Vidar Ringstads har et innlegg i Dagens Næringsliv 8. januar om min bok En annen verden er mulig - Et alternativ til internasjonal markedsliberalisme. Den største svakheten ved innlegget er at han lar være å si noe om de delene av boka som antakelig de fleste lesere vil anse som de viktigste.

Referat av boka

Situasjonen: I Norge har vi nå massearbeidsledighet, et brutalt arbeidsliv for mange, skjev fordeling, forvitring av velferdsstaten og en utvikling som ikke er økologisk bærekraftig. Dette kaller jeg Problemene.

Årsakene: Det er umulig å bli kvitt Problemene så lenge vi har store innslag av frihandel og fri flyt av kapital. Her er årsakene:

Frihandelen gjør at dårlig konkurranseevne vil skape alvorlige problemer for oss. Den frie flyten skaper muligheter for kapitalflukt, og også kapitalflukt vil skape alvorlige problemer for oss. Derfor er det meget høyt prioriterte politiske mål å unngå dårlig konkurranseevne og kapitalflukt. Fordi disse målene er prioriterte, blir det lite spillerom for å kunne gjøre noe som reduserer Problemene.

Mange lesere av Dagens Næringsliv vil antakelig akseptere store deler av denne analysen. De vil f. eks ha registrert at mens partier når de er i opposisjon kritiserer myndighetene for å gjøre for lite for å bekjempe arbeidsløshet og bevare velferdstiltak. Men hvis får muligheter for å bestemme politikken klarer de ikke å gjøre det bedre.

Alternativet: Et konkret alternativ for omorganisering av utenriksøkonomien beskrives. Hovedpunkter er kontroll med kapitaloverføringene til og fra utlandet og endringer som gjør det mulig å styre valutakursene.

Virkningene: Den foreslåtte omorganiseringen vil redusere frykten for dårlig konkurranseevne og kapitalflukt, og derfor gi tilbake til norske myndigheter mye av den styringsevnen de har mistet de siste tiårene. Det vil gjøre det mulig for dem å bekjempe Problemene på en effektiv måte uten at dette verken må føre til lav utenrikshandel eller til et stort byråkrati.

Annet: Jeg argumenterer for at vi ikke kan unngå Problemene ved å overføre styringsmyndighet til internasjonale organer. Jeg sier også en del om eventuelle endringer i andre industrilands organisering av sin utenriksøkonomi.

Ringstad

Ringstad nevner lite av det jeg har pekt på foran, men skriver mye om forhold jeg har valgt å la være å drøfte. Eksempel: Han skriver en hel del on Norges forhold til u-landenes selv om jeg i boka peker på at jeg i den bare drøfter hvordan Norge innretter seg i forhold til andre industriland.

Ringstad ser ut til å mene at fordi forholdene er bedre i Norge enn i andre land, bør vi akseptere at vi ikke klarer å bli kvitt Problemene. Jeg er uenig. Selv om Norge er et godt land å bo i for de fleste, har store grupper det vanskelig fordi de rammes av Problemene. Det bør vi gjøre noe med!