Møte 1

HOVEDKRAVET TIL STYRINGSMULIGHETENE

I Norge og i mange andre industriland - kanskje alle - er det i dag massearbeidsløshet, et brutalt arbeidsliv, meget skjev fordeling av inntekter og velferd, og alvorlige miljøproblemer. I land som har bygd opp en velferdsstat, svekkes den.

La oss, selv om det er helt urealistisk, et øyeblikk forutsette at all innflytelse myndighetene og fagforeningene har på samfunnsøkonomien blir avviklet. Vil i så fall markedskreftene, dvs. samspillet mellom tilbud og etterspørsel, sørge for at de problemene er nevnt foran forsvinner eller blir sterkt redusert? Med et mulig unntak er svaret nei.

Det mulige unntaket er massearbeidsløsheten. Hvis det ikke fins noen offentlige tiltak for de arbeidsløse, vil mange bli tvunget til å arbeids for en svært lav lønn og under brutale arbeidsvilkår. Det vil redusere den "normale" arbeidsløsheten så mye at det kanskje ikke lenger vil være rimelig å kalle den massearbeidsløshet. Men markedskreftene vil føre til en veksling mellom gode og dårlige konjunkturer, dvs. mellom perioder der samlet etterspørsel etter produkter er høy, og perioder der den er lav. Når det er dårlige konjunkturer vil mange oppleve at det ikke vil være mulig å få arbeid selv om de er villige til å akseptere svært dårlige vilkår.

Både erfaringer og økonomisk teori gir grunnlag for å hevde følgende: Hvis det ikke fins fagforeninger og myndighetene er passive, vil arbeidslivet bli brutalt og fordelingen svært skjev, Det vil ikke fins offentlige velferdstiltak av de typene vi har i Norge. Det vil ikke fins myndigheter som sørger for at bedrifter som forurenser, betaler de nåværende og framtidige kostnadene for samfunnet av forurensningene. Bl.a. derfor vil utviklingen ikke bli økologisk bærekraftig.

Vi kan derfor konkludere med at hvis de problemene som er nevnt foran skal forsvinne eller bli sterkt redusert, må det være noen som sørger for at dette skjer. Diss "noen" kan vanskelig være andre enn myndighetene og fagforeningene.

Det virker derfor rimelig å stille følgende krav til det økonomiske systemet, dvs. til organiseringen av den økonomiske virksomheten:

Dette kravet vil noen ganger bli kalt Hovedkravet til myndighetenes muligheter for samfunnsøkonomisk styring. Men navnet forkortes vanligvis til Hovedkravet til styringsmulighetene.

Bl.a. uttrykkene "høy", "meget skjev" og "uakseptable" gjør at kravet er upresist. Men i de sammenhengene det brukes i denne studiesirkelen, er det ikke nødvendig å gjøre det mer presist.

I det følgende forutsettes det at forholdene i de samfunnene som drøftes, kan kalles tilfredsstillende bare hvis Hovedkravet til styringsmulighetene er tilfredsstilt. En annen sak, som ikke vil bli drøftet her, er at forholdene kan være utilfredsstillende selv om dette kravet er tilfredsstilt.

STYRING AV INDUSTRISAMFUNNET

Spørsmål:

1.1 Hva menes med "Hovedkravet til styringsmulighetene"?

1.2 Hva mener Holte med "Industrisamfunnet"?

Merknad A

På dette møtet fortsettes det at det forsatt skal være frihandel og fri flyt av kapital i Industrisamfunnet.

Merknad B

I det følgende drøftes to alternativer for å prøve å styre Industrisamfunnet. Det ene består i at all styringsmyndighet overføres til en regjering for dette samfunnet. Det andre i at styringsmyndigheten deles mellom nasjonale myndigheter og en regjering for Industrisamfunnet.

Det alternativet som består i å overføre all styringsmyndighet til en regjering for Industrisamfunnet, er svært urealistisk. Når det likevel skal drøftes i studiesirkelen, skyldes dette følgende: Gjennom den drøftingen fåes på en enkel måte belyst visse forhold som er av betydning for begge alternativene. Den innsikten som oppnås ved dette, er nyttig hvis en ønsker å kunne drøfte på en oversiktlig måte det andre alternativet, dvs. det alternativet som består i å dele styringsmyndigheten mellom nasjonale og internasjonale organer.

Spørsmål

1.3 Hva er et heterogent samfunn?

Redegjør:

1.4 Hvorfor kan det i enkelte sammenhenger være hensiktsmessig å snakke om "Industrisamfunnet".

1.5 Holte peker på to forhold som taler mot at en regjering for Industrisamfunnet vil kunne styre dette samfunnet på en tilfredsstillende måte. Hvilke forhold er det?

Drøft:

1.6 Gi konkrete eksempler på at Industrisamfunnet er heterogent.

1.7 Gi konkrete eksempler på at det i Industrisamfunnet er stor avstand både kulturelt og sosialt mellom en regjering for dette samfunnet og mange av dem som bor i det.

1.8 Holte konkluderer med at heterogenitet og stor avstand mellom de styrende og de som blir styrt, vil gjøre det umulig for en regjering for Industrisamfunnet å få tilfredsstillende styring over dette samfunnet. Kan dere peke på andre forhold som støtter denne konklusjonen?

Drøft

1.9 Vi kan nok forestille oss at all beslutningsmyndighet som nasjonale regjeringer har nå, kan bli overført til en regjering for Industrisamfunnet. I boka si skriver imidlertid Holte at han er sikker på at dette ikke kommer til å skje i overskuelig framtid.

Er dere enig i Holtes vurdering? Begrunn svaret.

1.10 Forutsett at noe beslutningsmyndighet overføres fra nasjonale myndigheter til en regjering for Industrisamfunnet, og at nasjonale myndigheter beholder noe beslutningsmyndighet. Er dere enig med Holte i at under slike forhold kan en ikke få tilfredsstillende styring i Industrisamfunnet? Begrunn svaret. (Tips: Les. s. 81 - 82 i Holtes bok).

Merknad C

Dette er et hovedpoeng i Holtes bok: Store samfunn vil være heterogene, og i slike samfunn vil det være stor avstand mellom de som forsøker å styre, og de som forsøkes styrt. Bl.a. derfor kan en ikke få tilfredsstillende styring i store samfunn. Det kan en derimot få i et "lite" samfunn hvis dets kontakt med andre samfunn organiseres på en hensiktsmessig måte.

Et "lite" samfunn kan være et bestemt land, men behøver ikke være det. Et "lite" samfunn kan nemlig også være en del av et stort land, eller en region som består av en liten gruppe av små land. Når en skal ta standpunkt til hvordan industrilandenes økonomi bør organiseres, kan en ta hensyn til Holtes begrunnelse for at styrbarhet krever små samfunn selv om en ikke ønsker om å bevare nasjonalstatene. På den andre siden: Av grunner som Holte ikke beskjeftiger seg med, går mange inn for å bevare sin nasjonalstat. Disse kan i Holtes begrunnelse for små samfunn finne et tilleggsargument for at deres land bør bevares som en selvstendig enhet i stedet for å slutte seg sammen med andre land til et stort samfunn.

Drøft

1.11 Er dere uenige i noe av det som sies i Merknad C? Vil dere tilføye noe til denne merknaden?

STYRING AV VERDENSSAMFUNNET

Drøft

1.12 Noen mener at verdens problemer kan og bør løses ved å overføre styringsmyndighet til FN. Drøft denne oppfatningen.