EØS-spørsmålet er neppe av de temaer som opptar «folk flest». De bryr seg heller ikke særlig om elektrisiteten, så lenge vi har strøm nok til priser «folk flest» har råd til å kjøpe den for. Prisen kan uansett bli avgjørende for EØS-avtalen også. Torsdag starter forhandlingene om utvidelsen av EØS-avtalen etter at EU fra 2004 tar opp 10 nye land. I dag er Norges inngangsbillett til EU-markedet 200 millioner kroner. Utenriksminister Jan Petersen vil starte på 300, men frykten er stor for at EU vil forlange langt. langt mer. Finnes det alternativer?

Vekk med hele EØS-avtalen

Det mener blant andre professor i sosialøkonomi, Fritz C. Holte. Han vil ha vekk hele EØS-avtalen. Hans nye bok har tittelen «En annen verden er mulig». Undertittelen utdyper at det faktisk ikke er lite han sikter mot «Et alternativ til internasjonal markedsliberalisme». Kort sagt: Sett bremsene på hele globaliseringsprosessen!

Ønsketenkning? Tja. Selv om Holte i høyeste grad har tro på at alternativer finnes – og for så vidt argumenteter godt nok for dette – utdyper han det fenomenet jeg innledningsvis og en smule ironisk kaller «folk flest» såpass grundig at det nesten er rart han har noe igjen av troen på en annen virkelighet. Han kaller fenomenet den «konvensjonelle visdom», altså allment aksepterte sannheter. Han henter til og med hjelp hos Paul Krugman, en av USAs fremste økonomer. Krugman hevder at de viktigste økonomiske sannheter har vekslet meget sterk blant økonomiske eksperter de siste hundre år og at det underforstått finnes flere alternativer.

Sterkere importvern

Her er uansett seks av de hovedpunkt Holte foreslår i det han kaller «Det alternative systemet»:

1. Norge går ut av EØS.

2. Norge er ikke lenger forpliktet til å OECDs kapitalkoder.

3. Det kreves lisenser fra norske myndigheter både for overføring av kapital fra Norge til utlandet og for overføringer fra utlandet til Norge.

4. Norske myndigheter sørger for at de kan styre de valutakurser som forteller hvor mye den norske krona er verdt i forhold til utenlandske penger.

5. Norge bruker toll på handel med industrivarer. Samme toll-sats brukes for alle varer og alle land, og både på import og eksport.

6. Norge bruker kvantitative restriksjoner for å styre importen av landbruksprodukter og importen av tjenester.

Boka hans er lagt opp sånn at den begrunner hvert av hovedpunktene relativt skikkelig, men plasshensyn begrenser sterk hva man kan få med i en kort avisartikkel. I tillegg foreslår han flere tiltak internasjonalt, blant annet at landene gjennom samarbeid forsøker å endre rammebetingelsene for på den måten stanse det han kaller «kappløpet mot bunnen.» Dessuten en ny internasjonal valuta av den typen John M. Keynes foreslo under Bretton Woods-konferansen i 1943. Som vi ser, så er Holtes forslag gjennomgående basert på en slags retrett tilbake til gamle forslag og til dels velprøvde metoder. Likevel vil det være helt galt å avfeie disse tiltakene bare med at de er gamle og velkjente. Regulering og styring vil alltid være alternativet til anarki. Grensesetting alternativet til grenseløshet. Kontroll er og blir alternativet til frihandel. Spørsmålet er med andre ord om utviklingen er kommet så langt at bremsene må settes på. Den nye utvidelsen av EU tyder ikke akkurat på dét og heller ikke at «folk flest» her til lands er av en slik oppfatning. Tvert imot viser de siste meningsmålingene at flertallet er på glid mot et ja for norsk EU-medlemskap.

For mye teori

Det er ikke det samme som at Holte ikke kan ha rett. Ingen av oss kan med sikkerhet si hva som er riktig politikk på lang sikt. Det eneste vi vet er at «i det lange løp er vi alle døde», for å si det med Keynes. Men vi har lov til å tro og anta ut fra hva vi vet. La oss eksempelvis se på punkt 6 i Holtes forslag, restriksjoner som i en viss utstrekning allerede er i virksomhet og som derfor må forstås slik at Holte vil ha ytterligere innstramming på importen av landbruksprodukter. Det ville øyeblikkelig utløse ny straffetoll på laks til EU og dessuten forverre omsetningen av pelagisk fisk dramatisk. Kompensasjon for frafallet av markedsadgang for de nye EU-landene innen østblokken er et av hovedpunktene i de nye EØS-forhandlingene. En gjennomføring av Holtes forslag etter punkt 6 ville øyeblikkelig skape enorme problemer for landets nest største næring. Det virker ikke som om Holte går inn i slike viktige detaljer. Det burde han. EØS-forhandlingene kan bli meget tøffe, og snart kommer en ny EU-debatt enten vi vil eller ikke. Den bør bli bedre enn de to forrige.