund Rygh i Observator)

Det ene er hvordan det nye systemet vil virke etter at eventuelle problemer ved overgangen til det er overvunnet. Det spørsmålet har jeg drøftet forholdsvis grundig i boka mi.

Det andre spørsmålet er hvilke overgangsproblemer vi vil møte . Dette har liten hensikt å drøfte uten at mange nok mener at etter at eventuelle overgangsproblemer er overvunnet, vil det foreslåtte systemet være å foretrekke framfor det nåværende, og jeg kan jo ikke være sikker på at mange nok kommer til å mene dette. Derfor har jeg sagt lite om "det andre spørsmålet" i boka mi. La meg likevel peke på to forhold:

Jeg mener følgende: Selv om overgangsproblemene skulle være meget store, vil det være riktig å endre systemet . Ulempeme ved å beholde det nåværende systemet vil nemlig bli stadig større, og vil før eller senere bli så store at de ikke vil være til å leve med.

Mange har sagt til meg at de er enige i at systemet bør endres på den måten jeg foreslår, men at overgangsproblemene vil være så store at de vegrer seg for å støtte et forslag om at dette bør skje i nær framtid. Noen sier det slik: Tiden er enda ikke moden for en slik systemendring.

Her er min kommentar: Jo lengere vi venter med å endre systemet, desto sterkere vil landenes økonomier bli vevd sammen. Og jo sterkere landenes økonomier blir vevd sammen, desto større vil overgangsproblemene bli.

Det kan innvendes mot boka at det jeg skiriver her om overgangsproblemene, burde ha vært skrevet i boka. Den innvendingen er jeg enig i.

Andre innvendinger

Et utkast til Notat C i boka ble sendt til en rekke økonomer for vurdering. De kom med en del innvendinger, som er referert og kommentert på s. 173-179 i boka.

Det har vært en debatt i Aftenposten mellom Egil Bakke og meg. Se filene H 114, H 115 og H 116 for referat av Bakkes innvendinger til det bildet jeg tegner av virkeligheten, og mine kommentarer til disse innvendingene.

Nye og gamle innvendinger ønskes velkommen

For det første: Kanskje vil noen av innvendingene gjøre meg oppmerksom på svakheter ved den måten jeg hittil har presentert mitt "budskap" på. Dette vil kunne føre til at jeg ved senere anledninger presenterer budskapet på en bedre måte.

For det andre: Antakelig vil noen av innvendingene føre til at jeg blir oppmerksom på forhold jeg ikke har vært oppmerksom på hittil. Kanskje vil det føre til at jeg finner å måtte endre mine oppfatninger på vesentlige punkter. Det vil neppe være bare hyggelig å måtte gjøre dette. Men viktigere er at jeg ønsker å bygge mine oppfatninger på et grunnlag som holder.

For det tredje: Jeg ønsker økt debatt om den internasjonale markedsliberalismen. Innvendinger mot boka kan bidra til dette.

Både innvendinger mot kommentarene i dette notatet og nye innvendinger ønskes derfor velkommen, både som innspill til nettsiden og på andre måter.

Webmaster: John Vedde. Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.