Artikkel i Klassekampen for 6. januar 2005. Den er skrevet av meg, og er en reaksjon på Eivind Johansens kritikk. Artikkelen gir blant annet svar på en del spørsmål om Det alternative systemet og om den politikken som kan føres innenfor dette systemet.

Svar til Eivind Johansen

I Klassekampen for 17. og 18. desember gjorde jeg i en dobbeltkronikk rede for noe av innholdet i min bok ”Det alternative systemet- en vei ut av internasjonal markedsliberalisme”. Det jeg skrev i den redegjørelsen, ble i en kronikk i Klassekampen for 22. desember sterkt kritisert av Eivind Johansen..

Jeg skal her svare på det jeg oppfatter som det vesentligste i Johansens kritikk. For at dette skal gi mening, skal jeg først peke på hvorfor jeg beskjeftiger meg med det alternativet jeg drøfter.

Vi har i Norge i dag alvorlige økonomiske problemer som vi ikke kan bli kvitt med det nåværende økonomiske systemet. For å unngå at fri flyt av kapital fører til kapitalflukt fra Norge. må vi, slik det er nå, sørge for være et attraktivt land for lokalisering av næringsliv Konkurranseutsatte norske bedrifter må derfor gis like gode rammevilkår som sine utenlandske konkurrenter. Men hvis vi sørger for dette, er det umulig å bli kvitt de alvorlige økonomiske problemene. Dette er grunnen til at jeg mener vi bør gå over til et annet system, og til at jeg har skissert Det alternative systemet.

Det kunne være fristende å invitere Johansen til en debatt om hvorvidt han er uenig i dette utgangspunktet, og hvordan han i så fall begrunner den uenigheten. Men jeg skal la det ligge, og i stedet kommentere hans kritikk. Først skal jeg imidlertid si litt om devaluering. Bruken av devaluering spiller nemlig en viktig rolle i Johansens kritikk.

Devaluering. Når et land bestemmer at deres penger skal være mindre verdt i forhold til andre lands penger, sier vi at det devaluerer.

Når Det alternative systemet brukes, har norske myndigheter innrettet seg slik at de kan devaluere. (Det innebærer at de har sagt opp EØS-avtalen og avtalen om OECDs kapitalkoder. Begge disse avtalene kan sies opp med et års varsel.)

Devalueringspakker. Jeg forutsetter at ved å bruke en framgangsmåte som kalles ”the crawling peg”, kan Norge devaluere uten at devalueringene fører til at innenlandske priser øker raskere enn utenlandske. Med en devalueringspakke mener jeg kombinasjonen av

1. En devaluering som ikke fører til at innenlandske priser øker raskere enn utenlandske. En slik devaluering vil føre til en varig forbedring av konkurranseevnen.

2. Et tiltak som svekker konkurranseevnen like mye som devalueringen forbedrer den, og som innebærer at vi i et stykke på vei frigjør oss fra et rammebetingelsekrav.

Frigjøringen fra rammebetingelsekravene som jeg drøfter, består av to faser.

I den første innretter norske myndigheter seg slik at de kan devaluere.

I den andre fasen, som vil bli langvarig, bruker myndighetene devalueringspakker til å frigjøre seg fra kravene om like rammebetingelser. I løpet av denne fasen blir de alvorlige problemene stadig mer redusert.

Det jeg har pekt på her, forteller noe viktig om hva vi kan oppnå ved Det alternative systemet.. Men det gir ingen fullstendig beskrivelse av det systemet.

Bør vi unngå at krona blir stadig mindre verdt? Stadige devalueringer fører til at krona blir stadig mindre verdt. i forhold til utenlandske penger. Antakelig er det for de aller fleste, blant dem Johansen, en fremmed tanke at vi kan være tjent med dette.

Nasjonalfølelse kan føre til at folk ønsker at verdien av den norske krona skal være høy. Jeg husker at mange nordmenn gledet seg da norske kroner ble mere verdt enn svenske kroner. Men er nødvendigvis en slik verdiforringelse av krona en ulempe?

Erfaringene med prisstigning kan være et holdepunkt for å vurdere dette. De viser at en moderat prisstigning verken på kort eller lang sikt skaper problemer. Vi kan i den forbindelse feste oss ved at ifølge den forordningen for pengepolitikken som gjelder nå, skal Norges Bank sørge for at prisnivået over tid stiger med ca. 2,5 % per år. Med andre ord: Banken skal sørge for at hvert år skal krona bli ca. 2.5 % mindre verdt i forhold til de innenlandske varene og tjenestene.

Men hvis det er fornuftig å sørge for dette, hvorfor skulle det da være ufornuftig å sørge for at krona hvert år blir for eksempel 2,5 % mindre verdt i forhold til andre lands penger? Jeg har flere ganger spurt om dette uten å få en overbevisende begrunnelse for at det er ufornuftig.

Feil i Johansens kronikk. Det er en rekke feil i det Johansen skriver. Her er tre sitater som viser noen av feilen:

”Politisk styrt valutadumping - - - er - - - ikke noe annet enn en spesiell form for subsidiering av eksportnæringene.” Kommentar: Det er neppe tvil om at Johansen med politisk styrt valutadumping mener devalueringer. Han tror tydeligvis at det bare er eksportnæringene som har fordeler av devalueringer. Dette er ikke riktig. En devaluering er også en støtte til innenlandske bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter på innenlandske markeder.

”Det eneste han gjør er å hevde at det er blitt utviklet en teori (gjett hvem som har utviklet den!) om hvordan man kan devaluere på en måte som fører til en sterk økning i sjansene for at fordelene med en devaluering ikke blir ”spist opp” av innenlandsk prisstigning.” . kommentar:

Det er neppe tvil om at Johansen her sikter til teorien om the crawling peg. Det er neppe hellet tvil om at han når han skriver ”gjett hvem som har utviklet den!”, mener at det er jeg som har utviklet den. Dette er ikke riktig. Det er Nobelprisvinneren i økonomi James Meade som har gjort det.

”Men dersom Holte velger å fastholde at devalueringer i seg selv vil frambringe varig vekst i en økonomi, så må han påta seg å forklare oss - - - hvordan veksten skal fortsette den dagen valutakursen er satt ned til null.”. Kommentarer: For det første: Jeg har aldri påstått at devalueringer i seg selv vil frambringe varig vekst i en økonomi. For det andre: Johansen mener tydeligvis at hvis norske myndigheter devaluerer noe hvert år, vil kronekursen etter en tid bli lik null. Dette er ikke riktig. Sett at myndighetene hvert år devaluerer med 2 %. Det betyr at hvert år vil kursen på norske kroner 31/12 være 98 % av hva den var 1/1. Med en slik devalueringspolitikk vil kursen på norske kroner aldri bli lik null. Den vil aldri være mye lavere enn den var for et eller noen få år siden, og dette er det viktigste. At den alltid vil være mye lavere enn den var for noen tiår siden, betyr lite. For at kursen skal bli null, må myndighetene bestemme at den skal være null, noe som neppe vil skje.

Eksemplene foran viser følgende: Det er hull i Johansen kjennskap til elementær økonomisk teori (Han vet ikke at devalueringer er fordelaktige for importkonkurrerende næringer.) - Det er hull i hans kjennskap til økonomisk idehistorie. (Han vet ikke at det er Meade som har utviklet teorien om the crawling peg.) - Han kommer med uriktige påstander. (jf. det han skriver om hva jeg skal ha hevdet om økonomisk vekst.) - Det er hull i hans kjennskap til nokså elementær matematikk (Han tror at stadige devalueringer vil føre til at kronekursen blir null.)

Min innsats. Det alternative systemet jeg drøfter, består av en rekke deler. Noen tror at det er jeg som har funnet på de fleste av disse delene. Kanskje er Johansen en av dem, og kanskje har dette sammen med hans manglende tro på meg, styrket hans mistillit til Det alternative systemet. Men de aller fleste delene av det har imidlertid vært praktisert tidligere uten at det har skapt store problemer. De øvrige er blitt foreslått av andre økonomer. Min innsats har bare bestått i å sette sammen deler jeg har hentet fra ulike hold.