Merknad A
På dette møtet fortsettes det at det forsatt skal være frihandel og fri flyt av kapital i Industrisamfunnet.
Merknad B
I likhet med Industrisamfunnet består EU av mange land. Og i likhet med i Industrisamfunnet er det i EU:
- Frihandel og fri flyt av kapital mellom landene
- Mye handel og omfattende kapitaloverføringer
- Store økonomiske og sosiale forskjeller mellom landene
Likhetene mellom Industrisamfunnet og EU gjør det rimelig å
og å
Dette vil bli gjort i det følgende.
Drøft:
2.1 Holte peker på to forhold som taler mot at en regjering for Industrisamfunnet vil kunne styre dette samfunnet på en tilfredsstillende måte (Jf forrige møte). Hvilke forhold er det? Fins de samme forholdene i EU-samfunnet? Taler dette i så fall for at en regjering for EU-samfunnet ikke vil kunne styre EU-samfunnet på en tilfredsstillende måte?
2.2 Er det sannsynlig at all offentlig beslutningsmyndighet i EU-samfunnet vil bli overført til en EU-regjering?
2.3: På forrige møte bli dette drøftet: Sett at noe beslutningsmyndighet overføres fra nasjonale myndigheter til en regjering for Industrisamfunnet. Det kan argumenteres for at med en slik deling av beslutningsmyndigheten kan en ikke få tilfredsstillende styring av Industrisamfunnet.
Kan det på tilsvarende måte argumenteres for at med en tilsvarende deling av beslutningsmyndigheten i EU-samfunnet kam em ikke få tilfredsstillende styring av EU-samfunnet?
Merknad C
Det som er drøftet foran, er ikke om EU-organene er uten innflytelse på det som skjer i EU. De har en betydelig innflytelse på en rekke forhold, noe bl.a. Norge har fått merke gjennom de direktivene Norge er blitt pålagt fordi Norge er knyttet til EU gjenom EØS-avtalen.
Det som er blitt drøftet, er om EU-organene kan sørge for at Hovekravet til styringsmulighetene tilfredstilles.
ET ARGUMENT I EU-DEBATTEN: NORGE MÅ FÅ VÆRE MED PÅ STYRINGEN AV EU
Merknad D
Et av argumentene for norsk EU-medlemskap er at det er viktig for Norge å være med på styringen av EU. Hvor tungtveiende dette argumentet er, avhenger bl.a. av EU-organenes styringsevne. Argumentet vil svekkes hvis det kan argumenteres på en overbevisende måte for at i EU-samfunnet kan ikke Hovedkravet til til styringsmulighetene tilfredsstilles.
Drøft
2.4 Er dere enige i det som sies i Merknad D? Er det som sies der viktig? Ønsker dere å tilføye noe til merknaden?
2.5 Sett at dere mener at Hovedkravet til til styringsmulighetene ikke kan tilfredsilles i EU. Mener dere at argumentene for norsk medlemskap i EU er så sterke at det likevel vil være en fordel for Norge å bli medlem? Hvilke argumenter for medlemsskap er det i så fall dere legger avgjørende vekt på ?
Merknad E
Holte har sendt et brev til Ja til EU der han har bedt om kommentarer til hans drøfting av Hovedkravet til til styringsmulighetene . (Klikk her for å se brevet) Et eventuelt svar på brevet vil bli tatt med i grunnlaget til Møte 2, dvs. dette møtet, så snart svaret foreligger.
IDEEN OM EUROPAS FORENEDE STATER
Merknad F
Noen mener at et utvidet EU bør utvikles til et samfunn det er rimelig å kalle "Europas forenede stater". De tenker seg at dette samfunnet skal være organisert slik USA er, dvs. være et samfunn der sentrale organer bestemmer det meste og det viktigste, mens de enkelte statene likevel har noe beslutningsmyndighet. Det argumenteres iblant med at når dette går bra i USA, er det grunn til å mene at det vil gå bra i Europa.
Ikke alle er enige i at det som skjer i USA er god reklame for denne ideen. Men det skal vi la ligge her. I stedet skal det pekes på at det kan argumenteres slik:
Drøft
2.6 Er dere enige i det som sies i Merknad F? Ønsker dere å tilføye noe til merknaden?
