Side 12

Side 13

Samtidig som globaliseringen byr på mange nye muligheter, fører den også til økt fokus på en rekke utfordringer. Noen av disse utfordringen er nye, andre har eksistert i lang tid, men har blitt satt på dags- ordenen av økende kunnskap og kontakt over grensene.

Globaliseringen har satt vår moral på prøve, fordi den gjør det vanskeligere å ignorere problemer og urett, med den begrunnelse at det tar plass utenfor våre egne landegrenser. Det er særlig fire hoved- utfordringer som peker seg ut:

1) Sikre deltagelse i globaliseringens muligheter for flere

Fremdeles lever en stor andel av verdens befolkning i fattigdom. Selv om andelen fattige i verden har gått ned i løpet av de siste 20 årene har alt for mange mennesker ikke fått tatt del i velstandsøkningen. Dette gjelder spesielt det afrikanske kontinentet. Forskjellene er enorme regioner og land imellom.

Særlig innbyggere i de land som har minst fra før tjener på liberaliseringen av verdens markeder. Utviklingslandenes problem er at de ikke får nyte godt av globaliseringen muligheter i tilstrekkelig grad. Handelen på verdensmarkedet er dominert av industrialiserte land som har blokkert markeds- adgangen for fattigere land.

Verdensbanken har anslått at en full liberalisering av varehandelen, særlig innen landbruk og arbeids- kraftintensiv produksjon, vil kunne bidra med en årlig økning på 12.000 milliarder kroner i inntektene til verdens utviklingsland.

I kombinasjon med fortsatt utviklingshjelp og teknologioverføring er økt frihandel den mest

Side 14

realistiske måten å sikre langsiktig og selvhjulpen utvikling på. Arbeidet for en videre liberalisering av verdenshandelen innenfor WTO er avgjørende for verdens fattige. Det vil i følge Verdensbanken innen 2015 kunne løfte ut av fattigdom 300 millioner av dagens 1,1 milliarder fattigste mennesker.

Å sikre deltagelse berører også spørsmålet om folkelig forankring av endringene. Globalisering utfordrer balansen mellom politikk, marked og sam- funn. Nye balansepunkter må finnes. Videreutviklingen av WTO og andre internasjonale institusjoner må ta hensyn til dette, blant annet med hensyn til å bedre mulighetene for demokratisk kontroll.

2) Håndtere omstillingene

Så langt har beskyttelse av næringsinteresser i OECD- landene gjort det vanskelig å foreta endringer som for alvor kunne bidratt til utvikling og økt velstand i verdens fattige land (og i egne land). Produksjons- og eksportsubsidier i OECD landene koster 8 milliarder kroner per dag, mer enn fem ganger all utviklingshjelp som gis.

Økt frihandel med den tredje verden innebærer et behov for omstilling i industrilandene. Utviklingslandenes eksport vil med nødvendighet erstatte en del av den produksjon som foregår i industrialiserte land, særlig innenfor arbeidskraft- intensive områder som landbruk og manuell industri- produksjon.

Utfordringen er å legge en konstruktiv strategi for hvordan man håndterer omstillingene. Jo bedre økonomien er i stand til å fange opp og omskolere dem som gjøres overflødige i enkelte sektorer, jo mindre blir både de privatøkonomiske og de sosiale overgangskostnadene.

Omstillingsbehovet i økonomien er permanent og går videre enn de næringer som i første omgang påvirkes av økt frihandel. En konsekvens av den stadig raskere økonomiske utviklingen som følger med globaliseringen, er at næringslivet vil befinnes seg i permanent endring. Utfordringen er derfor å legge en langsiktig strategi for hvordan man håndterer endringer, først og fremst gjennom arbeidsmarkedet og utdanningssystemet.

Side 15

Side 16

Side 17

3) Bedriftenes samfunnsansvar

Den økte internasjonaliseringen av norsk næringsliv har vært viktig for å skape arbeidsplasser og velferd i det norske samfunnet. På samme måte vil næringslivet gjennom sine etableringer og operasjoner utenlands være en betydelig kilde til lokal verdiskapning og velferdsutvikling - ikke minst i utviklingslandene.

Internasjonaliseringen medfører at norsk næringsliv får stadig nye handelspartnere og at disse som gruppe blir mer heterogene. For næringslivet er det en krevende utfordring å møte disse ulikhetene med respekt og toleranse samtidig som man ivaretar selskapets egne interesser.

Særlig for de bedriftene som etablerer seg i utviklingsland kan overgangen være stor:

Arbeidsmiljøbestemmelser, miljølovgivning, sosiale regler, skatteregler og en rekke andre former for lov- givning er ufullstendige eller vanskelige å forholde seg til. Korrupsjon er ofte utbredt. Virksomhetene kan ikke uten videre gå ut fra at lovgivningen er i samsvar med, eller tar hånd om, det som regnes for å være en etisk forsvarlig forretningspraksis i hjemlandet eller blant kundene. Det kan derfor være nødvendig for virksomheter å trekke opp sine egne retningslinjer for hva som er akseptabel praksis og å definere hva som er bedriftens samfunnsansvar.

Blant konsumenter og investorer stilles det stadig større krav til selskapers forretningspraksis i landene de har aktiviteter. Fordi kunder og investorer kan premiere selskaper som opptrer etisk riktig er ikke det å ta samfunnsansvar nødvendigvis en merkostnad, men bidrar med en ekstra mulighet for selskaper til å posisjonere seg på markedet. Selv om et minstemål er at man overholder menneskerettighetene, er det ikke alltid gitt hva som er riktig opptreden i fremmede samfunn, eller hvor en arbeidsgivers ansvar stopper. NHO har deltatt aktivt i arbeidet med å utarbeide informasjon og verktøy for bedrifter som arbeider med slike spørsmål.

4) Håndtere miljøproblemene

Totaleffekten av globaliseringen for miljøet er usikker. Økt handel har både positive og negative miljømessige konsekvenser.

Side 18

De negative konsekvensene kommer av at de miljømessige kostnadene i liten grad er reflektert når varer og tjenester omsettes på verdensmarkedet. Dermed kan etterspørselen for enkelte varer bli større enn dersom miljøkostnaden ved å produsere og transportere dem var tatt med i bildet. Samtidig bidrar handel til å fremme økonomisk vekst som i seg selv kan føre til at omfanget av miljøskadelig aktivitet øker.

På den annen side er den vesentligste kilde til at handel fremmer vekst at den bidrar til mer effektiv produksjon - med andre ord at det sløses mindre med ressursene. Økt vekst og økt levestandard fører også i seg selv til økt miljøbevissthet og fremmer derfor innføringen av skjerpede miljøkrav. Samtidig er det vanskelig å forestille seg at det ville være mulig å stable på bena et internasjonalt miljøsamarbeid, om ikke det interessefellesskap som er etablert gjennom verdenshandelen var på plass.

Det som er hevet over tvil er at globalisering og økt kunnskap om globale miljøproblemer har økt erkjennelsen av felles interesser i bekjempelse av miljøproblemene. Koordinering er nødvendig fordi bedrifter eller land sjelden setter seg selv i en konkurransemessig ugunstig situasjon på vegne av det globale miljøet. En koordinert innsats må la de miljø- fremmende deler av markedets mekanismer fortsette å virke, samtidig som det settes en kostnad på markedsaktivitet som utfordrer miljøet.