Side 20

Side 21

Om det er et land som virkelig rider høyt på globaliser- ingsbølgen, så må det være Norge. I året hvor globaliseringsprotestene skjøt fart var Norge i følge FN det beste land i verden å bo i. Og vi hadde verdens 3. høyeste levestandard målt i BNP. Norge er ikke bare et lite land som gjør det bra, men spiller også en rolle i verden. Eller som Jan Erik Hansen i Aftenposten svarer på spørsmål fra LA Times: "Norway is a very small country - something we don't recognize and we don't have to when we occupy a fair number of important international positions". I følge konsulentselskapet AT Kearney er Norge det 9. mest globaliserte land i verden.

Norge har klatret til denne posisjonen i en periode hvor verden har vært preget av hurtigere globalisering og økonomisk integrasjon enn noen gang tidligere. Visste man ikke bedre kunne man tro at Norge til fulle har behersket og utnyttet de nye muligheter som har åpnet seg i en globalisert verden. Er det slik? Svaret er ikke utelukkende positivt. Både nordmenn og utlendinger peker som regel til oljen når de skal forklare hvordan det kan ha seg at Norge har blitt et slikt velstående land. Med andre ord, selv om Norges misunnelsesverdig økonomiske posisjon til dels skyldes dyktighet og hardt arbeide, skyldes den også en god porsjon flaks.

Dette bekreftes av internasjonale sammenligninger av konkurranseevne. Norge gjør det bedre økonomisk i forhold til andre land, enn hva konkurranseevnen tilsier. Dette er særlig tilfelle dersom vi ser på den langsiktige konkurranseevnen, som avhenger mindre av makroøkonomiske forhold og mer av nærings- struktur og det miljø den enkelte virksomhet opererer i.

En studie utført av World Economic Forum illustrerer dette: Dersom Norges BNP skulle tilsvare det nivå andre land med tilsvarende konkurranseevne har, ville det bety at hver enkelt nordmanns inntekt reduseres med 35% over natten. Blant de 75 land som er med i undersøkelsen er Norge det land som har høyest velstand i forhold til hva konkurranseevnen tilsier. Med andre ord er Norge det land med størst økonomisk fallhøyde. I øyeblikket lever vi langt over det vår evne, dvs. konkurranseevne, tilsier.

Side 22

Gapet mellom det vår produktivitet tilsier at vi kan skape og det vi faktisk skaper kan sies å være et uttrykk for hvor mye flaks vi har. Det er selvsagt ingenting galt i å ha flaks, utenom at flaks kan ta slutt. Dersom vi i mellomtiden ikke har rustet opp den norske økonomiens konkurranseevne til å klare seg uten ekstraordinære oljeinntekter kan Norge miste posisjonen som en av verdens mest suksessrike nasjoner.

En analyse av materialet i studiene viser grunn- leggende svakheter i norsk økonomi og dens evne til å skape vekst på lengre sikt. Det er mange mulige årsaker til dette, men det viktigste spørsmålet er hvorvidt rammebetingelsene i Norge er slik at de oppmuntrer alle deler av økonomien til en systematisk forbedring av egen produktivitet.

NHOs konkurranseevnebarometer understreker det samme poenget: Norges konkurranseevne har år for år sakket akterut i forhold til konkurrentlandene. Barometeret understreker at det spesielt er på to områder at Norge trekker i negativ retning, nemlig skatte- og avgiftstrykket og forskning og innovasjon.

Utfordringene for Norge

Denne tankevekkeren stiller Norge overfor tre store utfordringer:

1) Vi lever over evne

Den første store utfordringen for Norge er å innse at vi over tid ikke vil ha råd til å fortsette å leve over evne - vi må bringe våre evner overens med vårt levesett.

Noen vil hevde at Norge har gjort mer enn de fleste når det gjelder å tenke på fremtiden: De store avsetningene i oljefondet og et sunt makroøkonomisk fundament skulle gjøre Norge godt rustet for å møte en fremtid uten oljen. Dette er nødvendige, men ikke tilstrekkelige forutsetninger. Den store utfordringen for Norge ligger ikke i å samle nok penger på bok, men i å sørge for at man til fulle utnytter de muligheter et åpent verdensmarked gir til å skape større selv- fornyende verdier i Norge, og dermed sikre lønnsomhet og arbeidsplasser over tid.

Side 23

Side 24

Side 25

2) Bedring av konkurransevne tar tid

Den andre store utfordringen er at det tar tid å bedre konkurranseevnen. Venter man til det tvinger seg på er det for sent. I en globalisert økonomi baserer økt produktivitet seg i stadig større grad på oppdatert spisskompetanse. Holder man seg ikke hele tiden blant de fremste kan det være vanskelig å ta igjen forspranget.

Oljesektoren er ikke i seg selv et problem for Norge, slik debatten til tider gir inntrykk av. Tvert imot er den kilden til mange av våre potensielt største konkur- ransefortrinn. Problemet er at den økonomiske handlefriheten skapt av oljeinntektene har tillatt manglende fokus på produktivitetsutviklingen i resten av økonomien. Den har tillatt en ineffektiv offentlig sektor, samt reguleringer og byråkrati som hemmer veksten i privat sektor. Den har tillatt manglende helhet i forsknings- og utdannelsespolitikk og utilstrekkelig satsing på utvikling av lønnsom humankapital. Den har tillatt at utvikling av et konkurransedyktig næringsliv i Norge ikke har stått høyt nok på dagsordenen.

3) Større politisk oppmerksomhet om fremtidens verdiskaping

Politiske beslutninger spiller en stor rolle for utviklingen av vår evne til å konkurrere i den globale økonomien. Den tredje store utfordringen er derfor å vinne plass på den politiske dagsorden for en inngående diskusjon om grunnlaget for norsk verdi- skaping. Det må skapes forståelse for at en slik diskusjon er like vesentlig for å sikre fremtidig norsk velferd som alle de diskusjoner man har om hvordan man kan bruke og fordele dagens velstand. Man må overvinne trangen til ikke å være målrettet og effektive i den næringspolitiske tenkingen, fordi man har nok å ta av til å dekke de løpende utgifter i dag.

Side 26

Mulighetene

Like mye som Norge er stilt overfor store utfordringer byr situasjonen på ekstraordinære muligheter:

1) Er gode men kan bli bedre

Vi er et av verdens aller rikeste land på tross av at konkurransebetingelser og rammeverk for verdiskaping ikke er misunnelsesverdig. Og som påpekt av blant andre Hope-utvalget i desember 2001, har Norge naturgitte betingelser som er misunnelsesverdige. Potensialet for videre vekst er stort, dersom vi kan skape konkurransebetingelser som er på høyde med og helst enda bedre enn de som finnes i våre konkurrent- land. Vi må utnytte enda bedre de muligheter globale markeder gir norsk næringsliv og norske forbrukere.

2) En sterk utgangsposisjon

Norge har også en enestående mulighet til å bedre situasjonen fra en sterk posisjon. Mens mange andre land først går igjennom omstillinger når de er tvunget til det, har Norge fortsatt mulighet til å foreta en omfattende satsning på å utvikle konkurranseevnen. Vi har mulighet til å omfavne de internasjonale mulighetene, uten den midlertidige nedgang i velstand man har sett i mindre heldig stilte land. Norge har muligheten til å gjøre om dagens finansielle styrke til varige konkurransefortrinn gjennom en bevisst politikk.

Dersom Norge evner å utnytte sine enestående muligheter til å sikre verdiskapingen også for frem- tiden, fortjener vi virkelig å toppe den globale ligaen.