s 4

s 5

I øyeblikket pågår det i overkant av fire millioner små internasjonaliseringsprosjekter i Norge. Kokt torsk byttes ut med sushi, CNN velges i stedet for NRK, sparekronene plasseres på NASDAQ fremfor i Norsk Tipping og en bedriftseier i Ørsta satser på salg til japanere heller enn til ålesundere. Noen av disse prosjektene er offensive, andre et resultat av at man rett og slett gjør det andre gjør. Men hver enkel t nordmann har etter hvert, bevisst eller ubevisst, gjort seg selv til et lite globaliseringseksperiment. Folks liv begrenses i stadig mindre grad av lande-grenser.

Dette skjer fordi resten av verden er blitt mer tilgjengelig. Teknologisk utvikling gjør det enklere for folk flest å kommunisere over avstander. Åpnere markeder har økt tilgangen på varer og tjenester fra resten av verden - valgmulighetene og det øko-nomiske handlingsrommet er blitt større.

Men en ting er at muligheter finnes - noe annet er å ta dem i bruk. Mens teknologisk utvikling år for år mangedobler de kulturelle, økonomiske og politiske valgmulighetene - er det folks evne og vilje til å ta dem i bruk som vil avgjøre hvor raskt globaliseringen skjer. Globaliseringen er først og fremst resultatet av små og store valg gjort av et utall mennesker. De har kastet seg over nye muligheter til å krysse grenser kulturelt, økonomisk og politisk. Mens internasjonale bånd ofte var spesialiserte og forbeholdt eliten, deltar i dag de brede lag i internasjonaliseringen.

Nye muligheter for folk flest

Før den første sjokkbølgen etter terrorhandlingene 11.september 2001 hadde lagt seg, fantes det allerede adskillige spådommer om at dette var begynnelsen til slutten på globaliseringen. Enkelte spådde mer nasjonalistiske myndigheter og hevdet at dette var dødsstøtet for troen på en liberalisert og globalisert markedsøkonomi.

Dette har allerede vist seg å være feil. Ved WTOs toppmøte i Doha oppnådde man enighet om å videreføre prosessen for å liberalisere verdens-handelen. Viljen til internasjonalt samarbeide på den politiske arena har om noe blitt større etter den 11.september. Blant folk flest har begivenhetene ført til

s 6

s 7

økt oppmerksomhet omkring internasjonale forhold og få rop om tilbaketrekning fra verden.

Selv om det finnes folkelig skepsis til deler av globaliseringen, vil det å stanse utviklingen være utenkelig for de aller fleste. De nye mulighetene til et rikt liv, materielt og kulturelt, har så raskt blitt fanget opp og gjort til en del av våre liv at vi ikke en gang tenker over at de har noe med globalisering å gjøre.

Folks levestandard i store deler av verden er forbedret som følge av globaliseringen av handelen. En undersøkelse gjort ved Harvard University av 117 land mellom 1970 og 1998, viser at land som deltok i den internasjonale frihandelen hadde en vekst som var 3-6 ganger høyere enn i mer proteksjonistiske land. Dette gjelder alle land, uavhengig av om de er utviklingsland eller industriland, selv om effekten er enda større for utviklingsland enn for industriland. Videre utvikling av en åpen verdenshandel, uten diskriminering og hinder, er en klar forutsetning for å videreføre velstandsveksten.

Næringslivet internasjonaliseres

Forbrukere med et globalt perspektiv krever at nær- ingslivet må tenke globalt. Kundene vurderer lokale produsenter opp mot utenlandske og stiller i stadig større grad de samme og strengere krav overalt i verden. For næringslivet innebærer dette større konkurranse for å henge med. Kravstore kunder har gjort verdensmarkedet til hjemmemarkedet for stadig flere virksomheter.

Utviklingen i kapitalmarkedet trekker i samme retning. Folk har mulighet til å tenke mer inter- nasjonalt i sine plasseringer. Sparepengene kan plasseres på Oslo Børs eller på NASDAQ, i norske eller sveitsiskestatsobligasjoner. Spredningen av kapitalen på flere hender har ført til fremveksten av en profesjonell forvalterindustri. Derfor er avkastning i stadig større grad det dominerende plasserings- kriterium. Hvor investeringene finner sted er mindre viktig. Enorme beløp krysser landegrenser hver dag i jakten på forskjeller i avkastning, og også investorene vurderer næringslivets dyktighet ut fra internasjonale krav.

s 8

Resultatet er at det etterhvert blir vanskelig å definere hva som egentlig er et utenlandsk selskap og hva som er et norsk selskap: Er det markedet der man har sine kunder som avgjør? Er det produksjonssted som avgjør? Er det eierskap som avgjør? Eller er det stedet hvor aksjen omsettes som avgjør? Kanskje er det ikke så viktig: Realiteten er at næringslivet er i ferd med å bli stadig mer internasjonalt langs alle disse aksene.

Næringslivets muligheter

Stadig mer kravstore kunder og investorer har ført til en mer utfordrende hverdag for mange virksomheter. Men globaliseringen har også bydd på helt nye muligheter.

Økt internasjonal konkurranse gjør at gode bedrifter med gode produkter enklere når frem til kunder verden over. Muligheten til å henvende seg til nisjer på verdensmarkedet, gjør det mulig å skape store suksessfulle bedrifter som aldri ville ha markeds- grunnlag i et lite land alene.

Man har også fått muligheten til å bruke hele verden som produksjonssted. Bedrifter inngår kontrakter med leverandører verden over eller oppretter selv virk- somhet i andre land. Som brukere av kapitalmarkedet tar næringslivet med seg kapitalen verden rundt. Totalt sett er resultatet av globaliseringen et marked hvor forskjellen på suksess og fiasko blir større. Og det som avgjør er evnen til å levere, ikke hvor du kommer fra.

Politikken internasjonaliseres

'Når noe hender på Manhattan vet vi det like fort i Norge som på Long Island. Men et mer vesentlig tegn på at verden blir mindre er at når noe hender på Manhattan så kan vi kjenne oss like berørt av det i Norge som på Long Island. Omverdenen har for mange blitt like mye en del av den nære virkeligheten som det lokale. Dette har konsekvenser for det politiske systemet. Nasjonale politikere betjener innbyggere som i vesentlig grad forholder seg til resten av verden. Samtidig vurderes myndighetenes evne til å levere i stadig større grad opp mot hva som skjer i andre land. Også myndighetene har havnet i en mer intensiv

s 9

s 10

konkurransesituasjon: Innbyggere og næringsliv stiller mer komplekse krav, samtidig som de øker forventnin- gene. Fordi innbyggernes horisont er internasjonal må også myndighetene i økende grad operere internasjonalt.

Myndigheter har til alle tider måttet forholde seg til omverdenen. Forskjellen er at mens utenriks- og handelspolitikk pleide å være et avgrenset område, berøres stort sett alle politikkområder av globaliser- ingen. Tenk for eksempel på helsepolitikken: Leger og sykepleiere hentes fra alle deler av verden. Vi sender pasienter til utenlandske sykehus og legemiddel- politikken berører stort sett produkter produsert i utlandet.

Nye politiske muligheter

Det er en utbredt oppfatning at globaliseringen har gjort det politiske handlingsrommet mindre. Er det sant?

Når myndigheter hevder å ha fått redusert sitt handlingsrom er det delvis fordi verden har endret seg, men først og fremst fordi befolkningen har endret seg. Reduksjonen i deler av politikernes styrings- muligheter har funnet sted med viten og vilje, fordi folk ikke er villige til å betale prisen for høye grenser, i form av redusert levestandard og inngrep i privat frihet. Man sto overfor et valg: Å delta i globale markeder eller å bevare muligheten til å detaljstyre. Folk har i praksis valgt markedet.

På vesentlige områder har dessuten det politiske handlingsrommet blitt større. Mens internasjonale økonomiske tvister tradisjonelt ble "løst" gjennom den sterkes rett, har etableringen av multinasjonale samarbeidsavtaler og spilleregler økt mulighetene til å vinne frem politisk, særlig for små land. Samtidig har økende gjensidig avhengighet internasjonalt gitt en økt forståelse av felles interesser på tvers av grensene. Derfor har villigheten til å inngå samarbeid om mer effektiv løsning av myndighetsoppgaver på et mellomstatlig og overnasjonalt nivå økt. Samarbeidet i EU er for eksempel et resultat av dette. Man kan si at på mange områder hvor det i en globalisert verden er større behov for politisk handlingsrom, så har også handlingsrommet blitt større.