Side 37

En global forskningslandsby?

Side 38

Side 39

I en liten, åpen økonomi som den norske må bedrifter og andre hente det meste av kunnskapen utenfor landets grenser. Dette er en nødvendig strategi for å kunne hevde seg i en konkurranse som blir stadig mer global. Det samme gjelder for store land, som f.eks USA.

Uten internasjonalt samarbeid stopper norsk forskning og utvikling

Norge svarer for i underkant av én prosent av verdens samlede kunnskapsproduksjon. Vi er derfor helt av- hengige av å hente inn kunnskap utenfra for å øke verdiskapingen og styrke konkurranseevnen. Dette fordrer sterke nasjonale forskningsmiljøer som er i stand til å hente inn og utnytte relevant kunnskap til utvikling og forsterkelse av nasjonale fortrinn. Dessuten er det påkrevet at man er i stand til å gi noe tilbake, siden man i internasjonalt FoU-samarbeid - som i alt annet samarbeid - må vi være i stand til å gi for å kunne få.

Norske institusjoner og bedrifter finansierte FoU- aktiviteter i utlandet for 2,1 milliarder NOK i 1999. Dette tilsvarte drøye 10 prosent av de samlede norske FoU-investeringene. Finansieringen av FoU-aktiviteter i utlandet fordelte seg slik på de ulike hovedaktørene i Norge:

Side 40

Næringslivet svarer for nærmere to tredjedeler av Norges finansiering av FoU-aktivitet i utlandet. Det er særlig oljeselskapene som kjøper FoU-tjenester i andre land enn Norge. Det offentlige bidraget består i hovedsak i at departementene finansierer FoU- aktiviteter i utlandet.

Norges deltagelse i internasjonalt forsknings- samarbeid er anslått til 2,1 milliarder NOK i 2000. Dette er forskjellig fra finansiering av FoU-aktivitet i utlandet og dreier seg om deltagelse i samarbeids- prosjekter med utenlandske aktører.

Fra 1994 til 2000 har det vært en ørliten vekst i Norges deltagelse i internasjonalt FoU-samarbeid, men dette skyldes at det offentlige, gjennom Norges Forskingsråd og departementene har økt sin deltagelse. Næringslivets deltagelse har gått relativt kraftig tilbake, fra 620 mill. kr. i 1996 til 401 mill. kr. i 2000. Det er altså en tendens i retning av at norsk næringsliv er mindre innstilt på internasjonalt forskningssamarbeid nå enn for noen år siden.

Årsaken til at Norges internasjonale FoU-samarbeid totalt sett har økt i de senere år er deltagelsen i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologi. Det er viktig at Norge engasjerer seg i EUs FoU-programmer og utviklingen er derfor isolert sett velkommen. Likevel gir utviklingen grunn for en viss ettertanke, langs to linjer: Hvordan er det mulig at næringslivets internasjonale forskingssamarbeid er på vei ned når mulighetene for slikt samarbeid synes å bli større? Kan fokuset på EU føre til at man taper av syne betydningen av å samarbeide også med andre deler av verden, især verdens to fremste forsknings- og teknologiland - USA og Japan?

Har vi et virkemiddelapparat som fremmer internasjonalisering i FoU?

Bedrifter i små og åpne økonomier vil i større grad enn bedrifter i større økonomier lokalisere innova- sjonsaktiviteter i utlandet, for å trekke veksler på kunnskapsressursene i andre land. Men, der er store individuelle variasjoner: Bedrifter i Belgia, Sverige og Nederland tenderer i retning av å internasjonalisere sine innovasjonsaktiviteter, mens bedrifter i Finland, Østerrike og Norge i mindre grad gjør dette.

Side 41

Rajneesh Narula ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo har foretatt en undersøkelse av næringslivets inter- nasjonalisering av forskningsaktivteter i disse landene.

Undersøkelsen som har studert bedrifter svarende for 70-80 prosent av norsk næringslivs FoU, gir flere forklaringer på hvorfor norske bedrifter i mindre grad trekker veksler på utenlandske innovasjonspartnere. En årsak er at Norge i større grad enn andre land fører en innadvendt økonomisk politikk. En annen er at Norge opererer med en form for "tekno-nasjonalisme" hvor man legger begrensninger på utenlandske investeringer i Norge, samt hemmer norske investeringer i utlandet. En tredje forklaring er at det norske innovasjonssystemet er sammensatt av næringer og bedrifter som gjennomgående opererer mindre på et internasjonalt plan enn for eksempel virksomheter i Sverige. Dette kan forklares ved at norsk næringsliv i større grad har vært tuftet på utnyttelse av hjemlige naturressurser. Siden det tar tid å endre grunnleggende trekk ved et lands innovasjonssystem og næringsstruktur, så har Norge på en måte blitt "låst inne" i et innovasjonssystem som er mindre inter- nasjonalisert enn i andre land.

Dette bildet er blitt ytterligere sementert som følge av det høye offentlige engasjementet i forsknings- og teknologipolitikken. Offentlig sponsede FoU- institusjoner fokuserer i stor grad på veletablerte bedrifter innenfor tradisjonelle næringer. Det offentlige finansierer 88 prosent av virksomheten ved landets universiteter og 62 prosent av aktivitetene ved norske forskningsinstitutter.

Side 42

Konklusjoner

Mangelen på internasjonal orientering av norsk næringslivs forskningsaktivitet er bekymringsfull på sikt, i den grad den signaliserer en manglende evne og/eller vilje til fornyelse av næringslivets aktivitet. Det er derfor nødvendig å fokusere både på hva man kan gjøre for å oppmuntre til økt forskning, særlig i nye næringer i Norge og til økt internasjonalt forskings- samarbeid. Dette innebærer blant annet at:

* Myndighetene bør bidra til å gjøre norske bedrifter bedre i stand til å tilegne seg og ta i bruk idéer og teknologi utviklet av eksterne kilder. Dette fordrer satsing på en arbeidsstyrke med internasjonal kvalitet.

* Det er viktig at man supplerer norske kunnskaps- kilder med utenlandske. Dette kan skje ved å oppmuntre til grenseoverskridende idéflyt gjennom mennesker. For å oppnå dette, må det satses mer på forskerutveksling med andre land. Det bør være et krav at forskerutdanningen inkluderer et utenlandsopphold. Det må satses på å få flere forskere til Norge. Det bør være et mål at flest mulig studenter på høyere nivå har et utenlandsopphold som del av utdanningen.

* Det må oppmuntres til norske bedrifters samarbeid med utenlandske FoU-miljøer. Dette betyr at myndighetenes FoU-støtte til norske bedrifter også må kunne gå til samarbeid med utenlandske forskningsinstitusjoner, og ikke bare norske.

* Myndighetene bør bidra til å redusere risikoen for små og mellomstore bedrifter til å engasjere seg internasjonalt.