Jeg har gitt ut ei bok som heter En annen verden er mulig - Et alternativ til internasjonal markedsliberalisme.

I Romerikes Blad for 3. januar kommenterer Steinar Brox noe av boka. Som han skriver, er det begrenset hva han kan få med i én artikkel. La meg derfor supplere han på noen viktige punkter.

Jeg starter boka med å peke på følgende: I Norge har vi nå massearbeidsledighet, et brutalt arbeidsliv for mange, skjev fordeling, forvitring av velferdsstaten og en utvikling som ikke er økologisk bærekraftig. Dette kaller jeg Problemene.

Deretter argumenterer jeg slik: Det er umulig å bli kvitt Problemene så lenge vi har det nåværende økonomiske systemet. Vi kan nemlig ikke bli kvitt dem mens vi har store innslag av frihandel og fri flyt av kapital, og det har vi nå.

Så legger jeg fram et konkret alternativ til det systemet vi har i dag. Jeg argumenterer for følgende: Overgang til det systemet jeg foreslår, vil gi tilbake til norske myndigheter mye av den styringsevnen de har mistet de siste tiårene. Dette vil gjøre det mulig for dem å bekjempe Problemene på en effektiv måte.

Jeg argumenterer også for at vi ikke kan bekjempe Problemene effektivt ved å overføre styringsmyndighet til internasjonale organer.

Brox er hovedsakelig opptatt av virkningene på kort sikt av å si opp EØS-avtalen. Jeg er enig med han i at før vi bestemmer oss for å gå over til det systemet jeg foreslår, bør vi drøfte virkningene i første omgang både av å si opp EØS-avtalen og av å gjøre andre ting vi må gjøre for å få etablert det systemet. I boka har jeg konsentrert meg om hvorvidt systemet vil fungere tilfredsstillende etter at eventuelle overgangsproblemer er blitt overvunnet. Det gjør boka ryddigere.

Men som nevnt bør vi også drøfte overgangsproblemene. Bl.a. derfor synes jeg Brox gir et nyttig bidrag til samfunnsdebatten ved å rette søkelyset mot virkninger av å si opp EØS-avtalen.