Fritz C. Holte
Mine viktigste bidrag i systemdebatten det siste året er en bok og to artikler. I dette notatet gjør jeg rede for én mulighet for hvordan "den som leser boka og artiklene på egen hånd" kan bli kjent med og bruke disse bidragene. Men forslagene mine kan også være av interesse for studiesirkler.
Jeg foreslår:
Selv om boka ble skrevet før artiklene foreslår jeg at du før du leser mer av boka leser artikkelen Fritz C. Holte: Innlegg på ESF 2008. Den gir nemlig en kortere og derfor mer oversiktlig redegjøring enn boka for visse deler av det som står i boka.
Når du leser den artikkelen bør du bør du hvert fall feste deg ved det som står i disse avsnittene:
Noen viktige spørsmål
Formålet med mitt innlegg på dette seminaret
Grunner og dypere grunner for at de fem problemene ikke kan reduseres
Tilbake til start
Kapittel 2 er et meget viktig kapittel og bør derfor leses grundig.
I kapittel 3 bør du legge mest vekt på avnittet "Mer om arbeidsløsheten". Vurder om du er enig i min argumentasjon for at arbeidsløsheten er et alvorlig problem også i Norge. Bruk også noe tid på det jeg skriver om omstillingsledigheten.
Den viktigste konklusjonen i kapitlene 2 og 3 er denne: Under "det systemet som i boka kalles det nåværende systemet" er det umulig for norske myndigheter å sørge for en varig reduksjon av arbeidsløsheten i Norge.
Konklusjonen er avledet av disse forutsetningene:.
Det er fri flyt av kapital, industrivarer og noen typer av tjenester mellom Norge og utlandet.
Den frie flyten fører til at Norge er med både i en konkurranse om å være attraktiv for investeringer i næringsliv og i en konkurranse om konkurranseevnen.
For hver av de to konkurransene gjelder dette: For å unngå at Norge blir en taper i den konkurransen må Norge oppfylle de sju rammebetingelse-kravene.
Hvis Norge blir en taper i minst en av de to konkurransene, vil Norge hvert år miste mange arbeidsplasser.
Norge må unngå å miste mange arbeidsplasser hvert år.
Syns du at minst en av disse forutsetningene er uholdbar, og at "den viktigste konklusjonen" av den grunn må forkastes?
Er du enig i dette: For å svare ja på spørsmålet foran bør det ikke være nok for deg å kunne peke på at det er forskjeller mellom forholdene i praksis og det som forutsettes i kapitlene 3-5. Du bør også ha en begrunnelse for at disse forskjellene er betydningsfulle nok til at det er feil å hevde følgende: Under det nåværende økonomiske systemet er det umulig for myndighetene å sørge for en varig reduksjon av de fem problemene.
Kapitel 4 er et viktig kapittel og bør derfor leses grundig. Det gjelder ikke minst avsnittet "Hva menes med en overgang til ASN?"
Antakelig er noen av dere som leser denne boka ikke på hjemmebane når devalueringer drøftes. Hvis du er en av disse vil jeg likevel anbefale deg å gjøre et alvorlig forsøk på å forstå avsnittene "Devalueringer" og "Kan Norge devaluere på en måte som ikke fører til raskere prisstigning i Norge enn i andre land?".
Kapittel 5 heter "Kan det tenkes at Norge får et system som ligner på ASN?". Svaret på dette spørsmålet er avgjørende for vilken praktisk betydning det har å interessere seg for ASN. Derfor bør du lese kapittel 5.
Hvis jeg skal råde deg å bruke forholdsvis lite tid på noe i kapittel 6, bør det være avsnittet "Mye mer byråkrati".
Påstanden om at "mindre markedsliberalsime må føre til mer byråkrati" brukes av markedsliberalistene. Ved å lese "Mye mer byråkrati" blir du kjent med at det kan argumenteres mot denne påstanden. Men redegjøringen for hvordan mye byråkrati unngås i ASN trenger du ikke sette deg godt inn i.
Kapitel 7 er et viktig kapittel og bør derfor leses grundig.
Du kan nøye deg med en rask gjennomlesning av kapittel 8.
Kapittel 9 er viktig. Er å ha lest avsnittet "Virkninger på det globale miljøet av om industrisamfunnet går over til ASI" bør du lese tilleggene E og F. Der står det nemlig mer om miljøproblemene.
Du har allerede lest tillegg E og F. Jeg synes at du også bør lese tilleggene A og B. Forøvrig kan du se raskt på de andre tilleggene og vurdere hvilke som ser ut til å være av interesse for deg.
Det viktigste i den er:
"Systemet før krisa" er sårbart. Etter krisa bør derfor ikke industrisamfunnet gå tilbake til det systemet. For å unngå dette, må vi få en debatt om hva som bør være "systemet etter krisa".
Men dette er også viktig:
I ASI er kapitaloverføringer mellom industrilandene forbudt. Forbudet fører til at hvert industriland har et kapitalmarked som er uavhengig av kapitalmarkedene i andre industriland.
Uavhengigheten har disse fordelene. "Avvikler bånd mellom industrilandene som bidrar til krisesmitte", "skaper muligheter for en bedre velferdsstat", "styrker demokratiet" og "skaper muligheter for varig reduksjon av de fem problemene".
I ASI kan myndighetene sørge for at innbyggerne får bestemme hvordan "ønsket om vern mot krisesmitte" og "ønsket om å utnytte fordelene ved internasjonal arbeidsdeling" skal veies mot hverandre.
I "systemet før krisa" kan ikke et industrilands myndigheter verne innbyggerne mot krisesmitte.
Partiene skal ha landsmøter til våren, og på de møtene vil hovedtrekkene i deres prinsipp- og arbeidsprogrammer bli bestemt.
Formålet med artikkelen du leser om nå er å bidra til at før landsmøtene avholdes, har dette skjedd: Debatten om "de spørsmålene som reises i artikkelen" er blitt så omfattende at disse spørsmålene blir tatt opp på de rødgrønne partienes landsmøter,
Kanskje ønsker du som nå leser dette notatet at disse spørsmålene skal bli tatt opp på de rødgrønnes landsmøter. I så fall vil jeg oppfordre deg til å gjøre ditt for at "budskapet" i denne artikkelen så raskt som mulig blir kjent for mange. Innlegg i en lokalavis er en god måte å gjøre dette på, men det fins også mange andre måter.